Ved å stå utenfor EUs flytteprogram, velger Erna Solberg å snu disse ekstremt sårbare barna ryggen, skriver Abdi Said.
Foto: Firuz Kutal
Oslo og Norge har kapasitet til å ta imot flere flyktninger enn vi gjør i dag. Det er nå vi må vise hva vi som nasjon er laget av, og det må handles mens det ennå er tid, skriver Abdi Said i dette innlegget.
Abdi Said
Latest posts by Abdi Said (see all)

Søndagsspalten: Utrop ber politikerne fortelle om sin visjon for Norge

Situasjonen for barn i greske flyktningleire blir stadig mer akutt. Ved å stå utenfor EUs flytteprogram, velger Solberg å snu disse ekstremt sårbare barna ryggen. Jeg er glad for at flertallet i Bystyret i Oslo på onsdagen viste internasjonal solidaritet, også i krisetidene vi er i nå. Det er nå vi viser hva slags by og hva slags land vi ønsker å være.

EUs frivillige flytteprogram gir et snev av håp

Situasjonen til barn som bodde i greske flyktningleire var forferdelig allerede før koronakrisen. Som resultat av karantenetiltakene som er innført i Hellas, har de fleste hjelpeorganisasjoner, som til nå har vært en livline for flere av barna, også måttet ta pause eller forlate sin virksomhet. FN har bedt om at barna evakueres fra leiren og Høykommisæren for flyktninger har også bedt om hjelp.

Barn bor uten trygg tilgang til vann eller mat, ute i skogen i små telt, uten mulighet for omsorg, og mange forteller om at barna blir voldtatt, druknet og mishandlet, helt uten tilgang på beskyttelse. I mangel på ensartede strategier for hvordan Europa kan hjelpe disse ekstremt sårbare barna, representerer EUs frivillige flytteprogram, om ikke annet, et lite håp.

Solberg-solidaritet med hul klang

Ti land har nå meldt seg inn i programmet, og forplikter seg dermed til å motta og motta til sammen omtrent 1600 av de mest utsatte barna. Onsdag landet de første tolv barna på en trygg og sikker måte i Luxembourg, som nå var det første av de deltakende landene som mottok barn fra Hellas.

Det er nå vi viser hva slags by og hva slags land vi ønsker å være

Dessverre ser vi at Norge ikke er et av disse landene. Tvert imot har regjeringen konsekvent kunngjort at norge ikke har tenkt å delta i flyttingen sammen med andre EU-land. I praksis betyr det at vi forlater noen av de mest utsatte barna i Europa tilbake i den nød de er i akkurat nå, mens Erna Solberg konsekvent har hatt en høy hale i diskusjonene om behovet for solidaritet mellom land i flyktningmottaket.

Det er nå vi må vise hva vi er laget av

Flytting handler ikke om å garantere asyl eller påvirke den enkeltes asylsøknad. Flytting er et tiltak for  øyeblikkelig beskytte av et barn fra en ekstremt sårbar situasjon for å la dem søke asyl, og i påvente av en avgjørelse, være i sikkerhet.

Hvis alle EU-land deltok i flytting av de mest utsatte barna, ville dette bety at hvert land måtte motta omtrent 50-100 barn. Allerede har både Tyskland og Frankrike åpnet for å få plass til over 300 barn hver.

1200 enslige barn forventes å ha forsvunnet i Hellas, og kaoset som nå har forverret situasjonen for flyktende barn gjør at dette tallet vil øke dramatisk de kommende ukene.

I fremtiden må EU finne en humanitær løsning basert på folks rett til å søke asyl med lovlige veier for sikkerhet. Men det kan ikke ha sluppet unna noen at situasjonen på de greske øyene er en humanitær katastrofe og nå må håndteres umiddelbart.

Oslo og Norge har kapasitet og hjerterom til å ta imot langt flere flyktninger enn det vi gjør i dag. Det er nå vi må vise hva vi som nasjon er laget av, og vise solidaritet med barna som lever i ufattelig nød. Det må handles mens det ennå er tid. Det er ingen grunn til at Norge skal sitte og vente. Vi kan gå foran.