Inkluderende Sverige

Sverige mottar sine nykommere på en annen måte enn Norge, mener innsenderen
Foto:http://www.flickr.com/photos/[email protected]/3729797051/
Det norske Utlendingsdirektoratet og det svenske Migrationsverket har samme oppgave, men presenterer seg helt forskjellig på sine hjemmesider. Hva kan grunnen være?
0Shares
Avatar
Latest posts by Mert Akin (see all)

Etter Utrops informative artikkel om Sveriges innvandringspolitikk forsøker UDI-direktør Frode Forfang i sin blogg (og på Utrop.no den 3.desember) å forklare hvordan og kanskje hvorfor innvandringsregelverkene står i sterk kontrast til hverandre i Norden. De er sunt og veldig nødvendig at lederen til UDI blir med i debattene om innvandrere og minoriteter i Norge.

Men når Forfang skriver om hvordan “regelverket for innvandring ikke [er] en hovedforklaring på disse forskjellene [mellom nordiske land]” fortolker jeg det som en signal til et innvandringsskeptisk flertall. I sterk kontrast til Forfangs utgangspunkt mener jeg at regelverket for innvandring er hovedforklaringen på mye av det som debatteres om toleranse, åpenhet, menneskerettigheter og integrasjon. For eksempel er Sverige mest “populært” når det gjelder familieinnvandring, og det er delvis på grunn av Norges og Danmarks restriktive holdninger, som i mange tilfeller fører til at nordmenn og dansker bosetter seg i Sverige for å kunne leve sammen med sine kjære. Det er heller er ikke en tilfeldighet at både Norge og Danmark ligger bak Sverige på den internasjonale intergreringsindeksen MIPEX.

Demokratisk vedtatt
Regelverket, og myndighetene som har et mandat til å utføre det regelverket, gir oss  mye innsikt i holdninger. Byråkratiets mandater i demokratiske land gjenspeiler samfunnets ønsker, bekymringer og holdninger. Om vi må tenke litt på hvorfor tilstanden er slik i dag, er svaret ganske enkelt. Regelverket og UDIs mandat er en funksjon av det norske demokratiet.

Vår verksamhet vill […] förverkliga visionen om ett Sverige som med öppenhet tar tillvara den globala migrationens möjligheter.

Som Anniken Jensen påpekte i støttegruppen til organisasjonen Grenseløs Kjærlighet den 17. november: Norge skiller seg åpenbart ut når vi leser om hvordan myndighetene ser på innvandring i begge landene. På http://www.migrationsverket.se/info/om.html leser vi om Migrationsverket i Sverige at:
 
“Vi på Migrationsverket är stolta över att kunna välkomna människor till Sverige. Vår verksamhet vill skapa förutsättningar för att förverkliga visionen om ett Sverige som med öppenhet tar tillvara den globala migrationens möjligheter. Du som vill göra en ansökan kan förvänta dig att få ett vänligt bemötande och en god service av oss. Det ska vara lätt att ha med Migrationsverket att göra.”
 
Og på http://www.udi.no/Om-UDI/ har vi UDIs sammfunsoppdrag i Norge:

“UDI har vi ein kontrollfunksjon og skal sjå til at systemet ikkje blir misbrukt. Vi gjer òg vedtak om bortvising og utvising. I tillegg har vi ansvar for at alle asylsøkjarar får tilbod om ein stad å bu mens dei ventar på at vi skal behandle søknadene deira, og for å finne gode løysingar for dei som vil reise tilbake til heimlandet sitt.”

Nordisk diskusjon
Jeg oppfordrer Forfang til å diskutere akkurat denne kontrasten med sine direktør-kolleger i Norden. For vi observerer at Sverige ser på innvandring som en ressurs som må reguleres og behandles på en rettferdig måte. Samtidig opplever vi at Norge er skeptisk, og fokuserer på bortvisning og utvisning.  

Mens ordene «mangfold» og «flerkulturell» brukes oftere enn smør her i landet, muligens for å trøste minoritetene, hadde det vært greit om UDI forklarte oss hvor direktoratet befinner seg i dette «åpne» og «tolerante» fellesskapet. Særlig så i kjølvannet av debattene og “selvinnsikt-stormen” etter 22. juli.

Hvis ikke Norge klarte å lese skriften på veggen på den 22 juli, står nå meldingen bokstavelig talt på veggen til UDI.  Denne meldingen forteller oss ikke om, som Forfang forklarer, innvandringens naturlige gang i Norden, men om hvordan Sverige og Norge ser på seg selv og verden.