(Dagbladet, faksimile 5. februar 2020)
I en tid der det aldri har vært flere mennesker på flukt, tar Norge nesten ikke imot noen. Videre legger vi store hindringer i veien for at familier skal få være sammen.
730Shares
Anders Sørlien

I en kronikk i Dagbladet skriver regjeringens nye justis- og beredskapsminister, Monica Mæland, at det er viktig med en restriktiv innvandringspolitikk, og at denne vil ligge fast selv om Frp har gått ut av regjering.

Hvilken migrasjon snakker Mæland om?

«Asylinstituttet har aldri vært ment til å håndtere den migrasjonen vi har sett de siste årene», skriver hun. Da vil jeg gjerne minne henne om at Norge har hatt rekordlav innvandring de seneste årene. I 2016, 2017, 2018 og 2019 var det hhv. 3460, 3560, 2655 og 2305 som søkte asyl i Norge. Vi må tilbake til midten av 90-tallet for å finne like lave tall som i dag, og for første gang kommer det nå flere kvoteflyktninger enn asylsøkere. Asylmottak har blitt lagt ned i rekordfart, og har blitt redusert fra over 200 mottak i 2016 til 25 mottak i dag.

Da lurer jeg på hvilken migrasjon hun snakker om? Ifølge tall fra SSB var det 36 900 ikke-nordiske statsborgere som innvandret til Norge i 2018, noe som var det laveste tallet siden 2006.

Retten til familieliv er grunnleggende

Videre skriver Mæland at det fremdeles kommer mange på familieinnvandring – at det i 2019 kom om lag 2000 asylsøkere og 3100 kvoteflyktninger til Norge, mens 11800 fikk familieinnvandringstillatelse, og at «dette viser hvorfor det er viktig å videreføre en restriktiv, rettssikker og ansvarlig innvandringspolitikk».

I en tid der det aldri har vært flere mennesker på flukt i verden, tar vi nesten ikke imot noen.

Da vil jeg igjen gjerne minne om at gebyret for familieinnvandring er blant de høyeste i verden. Så vanskelig er det å gjenforenes med sine familier i Norge, at FNs høykommissær for flyktninger mener vi bryter med grunnleggende forpliktelser og rettigheter, nemlig retten til familieliv.

Retten til familieliv er ikke noe ekstraordinært, men en minimumsstandard som Norge er forpliktet til å ivareta. Det er en grunnleggende rett, som også er nødvendig for å sikre vellykket integrering. En studie viste at det å være adskilt fra familien som flyktning er noe av det mest traumatiserende man kan oppleve. Det fører til angst, uro og atferdsproblemer for barn og redusert livskvalitet og dårlige betingelser for jobb og integrering for voksne.

Rekordmange på flukt, rekord-få til Norge

Enkelte snakker om familiegjenforening for flyktninger som en innvandringsvei som må stenges, men av alle familiegjenforeninger er det totalt sett få som blir gjenforent med en flyktning. Av de 11 800 som fikk lov til å komme til familien sin i Norge i fjor, var det kun 1402 som fikk opphold pga. familietilknytning til en flyktning. En tredjedel ble gjenforent med en norsk/nordisk statsborger (flest fra Filippinene/Thailand) og en tredjedel med en utenlandsk arbeidstaker (flest fra India/Serbia).

Man må gjerne mene det er viktig med en restriktiv innvandringspolitikk. Men at Norge tar imot mange er direkte feil. I en tid der det aldri har vært flere mennesker på flukt i verden, tar vi nesten ikke imot noen.