Julia Wanda meldte seg frivillig til førstegangstjeneste og ble valgt ut til å være en del av det norske bidraget i Tsjad da hun var 21 år gammel. I et av sine innlegg på sosiale medier fikk hun kommentaren «hver mann sitt land», og har reflektert over det. (Foto: Privat)
«Hver mann sitt land» kommenterte en person via sosiale medier. Det fikk meg til å tenke på min egen bakgrunn, og på menneskeverd.  

Julia Wanda

Samfunnsdebattant
Julia Wanda

Latest posts by Julia Wanda (see all)

Denne teksten ble først publisert på Julia Wandas blogg den 27. september 2019

I går opplevde jeg for første gang å få rasistiske bemerkelser via sosiale medier.

I forbindelse med en link, beskrev jeg mitt ønske om å fremme det mellommenneskelige og at alle er like mye verdt. De første kommentarene var veldig, veldig hyggelige da min mor blir nevnt og min familie blir komplimentert for hvem vi er. Litt utover kvelden fikk jeg en ny oppdatering, og gledet meg naturligvis da mange begynner å bli engasjert.

«Hver mann sitt land»

Jeg hadde fått en kommentar der det stod: «Ingen mener noe annet, men hver mann sitt land».

«Hver mann sitt land?»

Jeg spurte på høflig vis:

«Hei, hva mente du 🙂 ?»

Det kom ikke noe svar tilbake og jeg var veldig usikker på om det var positivt eller negativt ment, så jeg hørte litt med venner om hvordan de oppfattet det.

Etterhvert fikk jeg enda et svar fra denne personen der det stod:

«alle er like mye verdt..,! men hver mann sitt land!»

Jeg svarte:

«Takk for tilbakemelding 🙂 Beklager, men du må hjelpe meg med å forstå hva du mener med hver mann sitt land. Har ikke hørt det før og vet ikke hva det betyr.»

Som svar på dette skrev personen:

«jeg er ikke globalist… men patriot..mener at hvert folk skal bo i sitt land og bygge sitt land og ha sin kultur og og religion der…! Folk må gjerne flytte til et annet land… men ikke et helt folkeslag..ikke en innovasjon av fremmede kulturer!! Alle hører hjemme et sted…og det er sitt eget land!!globalismen er ødeleggende og ond!!!»

Tror min historie appellerer til mange

Jeg opplevde det som støtende, spesielt siden jeg har blitt mobbet i oppveksten, fryst ut, havnet i slåsskamper og blitt spyttet i ansiktet på vei hjem fra skolen for å nevne noe. Men det å lese andres hatefulle ytringer på sosiale medier rettet mot meg var noe helt nytt.

Jeg tror vi lever i en verden der mange er redde for forandringer og lever i en verden av frykt.

Jeg synes det er viktig å respektere ulike tanker, og forstår at det kan være en utfordring mange ganger. Jeg har allikevel valgt å være åpen om mine verdier og håper at flere er som meg.

Jeg vil være et godt forbilde og bidra etter beste evne

Mitt ønske er å dele min historie for å fremme mangfold, uansett alder, funksjonsevne, kjønn, seksuell orientering, religion og etnisk bakgrunn.

Jeg ønsker å gjenspeile mennesker som har opplevd utenforskap. Min historie er kun et eksempel og jeg vet at det er mange mennesker som kan relatere til hva jeg har opplevd som for eksempel det å bli mobbet på grunn av utseende eller bli fryst ut.

Hvor mange foreldre er det ikke som har vært igjennom det å trøste et barn som er blitt mobbet, lært sine egne barn at de ikke skal mobbe og i ytterste konsekvens mistet et barn som avsluttet livet sitt fordi de ble mobbet?

Vi alle har en historie på godt og vondt, jeg har opplevd mye og det jeg sitter igjen med er gode minner. Mitt ønske er å dele gleden av mine gode historier, og de fantastiske menneskene jeg har møtt opp igjennom som har vært åpenhjertige og kjærlighetsfulle.

Det er disse menneskene som har vært med på å forme meg til den jeg er i dag, mine venner, bekjente og kollegaer i ulike miljøer. Jeg har det som mål i livet mitt å gi tilbake til samfunnet i form av jobb, utdanning og å være et godt forbilde og bidra etter beste evne.

Jeg møtte en godhet i barndommen. På besøkshjem ble jeg kjent med to herlige mennesker som omkranset meg med kjærlighet. Årene har gått, men Wenche og Jan er fortsatt bestemor og bestefar for meg den dag i dag. I ungdommen og voksen alder har jeg opplevd kjærlighet og erfaringer jeg har tatt med videre.

Jeg er patriot – og vil ha med alle

Som en sann patriot valgte jeg å bli en del av det norske forsvaret, ikke bare her til lands, men på utenlandsoppdrag for Norge. Jeg ser tydelig verdien av hva Wenche og Jan lærte meg av å ha troen på meg selv.

Med det korte samtidig innholdsrike livet mitt, opplever jeg å ha fått en allsidig bakgrunn. Jeg føler jeg meg stolt av å ha fått muligheten til å ta vare på funksjonshemmede, og møte eldre på hospitering i ambulansetjenesten, vært ansatt i politiet og ikke minst jobbe som sikkerhetsvakt i regjeringskvartalet.

Mitt største ønske her i livet er at alle respekterer hverandre og ser mennesket, vi er alle like mye verdt.