Foto: underskrift.no
- Yaldas barndom ofres på UNE’s alter - 24.05.2013
- Null rettssikkerhet for asylsøkere - 08.01.2013
- Alarmerende landinformasjon om Etiopia - 21.12.2012
I FN’s barnekonvensjon står det klart og tydelig at hensynet til barnets beste skal være det grunnleggende hensynet. Regjeringen har sagt seg enige i dette. Her kreves det nå fra mange hold en lovendring der barnets beste blir sikret og ivaretatt i tråd med FN’s barnekonvensjon. Barnets beste og innvandringsregulerende hensyn tolkes nå både hit og dit og aller mest i innvandringsregulerende hensyns favør.
Utlendingsnemnda (UNE) ga endelig avslag til familien Gazul Bahadori og bestemte at faren skal returneres til sitt hjemland Afghanistan mens moren og Yalda skal returnes til Moldova, morens hjemland. 11-åringen lever i stor frykt for å miste faren sin, som naturlig er. Denne spesielle saken er «sterk kost» for mange mennesker landet over og har resultert i at stadig flere engasjerer seg. UNE’s beslutning er både opprørende og hjerterå og skulle vært løst på en positiv måte for lenge siden. I stedet mener UNE at å begrense innvandringen til Norge skal veie tyngre enn dette barnets beste.
Kan miste faren
UNE vil “regulere bort” faren og ellers alt trygt, kjent og kjært for Yalda.
- Er det barnets beste at Yalda må skilles fra sin far?
- Er det barnets beste at Yalda må fortsette å leve i frykt i Moldova med hensyn til farens usikre situasjon i Afghanistan resten av sin barndomstid og kanskje også ungdomstid?
- Er det barnets beste at Yalda, som etter hvert har fått sterk tilknytning til Norge, må skilles fra skole, venner, fritidsaktiviteter og må reise til et totalt fremmed land?
- Er det barnets beste at Yalda må fortsette å leve i usikkerhet i Moldova kanskje i mange år fremover mens moren prøver å finne jobb for å forsørge henne og seg selv, finne egnet bolig og dessuten opparbeide seg et innkomme som er høyt nok til å få innvilget familiegjenforening med faren i Europas fattigste land med attpåtil skyhøy arbeidsledighet?
- Er det barnets beste at Yalda har levd på flukt hele sitt 11-årige liv og har måttet flytte trettitre ganger underveis?
Ifølge UNE skal det være den enkleste sak i verden for moren å søke familiegjenforening med faren fra Moldova. Da kan man spørre seg hvor UNE var da vettet ble utdelt. Hva som med stor sannsynlighet kan skje i Moldova (og Afghanistan), ser ikke ut for å interessere dem, og her skyldes det på ditt og datt langt bak i tid som ikke har noe som helst å gjøre med den faktiske situasjonen for Yalda nå i dag og fremover.
Total ansvarsfraskrivelse
UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes svarte for en tid tilbake da hun ble spurt om barn på flukt og hvordan UNE ville forholde seg: “Jeg mener det går an å bruke hjerte og hode samtidig“. Hjerte og hode tilhører så vidt meg bekjent resten av kroppen, men UNE har valgt å være både hjerte- og hodeløse i denne saken. De vil “regulere bort” faren og ellers alt trygt, kjent og kjært for Yalda. Jeg finner ikke ord for å beskrive den totale ansvarsfraskrivelsen og iskaldheten fra UNE’s side. Hvordan opplever Yalda alt dette?
Jeg har stor tro på familiens advokat Arild Humlen og hans iherdige arbeid i saken og ser med spenning og optimisme fram mot en rettsavgjørelse, forhåpentligvis i Yaldas favør slik som i tingrettsdommen. Selv om det ifølge den siste “utviklingen” kan ta tid. Innvandringsregulerende hensyn har etter mitt syn ikke noe som helst med denne saken å gjøre. Det er barnet Yalda som gjelder. Kun Yalda.
