Norsk-chilenere demonstrerte for et par uker siden utenfor Stortinget for en ny grunnlov, økt sosial rettferdighet og mot den militære unntakstilstanden.
Foto:Claudio Castello
I den siste tiden har Oslo og Norge sett mye til innvandrermiljøers mobilisering, på godt og vondt. Igjen bekrefter dette at ting som skjer utenfor Norges grenser påvirker gatebildet her hjemme.
82Shares

Vi har sett nyhetsbildet de siste ukene. Protester i store deler av verden. Hong Kong, Barcelona, Beirut, Santiago. En ny tyrkisk krigsoffensiv i Nord-Syria, og motangrep fra kurdiske styrker knyttet den provisjonelle staten Rojava.

Verden påvirker også Norge. Kanskje ikke direkte, men gjennom de mange folk med ulik etnisk bakgrunn som bor her i landet. Når folk i opprinnelseslandet mobilserer, går det også en mobiliseringsbølge her hjemme.

Verden – i Norge

Norsk-chilenerne har hatt den tradisjonelle «kaserolle-protesten» (cazerolazo) utenfor Stortinget, og marsjert med slagord om presidentens avgang, slutt på militær unntakstilstand, og maktmisbruk fra de militære og politiets. Man har tilsluttet seg kravene om et mer rettferdig lønns- og pensjonssystem, ikke av ren sympati. Mange familier i Chile trenger pengehjelp utenfra, fra blant annet norsk-chilenere og andre utenlandschilenere, fordi det ikke finnes gode nok sosiale sikkerhetsnett. Hele vannsystemet, og rundt 80 prosent av både utdannings- og pensjonssystemet, er helprivatisert som resultat av et eksperiment i sosial ingeniørkunst.

I Libanon foregår det også liknende protester. Svak stat, høy korrupsjon, og en diaspora som må trå til med pengehjelp. Likhetstrekkene er mange.

Slik så det ut da norsk-libanesere støttet demokrati-protestene som foregår i Libanon.
Foto : Laial janet Ayoub

Ikke bare fredelige protester

Felles for de to overnevnte er også den fredelige formen som protestene har hatt. Noe man dessverre ikke kan si da nordmenn med tyrkisk og kurdisk bakgrunn barket sammen i Oslos gater, og gjorde sentrum til en miniatyr-krigssone. Slagsmålet endte med fullt kaos på Karl Johan, og politi som måtte rykke ut med mange folk og politihunder.

Kurdere og tyrkere er nå i krig, og har vært i konflikt i lang tid. I Tyskland har konkurrerende demonstrasjoner endt i voldelige opptøyer og til og med dødsfall.

innvandringsfiendtlige krefter kan få vann på møllen: altså til myten om at voldelige innvandrere tar med seg konflikter «hjemmefra»

Konflikter mellom innvandrergrupper i Norge kan gi næring til fremmedfrykt

I Norge må vi være varsomme for risikoen for hvordan utenforstående konflikter påvirker norsk offentlighet. Vi trenger oppdatert kompetanse og referanserammer. Norsk flyktningpolitikk har som formålsparagraf å gi samme beskyttelse til stridende sider fra samme konflikt. Land som Slovakia har valgt en annen vei, og tar kun kristne flyktninger fra Syria-krigen.

Foreløpig, og inntil masseslåsskampen mellom kurdere og tyrkere i Norge, har dette går greit. Samtidig bør både myndigheter, politi og PST være oppmerksomme på fremtidige utfordringer, som slike konflikter innebærer. Ikke minst også potensialet for mer «negativ mobilisering», og ikke minst at det kan gi innvandringsfiendtlige krefter vann på møllen: altså til myten om at voldelige innvandrere tar med seg konflikter «hjemmefra». Verdenssamfunnet vil da forbindes mest med vondt.

Løsningen er derfor å mobilisere positivt. Stå opp for uretten som som skjer i opprinnelseslandet ved å bruke ytringsfrihet og den demokratiske forsamlingsfrihet. Vær en positiv brobygger og medhjelper, både for deg selv i Norge som bindestreksnordmann og som endringsagent for opprinnelseslandet.