Jemen og Saudia-Arabia. Er det en krig mellom naboer?

Jemens president Abd Rabbuh Mansur Hadi (her avbildet på offisielt besøk i USA i 2013) ble tvunget til å gå med på en avtale om maktdeling etter at Sana'a ble overtatt av opprørere fra houthi-stammen i september 2014. Hadi ble ytterligere ydmyket da Folkeforsamlingen kastet ham som leder og avviste hans valg av ministre 8. november 2014. Likevel, etter å ha forlatt Sana'a og reist til sin hjemby Aden den 21. februar, holdt Hadi en tale der han presenterte seg som Jemens president og sa at houthienes handlinger siden 21. september hadde vært i strid med grunnloven og ugyldige. 26. mars 2015 rapporterte den statlige saudiske tv-kanalen Al-Ekhbariya TV at Hadi hadde ankommet Al-Riyadh lufthavn og ble møtt av den saudiske forsvarministeren Mohammad bin Salman Al Saud i det Saudi-Arabia og dets allierte besluttet flyangrep mot houthiene i Jemen
Foto: Wikimedia Commons
En milits som i 2011 ikke klarte å bekjempe 7000 salafister i Dammaj-provinsen, har plutselig klart å ta kontroll over nesten hele landet. Houthi-militsen kunne selvfølgelig aldri klart dette uten hjelp og støtte fra Iran og den tidligere presidenten Saleh, skriver Imad Khaddou i denne kronikken.
0Shares

Like før houthi-militsen var på nippet til å få kontroll over hele Jemen, utførte Saudia-Arabia og ti andre arabiske land en militæroperasjon de kalte “Asefat Al-hazm”. Ifølge den saudiske ambassadøren i Washington, Adil Jobayr, er det en operasjon som begynte med et luftangrep den 26. mars 2015, men kan  utvides til en bakkeoperasjon dersom houthi-milisten og deres allianser ikke trekker seg tilbake.

Det er interessant å se at flere arabiske og andre land i regionen kan bli enige om en sak. Det har ikke skjedd siden invasjonen av Kuwait i 1991. Overaskende nok har Saudi-Arabia dannet en allianse med Pakistan og ni andre land, i tillegg til at de får etterretningsstøtte fra USA, Tyskland og Frankrike. Alliansen har tatt på seg ansvaret for å kjempe mot houthi-militsen og støtter president Abdu Rabbo Mansor.

Andre land har, uten å nøle, erklært sin støtte til operasjonen. Dette inkluderer nesten alle de arabiske landene, i tillegg til land som Storbritannia og Tyrkia.

For å forstå situasjonen i Jemen i dag, må vi først oppsummere hendelsene i landet fra begynnelsen 2014 og til og med luftangrepet som fant sted den 26. mars 2015.

Begynnelsen av 2014: Houthi-militsen invaderte Saada-provinsen.

September 2014: Houtiene invaderte hovedstaden Sanaa, med en skjult allianse med tidligere president  Saleh. “Saleh, som fortsatt har  militærets lojalitet, har gitt et hemmelig signal til sine generaler om å støtte houthiene med våpen”, forteller utenriksministeren i Jemen, Reyad Yassin Abdullah, til det britiske  nyhetsbyrået Reuters den 1. april 2015.

20. januar 2015: President Abdu Rabbu ble presset til å si opp og ble satt i husarrest.

6. februar 2015: Houthi-militsen oppløste parlamentet og utstedte en konstitusjonell erklæring for etablering av et overgangspresidentråd.

21. februar 2015: President Hadi flyktet  fra husarresten til  Aden, byen hvor han har mest støtte.

1. mars 2015:
Houthi-militsen og deler av hæren (som fremdeles hadde sin lojalitet til ekspresidenten) invaderte Aden.

26. mars 2015: Saudi-Arabia, sammen med ti andre land, startet operasjonen “Asefat Al-hazm” mot houthi-militsen og deres allierte.

Ved første øyekast så operasjonen ut som en reaksjon mot militærkuppet som houthi-militsen gjennomførte i Jemen. En milits som i 2011 ikke klarte å bekjempe 7000 salafister i Dammaj-provinsen, har plutselig klart å ta kontroll over nesten hele landet. Houthi-militsen kunne selvfølgelig aldri klart dette uten hjelp og støtte fra Iran og den tidligere presidenten Saleh.

Det er ingen tvil om at Jemen var på vei mot borgerkrig, dette i et land som har over 60 millioner skytevåpen  (ifølge offisiell statistikk fra 2013). Alle som har fulgt Jemens situasjon, har tenkt at resultatet ville bli annerledes enn i Irak , Libya eller  Syria. Vi må derfor stille spørsmålet: Hvorfor ble det annerledes i Jemen? Hvorfor har Saudia-Arabia og ti andre land funnet fram til militære løsninger for å beskytte den legitime presidenten Abdu-Rabbo? Det er spesielt interessant å undersøke hvorfor dette har skjedd akkurat nå, og ikke i begynnelsen av konflikten.

Etter å ha fulgt situasjonen i Jemen kan vi konkludere med at det for tiden foregår en interessekamp mellom store land i regionen. Kampen utspiller seg i samarbeid med lokale krefter som houthi-milisten og den forrige presidenten, Ali Saleh. Konflikten kan deles i to poler; Iran–Saudia-Arabia og Iran–USA.  Timingen av luftangrepet har stor betydning for operasjonen.

Konflikten IranSaudia-Arabia
Det gode forholdet mellom houthi-militsen og Iran er ingen hemmelighet. Militsen har alltid vært sterkt knyttet til Teheran. Siden houthi-militsen er en sjia-gruppe, deler de en blanding av strategiske interesser og religiøse forbindelser.

Iran hadde fordel av denne religiøse og ideologiske forbindelsen med militsen for å skape et godt forhold, og derved bruker det som et hjelpemiddel for å oppnå et persisk sjia-rike som i gamle dager, da de hadde kontroll over hele Midtøsten. Denne drømmen er en direkte trussel mot Saudia-Arabia, hvor sjia-islam er ansett som en direkte fare mot landets eksistens. Vi må ikke glemme at Saudia-Arabia er et av de mest innflytelsesrike landene i den sunni-islamske delen av verden.

Jemen ligger rett sør for Saudia-Arabia og har alltid vært Saudia-Arabias bakgård i strategisk og politisk sammenheng. Saudia-Arabia har derfor fulgt situasjonen i Jemen med uro helt fra begynnelsen av 2014. Den  forrige kongen i Saudia-Arabia, kong Abdullah, valgte å ikke gå til en direkte militær konflikt, verken i Syria, Irak eller i Jemen. Men etter kong Abdullahs bortgang den 15. januar 2015 og kroningen av hans bror kong Salman har situasjon blitt helt annerledes. Den nye kongen har en annen måte å håndtere utenrikspolitikk på. Han har økt presset på Iran i Syria og Irak.

Forholdet mellom houthi-militsen og den tidligere presidenten er imidlertid mer interessant. Saleh og houthiene var fiender da han var president. De utkjempet seks kriger i perioden 2004 til 2011. Men etter at han ga fra seg makten på grunn av revolusjonen i januar 2011, fikk han en gyllen sjanse til å skape uro og kaos i landet. I samme intervju med Reuters fortalte den jemenittiske utenriksministeren at den tidligere presidenten prøver å sikre  en plass for sin sønn på den politiske arenaen i Jemen. Han inngikk da en skjult avtale hvor han støtter houthiene, i bytte mot politiske fordeler han har tapt på grunn av revolusjonen.

Iran-USA (Vesten)
En konflikt eller en konkurranse har  pågått i flere tiår, siden etableringen av den islamske republikken i 1979. Problemet er at konflikten stadig brer seg til nye områder i Midtøsten. Det er ingen hemmelighet at Iran har brukt sine allierte som kort i området. Politiske kort for å presse Vesten, som for eksempel i Irak og Libanon, hvor de har full kontroll (samarbeid) med Hizbollah. I Syria støtter de diktator Assad, og i Jemen, hvor Iran hadde håpet å bruke houthi-militsen som et trumfkort.

Iran holder på med vanskelige atomforhandlinger med P5+1 (USA, Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Russland) + Kina. Teheran kan tilby sin hjelp til å presse houthi-militsen til å legge ned våpnene og sitte ved forhandlingsbordet med andre jemenittiske partier. Dette må skje i bytte mot at Iran får rettigheter, eller i det minste privilegier, for sitt atomprogram.  

Timing
Konflikten kom på et kritisk tidspunkt. Vi er inne i en periode med arabisk-muslimsk (hvis vi tar med Tyrkia og Pakistan) irritasjon over sjia-sunni-konflikten i Midtøsten, i tillegg til kongens endringer i Saudia-Arabia, og deretter endringen i utenrikspolitikken i Riad. USA og Vesten ville gjerne sende en melding til Iran om at de kortene de kan eller ønsker å ha i forhandlingene, ikke er så sterke som det Teheran tror. Alle disse faktorene var samlet i en melding: USA og deres allianser i Gulfen og andre arabiske (og muslimske) land kan egentlig knekke Iran sine kort dersom de ønsker det.

På et slikt kritisk tidspunkt kunne ikke Iran risikere at forhandlinger mislykkes på grunn av Jemen. Spesielt siden Jemen ikke er så viktig som for eksempel Irak eller Syria, hvor Iran i realiteten har sendt bakkestyrker for å støtte Bagdad og Damaskus.

Det  er bare sivile i Jemen som vil lide dersom operasjonen “Asefat Al-hazm” utvikler seg til en bakkeoperasjon. Det er viktigere å hjelpe Jemen å utvikle seg til et selvstendig land under en fredsavtale, spesielt fordi Jemen ligger i Gulfområdet. Hvorfor ikke for eksempel  rehabilitere Jemen og inkludere dette landet i GCO (Gulf Cooperation Organization)?