Opplæringstilbudet er veldig forskjellig rundt om i landet og mange ikke får tilpasset opplæring, skriver Kompetanse Norge i dette innlegget innlegget.
Foto: Hamarregion Utvikling
I dag greier kun 55 prosent av innvandrere som vil ha norsk statsborgerskap, å oppnå det språknivået på språkprøven som integreringsminister Jan Tore Sanner foreslår å kreve. Kompetanse Norge etterlyser bedre kvalitet på norskopplæringen.

Espen Brynsrud

avdelingsleder i Kompetanse Norge, direktoratet for kompetansepolitikk
Espen Brynsrud

Latest posts by Espen Brynsrud (see all)

Tenk deg at du skulle lære et afrikansk eller asiatisk språk, der du ikke kjenner alfabetet og lydene, og kanskje ikke forstår språket det undervises på. Hvor viktig hadde det vært at det var god kvalitet på opplæringen?

Språkkravene blir høyere, både i arbeidslivet og på andre områder. Kvalitet i språkopplæringen blir stadig viktigere for at innvandrere skal få et godt nok språk til at de klarer seg i samfunns- og arbeidsliv.

For lave krav?

Norsklærere i introprogrammet har lenge sagt at kravet som stilles i introduksjonsprogrammet i dag, A2, utilsiktet kan fungere som et tak i norskopplæringen. Noen innvandrere avslutter norskopplæringen sin når de har nådd A2, fordi kommunen ikke vil betale for mer undervisning. Slik sett er det positivt at forslag til ny integreringslov setter krav om B1 ved avsluttet program. Samtidig er det slik at hele 45 prosent av dem som tar norskprøven, ikke oppnår B1. Kvalitet i opplæringen kan være noe av årsaken til dette.

Behov for mer tilpasset opplæring

Det er i hovedsak innvandrerens ansvar å lære seg norsk godt nok til å klare seg i jobb og i samfunnet ellers. Men storsamfunnet har også et ansvar for å sørge for at rammene er best mulig, slik at læringen blir mest mulig effektiv.

De som lærer norsk ved den kommunale voksenopplæringen, eller hos en av de andre aktørene som tilbyr norskopplæring, har krav på tilrettelegging av undervisningen på samme måte som elever i skolen. Men erfaring viser at tilbudet er veldig forskjellig rundt om i landet og at mange ikke får tilpasset opplæring. Det betyr noe for hvilket språknivå det er mulig å oppnå. Kravet til muntlige ferdigheter på nivå B1 vil bli vanskelig å oppnå for en del. Som hos nordmenn flest, har noen mennesker lett for å lære språk. For andre er det vanskeligere: For eksempel har de med lite skolegang fra hjemlandet, og de som er traumatiserte, større utfordringer med å lære norsk enn andre. De som snakker et språk som står langt fra norsk og som har et annet alfabet, har en ekstra utfordring. God, individuell tilrettelegging er viktig for effektiv språklæring.

Felles kvalitetskriterier og mer kompetanse hos lærerne

Kompetanse Norge har satt i gang et arbeid som skal resultere i felles kvalitetskriterier i norskopplæringen for voksne innvandrere. En forskningsrapport om kvalitet i opplæringen kommer til våren. Målet er at de ulike opplæringsstedene skal ha et felles rammeverk for kvalitet.

Framtidas norsklærere må også kunne mer. Mange av dagens lærere er topp kvalifiserte, men det finnes variasjoner. På samme måte som i skolen, må vi sette høyere formelle kompetansekrav til lærere som underviser voksne innvandrere i norsk. Derfor bygger vi ut tilbudet for videreutdanning, i samarbeid med universiteter og høyskoler. I år har vi gitt tilskudd til gjennomføring av fire videreutdanningstilbud, totalt 4,3 millioner kroner. Vi har også etablert en ny stipendordning for norsklærere som gir flere en mulighet til å ta videreutdanning.

Færre innvandrere bør bety styrket kvalitet

Det kommer færre innvandrere til Norge nå enn det har gjort i løpet av de siste årene. Det er en fare for at kommunene nå kutter i kvalifiseringstilbud så raskt at vi verken gir et godt tilbud til hver enkelt, eller er forberedt når ankomsttallene en gang stiger igjen. Perioden med lav innvandring må heller brukes til å styrke tilbudet til hver enkelt, slik at flere kommer jobb og klarer å forsørge seg selv og delta i samfunnslivet.