Pengeoverføringer viktigere enn bistand

Verdifull hjelp: Folk i kø ved pengeoverføringskontor på Haiti etter jordskjelvet i januar for to år siden
Foto: PBS NewsHour
Når Christina fra Filippinene sender penger hjem, får niesene gå på skole. Det er nemlig innvandrerne, ikke bistandsorganisasjonene, som står for de største pengeoverføringene til fattige land.
0Shares
Latest posts by Inga Ragnhild Holst (see all)

Mohammad fra Somalia er fortørnet.

– De kritiserer hawala som noe som terrorister driver med. Men hvordan skal jeg ellers sende penger hjem? Det er jo ikke noe banksystem som fungerer.

Dermed oppsummerer Mohammad situasjonen i verden. Det er migrantene som står for den direkte og målrettede bistanden til fattige land. Og de får ingen ære for jobben. Mohammad bruker nemlig ikke penger på reklamekampanjer som viser hvor miserabelt det er i hjemlandet eller på effekten av hjelpen han sender hver måned. Han der opptatt med å jobbe doble vakter i kommunal omsorgsbolig og av å få sønnene på fotballtrening.

Gjør folk små
«Hun trenger din hjelp», har fadderorganisasjonene skrevet i hundrevis av annonser. Så viser de bilder av småjenter som strever med å tre plastposer på små kalde føtter eller en sulten treåring som er forlatt på gaten. Deretter følger bilder av en velfødd hvit person omringet av nysgjerrige små på en tørr slette et sted i Afrika. De presenterer et bilde av verden sør for Kristiansand som fattig og fullstendig ute av stand til å hjelpe seg selv. Men den norske, blonde sjenerøse giveren som betaler 250 kroner per måned løser alle problemer (og her spør jeg ikke en gang hvor mye av den summen som går til administrasjon og lønn i bistandsorganisasjonene). Uten hans hjelp sulter folk i Afrika, Latin-Amerika og Asia i hjel. Det er et verdensbilde jeg synes er enda mer nedlatende enn tegneserietegner Frode Øverlis for lengst foreldede kannibalvitser, som rapperen Timbuktu klaget på. Disse bistandsorganisasjonene gjør folk i sør små.

Bistandsorganisasjonenes bilde av verden har satt seg som en slags sannhet, det til tross; landskapet er annerledes. Det er nemlig verdens migranter som står for de største pengeoverføringene til fattige land. Det er Christina fra Filippinene som vasker kontorer på Hauketo som sørger for at niesene i Manila får gå på skole. Det er Manuel som sender penger hjem til La Paz i Bolivia sånn at broren kan kjøpe verktøyet han trenger til verkstedet sitt. Det var Nashi fra Eritrea som hjalp mor til utlandet for behandling av diabetes fordi behandlingen hun trengte ikke var tilgjengelig i Asmara.

Dette er tall fra Verdensbanken:

  • 215,8 millioner personer bor i dag i et annet land enn de var født
  • De sendte 440 milliarder amerikanske dollar til hjemlandene sine i 2011. Pengeoverføringer er en viktig kilde til finansiell støtte som direkte øker inntekten til migrantens familie. Overføringene fører til økte investeringer i helse, utdannelse og små virksomheter.
  • Ifølge Verdensbanken er migrantenes pengeoverføringer tre ganger så stor som verdens samlede offisielle bistand.
  • Summene utvandrerne sender til hjemlandene sine er omtrent like store som regulære forretningsinvesteringer i de samme land, for eksempel som når Statoil eller Coca Cola åpner anlegg.
  • Verdensbanken er klar på at det at arbeidere kan flytte seg dit hvor de mest effektivt bidrar til økt produksjon og økte inntekter både i landene immigrantene reiser fra og landene de reiser til.

La oss håpe at Muhammad, Christina og Manuel fortsatt lar være å bruke pengene sine på dyre annonser i avisene for å fortelle om den viktige bistanden de gir. Og la oss fortsatt være kritiske til hvordan bistandsorganisasjonene presenterer Afrika, Latin-Amerika og Asia.

Les Verdensbankens rapport her:
http://data.worldbank.org/data-catalog/migration-and-remittances