Det positive ved å være tokulturell

0Shares

Jeg har tidligere skrevet det å ha tilknytning til to kulturer og sine ulemper, men det som ikke må glemmes er at dens fordeler er mye mye og mye mer. Dette skulle bare mangle, da verden ikke kan være så urettferdig med bare sine negative konsekvenser. Derfor har jeg fra idag bestemt meg for å skrive noe av fordelene ved å vokse opp som et to-kulturelt barn i Oslo og generelt Norge (etter egne erfaringer da, så jeg ikke får kjeft av forskerne)

Det første som jeg synes er blitt til fordel for meg er at jeg har fått mulighet til å beherske to språk allerede fra barnealderen. Denne fordelen har gitt meg mulighet til å utnytte det positive fra to kulturer, nemlig det norske og det somaliske. Man kan si at jeg har levd i to forskjellige verdener, med både sine fordeler og ulemper. Denne opplevelsen som jeg forsatt preges av idag er at jeg på dagtid lever i den «norske-verden», der jeg er nødt til å forholde meg til storsett norsktalende personer og på grunn av det må forholde meg til det norske. På den andre siden kan man si at jeg på kveldstid forholder meg mye mer til den «somaliske verden», der jeg må forholde meg til det som til en hver tid preger det somaliske miljøet i Norge og der jeg storsett forholder meg til somalisk- talende personer.

Overgangen fra barn til mer voksen tilstand fører alltid med seg trang til å utforske det som er i nærheten og en alltid må forholde seg til. I mitt tilfelle var dette de to kulturene som måtte forholde meg til. Et ord jeg lærte på skolen i den «norske verden» på dagtid måtte erstattes med et annet ord i den «somaliske verden» på kveldstid. Om jeg lærte Henrik Ibsen og Henrik Wergeland, måtte jeg etter å ha kommet hjem finne to tilsvarende somaliske «Henrik» for å holde balansen i mine to verdener. Det positive jeg ser ved dette når jeg nå tar en tilbakeblikk på min oppvekst er at jeg hadde minst to fordeler ved å leve i disse to forskjellige verdener.

For det første lærte jeg taktikker og erfaringer som i det hele tatt muliggjorde at jeg klarte meg gjennom denne situasjonen. Det kan sies også at fordi jeg alltid forsøkte å ikke forskjellsbehandle mine to verdener ved å holde balansen, lærte denne form for dualisme meg rettferdighet også.

For det andre tror jeg at disse to verdener har gitt meg en sjanse til å lære dobbelt så mye kunnskap som kanskje de jevnaldrende barna jeg gikk på skole med. Denne kunnskapen har da kanskje ikke hatt stort betydning for norsk sammenheng og på den måten har jeg aldri fått uttelling for det heller.

Hvis jeg prøver nå å komme nærmere til poenget ved å vise eksempel på mine «to verdener» og fordelen ved å forholde seg til dem., så er noe av det beste jeg har fått kjennskap til gjennom min utforskning på den somaliske delen av mine to verdener, nemlig at i det somaliske språket så finnes det tusenvis av ordtak som har store meninger. Disse er blitt muntlig overført fra generasjon til generasjon. Mens det fantes en somaliske regjering prøvde man å samle opp disse, men etter at alt kollapset har mye av den somaliske kulturen som storsett var basert på muntlig fortelling og overføring i fare for å bli borte for alltid. Heldigvis finnes det nå noen eksil somaliere som prøver å samle det på nettet.

Som et håp for at disse også skal fanges av barn i den samme situasjonen som meg, både av somalisk opprinnelse, men også andre interesserte skal jeg fra idag av prøve å oversette noe av det som er mulig å oversette til norsk. Det er slik at alt ikke lar seg oversette, noe kan virke veldig meningsløst om man oversetter det til norsk og det samme kan det virke om man oversetter det ORD for ORD, derfor skal jeg forsøke å endre litt på det slik at budskapet kommer frem. Jeg kommer også til å skrive det på somali, slik at det blir mulig å undersøke det mer for de som skulle være interesserte.

1. Aadme la aragyaaba, dhib la arag. –

Når man oppdaget mennesket, oppdaget man også problemet

Kommer tilbake til hvordan jeg tolker dette.