Når staten har monopol på vold kan allerede sårbare minoriteter bli holdt tilbake uten evne til å ivareta sine rettigheter. Dette er ikke ukjent for venstresiden, selv om det ofte er høyresiden av politikken som forbindes med liberale våpenlover. (ill: a.f.dowload.com)
Derfor foreslår jeg en seriøs offentlig diskusjon om positive aspektene med en bevæpnet befolkning som tar vare på sine lokalsamfunn, skriver Thorvald Therkildsen i dette innlegget.
841Shares
Torvald Therkildsen

[Det er i ettertid publisert en beklagelse rundt innhold i og publisering av denne teksten]

For noen dager siden var over 20.000 mennesker møtt opp i  Virginias hovedstad for å protestere mot et lovforslag for økt våpenkontroll. Mange av demonstrantene kom langveisfra, og nesten alle var væpnet til tennene med militære rifler og skytevåpen. Det var utbredt frykt hos mange at en skulle se liknende episoder som under det notoriske demonstrasjonen i nærliggende Charlottesville tre år tidligere, da vold startet av hvite nasjonalister endte med et dødsfall.

En assosierer gjerne skytevåpen med ytre høyre. Særlig frykten for høyreekstrem terrorisme har gitt høyresiden monopol på våpenkontroll-debatten. Det behøver ikke å være slik. Det er en viktig dimensjon av debatten som ikke tas opp: venstresidens ansvar overfor de ekstra sårbare, norske minoritetene

Veletablert elite kontrollerer

Jeg er en libertariansk sosialist. Frigjørelse og selvstyre er mine viktigste kjerneverdier, som medfører en enorm skepsis mot alt som truer disse naturrettighetene. Staten har foreløpig et monopol på vold, som er en svært problematisk ubalanse i maktforholdet mellom autoritet og etniske minoriteter. Tradisjonelt argumenterer en for statens monopol på vold ut i fra kontraktteori, for at en stat skal beskytte etniske minoriteter mot ondskap i bytte mot at de gir fra seg retten til å forsvare seg selv. Men vi kan ikke stole fullt på at en stat alltid vil ære sin del av kontrakten, og særlig ikke hvis vi har kjennskap til den enorme undertrykkelsen minoriteter har opplevd og fremdeles opplever i Norge.

Barn og unge med innvandrerbakgrunn har en lagt større sannsynlighet for å bli utsatt for vold. Samiske personer er særlig utsatt for vold, mer enn noen andre minoritetsgrupper i landet. Hele 34,1 prosent av befolkningen har landet har negative fordommer mot muslimer, holdninger som er såpass utbredt at de førte til et mislykket terrorangrep i Bærum i fjor. Statistikk fra NKVTS viser, viktigst av alt, at vold og overgrep mot minoriteter ofte kommer som et resultat av at statlige organer og politiet svikter i å sørge for den beskyttelsen de behøver. Minoriteter er ikke trygge i Norge, og vi på venstresiden må være villige til å diskutere hvordan de best kan beskyttes, av allierte og av seg selv.

Et potensielt korrupt og ondsinnet voldsmonopol tjener på at minoriteter ikke er bevæpnet. Maktbalansen mellom en bevæpnet tjenesteperson og en minoritet er tydelig til fordel for politibetjenten, og kan, i verste tilfelle, være designet for å forhindre at arbeiderklassen, fattige og minoriteter får midler til å forsvare seg mot politisk og sosial undertrykkelse. Minoriteter har alltid slitt mest under regimer der staten bestemmer hvem det er som er privilegerte nok til å bære våpen. Fattige mennesker, segregerte etnisiteter og forfulgte religiøse har opplevd streng våpenkontroll fordi en veletablert elite ønsker å kontrollere dem.

Beskyttelse av undertrykkede når staten svikter

Når det er sagt: ikke alle mennesker burde ha tilgang på våpen. Har du begått overgrep mot andre, som vold i hjemmet, har du vist at du ikke har den selvdisiplinen som kreves for å forsvare de uskyldige mot undertrykkelse. En skal heller ikke kunne kjøpe våpen uten trening. Men det jeg foreslår, er en seriøs offentlig diskusjon om positive aspekter med en bevæpnet befolkning som tar vare på sine lokalsamfunn.

Vi kan ikke stole fult og helt på at en stat alltid vil forholde seg til sin del av kontrakten

Den primært kurdiske organisasjonen YPG sin kvinnelige forsvarsgruppe i Rojava-regionen i Syria er et godt eksempel på hvordan libertarianske sosialister kollektivt har gått sammen for å beskytte kvinner og minoriteter i et område der tradisjonelle institusjoner har sviktet. Redneck Revolt beskyttet demonstranter på venstresiden under den tidligere nevnte Unite the Right-demonstrasjonen i Charlottesville i 2017. Bevæpnede anarkister beskyttet også sivile etter at uværet Katrina hadde satt alle andre sikkerhetsorganer ut av spill i New Orleans. Black Panthers viste at bevæpnede minoriteter er svært vanskelige å undertrykke. Ofte har politisk aktivisme blitt beskyttet av bevæpnet sivile på venstresiden da offentlige aktører ikke klarer å forhindre undertrykkelse av samfunnets svakeste.

Statens monopol på vold holder de svakeste nede

Jeg vet ikke om jeg er tilhenger av det nordamerikanske systemet, men jeg mener det er en samtale det er vel verdt å ha. Utilitarisme-argumentet er svært godt: desto mindre våpen det er i sirkulasjon, desto mindre bruk av våpen vil det naturlig være. Det er også svært usannsynlig at en AK-47 vil være brukt til noe mer enn dekorasjon i et land som Norge hvis en holdt seg innenfor lovens grenser.

Vi har trafikkregler for å forhindre bilkrasj, vi har aldersgrense på alkohol for å forhindre rusmisbruk, og vi har begrensninger på hvor enkelt det er å få tak i våpen for å forhindre at uskyldige skal bli skutt. Men staten har dessverre monopol på begrensing av frihet, og lover som tilsynelatende skal begrense frihet likt, kan ende opp med å vanskeligstille de svakeste. Den liberale venstresiden må alltid være villig til å vurdere ikke-statlige løsninger som kan jevne ut en ubalanse i maktforholdet mellom de svakeste og de sterkeste i samfunnet, som sivile militser for å sikre minoriteters sikkerhet der staten svikter.

Tanken på at staten har monopol på vold, er urovekkende, og befinner du deg på venstresiden, der tanker om kamp for de undertrykkede står sentralt, bør du vurdere om dette er en tanke du ønsker å leve med.