En politikk som virker? Eller en politikk som ”selger”?

Asyl- og innvandringspolitikken er alltid et hett tema i den offentlige debatt. Fremskrittspartiet har gjennom VG gjort det tydelig at de ønsker å sette innvandringsspørsmål høyt på dagsorden frem mot valgkampen neste år. Årsakene til at de gjør det skal ikke jeg ikke jeg spekulere så mye i. Derimot vil jeg ta for meg hva regjeringen faktisk gjør og har gjort samt utfordre Frp på et par temaer.

Asyl- og innvandringspolitikken er alltid et hett tema i den offentlige debatt. Fremskrittspartiet har gjennom VG gjort det tydelig at de ønsker å sette innvandringsspørsmål høyt på dagsorden frem mot valgkampen neste år. Årsakene til at de gjør det skal ikke jeg ikke jeg spekulere så mye i. Derimot vil jeg ta for meg hva regjeringen faktisk gjør og har gjort samt utfordre Frp på et par temaer.

Hva regjeringen gjør

Regjeringen har foretatt en rekke endringer i asyl- og flyktningepolitikken det siste året. Det har vært nødvendig for å sikre at asylinstituttet ikke blir undergravet og for at vi skal ha en kapasitet til å håndtere de som kommer og som har et reelt beskyttelsesgrunnlag. Samtidig har vi fremmet et rekke tiltak for å sikre bedre integrering av dem som får opphold.

Regjeringen har fremmet en rekke tiltak for blant annet å redusere strømmen av såkalte grunnløse asylsøkere, men også andre som ikke har et reelt beskyttelsesbehov:


  • Vi har innført en såkalt 48-timers prosedyre for antatt grunnløse asylsøkere, dvs at saken skal behandles innenfor 48 timer
  • Personer som har fått endelig avslag på asylsøknaden vil ikke lenger ha rett på å bo i mottak etter at de har mottatt varsel om dette
  • Vi har fjernet retten til lommepenger for dem som har fått avslag
  • Regjeringen har foreslått å senke strafferammen for utvisning bla knyttet til familievoldssaker.


Tiltakene som regjeringen har fremmet har virket. Antallet som søker asyl i Norge er kraftig redusert fra ca 16.000 i 2003 til forventet ca 10.000 i 2004. 80 prosent av dem som kommer til Norge fikk i 2003 avslag. Dette viser at regjeringens politikk fungerer.

Men det er viktig å understreke at Norge skal gi opphold til personer som har et reelt behov for beskyttelse og som søker asyl i Norge. Det må det aldri herske tvil om. Samtidig må vi sørge for en best mulig integrering av dem som får opphold i Norge slik at man blir selvforsørget fremfor å leve på offentlige midler. Regjeringen har gjennomført eller fremmet viktige reformer på dette feltet som introduksjonsprogrammet og obligatorisk norskopplæring og en ny handlingsplan mot diskriminering. Dette er tiltak som stiller større krav til den enkelte, men også til samfunnets oppfølging.

De endringer som regjeringen har gjort har vært nødvendige, og vil sikre en verdig behandling av de asylsøkerer og bedre integrering av dem som får bli.

Hvor vil Fremskrittspartiet?

Hva som er hensikten med Fremskrittspartiets siste utspill er jeg mer usikker på, utover det å prøve å tiltrekke seg nye velgere.

I et brev til meg skriver partiformann Carl I Hagen at ”vi har faktisk trodd at Høyre og Frp har noenlunde samme holdning til grunnleggende menneskerettigheter…” Dessverre har vi sett flere tilfeller hvor FrP har distansert seg fra bla den europeiske mennskerettighetskommisjonen, som partiet tidligere har sluttet seg til i Stortinget. I budsjettbehandlingen for 2004 sier bla partiet at: Vi ”ønsker selvfølgelig at Norge må overholde de internasjonale avtaler landet har gitt sin tilslutning til, men vil samtidlig påpeke at Norge faktisk har nasjonal suverenitet over sitt territorium. Det forekommer egentlig noe dristig å gi utlendinger en form for rett til opphold som automatisk kan utløses, ikke minst tatt i betraktning at antallet potensielle asylsøkere i verden kan være på mange hundre millioner mennesker.” Dette er en klar og tydelig forsøk på dobbeltkommunikasjon – hvor man på den ene siden uttrykker respekt for internasjonale lover Norge har sluttet seg til og på den andre siden tar klart avstand fra dem. Jeg vil derfor be FrP avklare om må nå gjennom Jensens utspill foretar en ytterligere distansering fra det synet man stod for tidligere.

I et VG-intervju 17. april med tittelen ”lover råkjør på innvandringspolitikk” uttaler Siv Jensen at ”Stavangerranet som en utenlandsk bande trolig stod bak og terrorcellene som nå blir avslørt rundt i Europa, har åpnet øynene til mange nordmenn.” Her trekker hun en sammenligning mellom norsk innvandringspolitikk og kriminelle bander på en måte som jeg finner ganske urimelig og spekulativ. Selvsagt skal vi ta kriminaliteten på alvor – også blant innvandrere – men det stilen som FrP nå legger opp til er det ikke bare en ytterligere omdreining av retorikken men også i å sette grupper i bås.

Til slutt: I en merknad til regjeringens kulturmelding skriver FrP at man ”ikke er enig i kulturministerens tanker om at våre nye landsmenn kultur også må integreres i vår egen kultur, fordi den norske kulturen har de norske tradisjoner i seg, og det kan være farlig å kludre med våre kulturelle tradisjoner. Det går ikke mange år før våre egne tradisjoner er utvisket, og den norske kulturelle tradisjon blir fremstilt som et samrøre av ulike kulturelle innslag.” Tydeligere kan vel ikke mangel å toleranse og åpenhet uttrykkes?

I motsetning til FrP, ønsker Høyre og regjeringen å føre en politikk som ivaretar våre forpliktelser som et rettsamfunn men som også stiller krav til den enkelte som kommer hit. FrP ønsker tydeligvis å ta nye skritt vekk fra dette synet.