– Vi har et godt velferdssystem i Norge tilgjengelig for alle barn, unge og foreldre, som adoptivbarn og deres familier har rett til å bruke på lik linje med alle andre barn og foreldre.
Foto: Illustrasjonsfoto, Pixbay
Enkelte stiller nå spørsmål til om det er trygt å bli adoptert til Norge. Til tross for dypt tragiske hendelser i fjor, hvor to adopterte ble drept av nære familiemedlemmer, er det gode grunner til å svare ja, skriver Kristin Ugstad Steinrem i dette innlegget.
213Shares
Kristin Ugstad Steinrem
Latest posts by Kristin Ugstad Steinrem (see all)

I et Utrop-innlegg den 23.04.2020 blir det hevdet at Norge ikke oppfyller sine forpliktelser etter Haagkonvensjonen 1993 om å følge opp barn som blir adoptert fra utlandet. Det stemmer ikke.

Senest i 2017 ble det utarbeidet en ny adopsjonslov, og spørsmålet om hvorvidt utenlandsadopterte og deres familier burde gis et lovfestet krav på oppfølging ble vurdert i den forbindelse. Konklusjonen var at adoptivbarn og deres familier allerede har krav på tilbud fra de offentlige tjenestene, for eksempel helsetjenester, på lik linje med andre barn og familier. Norges forpliktelser etter Haagkonvensjonen til å følge opp adopterte og adoptivforeldre etter en adopsjon, ivaretas dermed på dette punktet gjennom retten til hjelpetilbudet som finnes innenfor helse- og sosialsektoren i Norge.

Norske myndigheter svikter ofte i oppfølgingen av adopterte barn, skriver Priyangika Samanthie Kraggerud i et Utrop-innlegg.
Foto : Faksimile, Utrop 23.04.2020.

Samtidig er norske myndigheter oppmerksom på at det for noen er et behov for særskilt oppfølgning etter at en adopsjon er gjennomført. Derfor har vi i Bufdir bestilt en forskningsrapport i regi av Folkehelseinstituttet, som forventes ferdig i desember 2020. Rapporten skal blant annet se nærmere på adoptivforeldres behov for støtte og veiledning og forsøke å identifisere hvilke forhold ved barnet og foreldre som eventuelt fører til en negativ utvikling. Rapporten skal komme med konkrete råd og anbefalinger.

Svært strenge krav

Det er viktig å påpeke at norsk lovgivning stiller svært strenge krav for å bli godkjent som adopsjonssøker. Bare den som har forutsetninger for å være en god omsorgsperson for barnet, kan adoptere. Norske myndigheter gjør en omfattende utredning av søkerne for å vurdere om de har de personlige egenskapene, motivasjon og er egnet til å adoptere. I tillegg stilles det krav til blant annet helse, økonomi, familiesituasjon og vandel.

I tillegg må alle som vil søke om utenlandsadopsjon gjennomgå et obligatorisk adopsjonsforberedende kurs, som bidrar til å gi veiledning i foreldrerollen og hjelp til å bli gode adoptivforeldre. Kurset tar for seg temaer som motivasjon for adopsjon, tilknytning, identitet, rasisme, barnets biologiske bakgrunn, den første perioden med barnet og livet som adoptivfamilie.

Etter at en adopsjon er gjennomført, har norske myndigheter et ansvar for å sende oppfølgningsrapporter til landet barnet ble adoptert fra dersom det kreves fra det spesifikke landet. Denne plikten gjelder i inntil tre år etter at barnet er kommet til Norge.

Ny stilling

Denne våren er det også bevilget midler til en koordinatorstilling som skal veilede adopterte og adoptivfamilier, blant annet der adopterte søker hjelp for å finne sitt biologiske opphav. Stillingen blir knyttet til én av adopsjonsorganisasjonene, men skal jobbe for alle adopterte uansett hvilken forening som har formidlet adopsjonen.

Vi har et godt velferdssystem i Norge tilgjengelig for alle barn, unge og foreldre, som adoptivbarn og deres familier har rett til å bruke på lik linje med alle andre barn og foreldre. Ja, det er trygt å bli adoptert til Norge.