For noen kan en fetter som du har vokst opp sammen med oppfattes som «for nær» til å gifte seg med, mens en fetter som har oppvokst i et annet land kan oppfattes som «passe nær» og dermed være mer akseptabel som ektefelle. 
Foto: Pixabay
«Det står sentralt i vår rapport at slektskap ikke kun kan avgrenses til biologisk eller genetisk slektskap», skriver Monica Five Aarset, Aslaug Gotehus og Siri Berg Tveito ved OsloMet som svar på innspill fra sosialantropolog og forsker.
6Shares
Monica Five Aarset, Aslaug Gotehus og Siri Berg Tveito
Latest posts by Monica Five Aarset, Aslaug Gotehus og Siri Berg Tveito (see all)

   
Monica Five Aarset   Aslaug Gotehus            Siri Berg Tveito

I kronikken «Behov for veiledning om genetikk ved ekteskap i nær slekt» på (Utrop, nettversjon 19.05.2020) viser Torunn Arntsen Sajjad til vår rapport Ekteskap i nær slekt. En kunnskapsgjennomgang. Vi setter stor pris på interessen Sajjad har vist rapporten vår og vil her kort kommentere noen av Sajjads poenger. 

Slektsbaserte ekteskap og retten til å bestemme over eget liv

– Myndighetene bør gå i dialog med minoritetsgrupper, slik at langt flere kan få tilgang til kunnskap som kan påvirke beslutninger, skrev forsker Torunn Arntsen Sajjad i sitt Utrop-innlegg den 19. mai. Faksimile, Utrop 19.05.2020

Sajjad understreker det problematiske i at diskusjoner om og tiltak mot ekteskapsinnvandring og tvangsekteskap blandes sammen med helseproblemer blant barn i diskusjonen om ekteskap i nær slekt. Dette er også noe vi peker på og diskuterer i rapporten, med henvisning til blant annet Sajjad. Vi er også enig i Sajjads presiseringer av formålet med genetisk veiledning og nyanseringer i forbindelse med hennes forskning, samt i at det ikke eksisterer én forståelse av hva biologisk slektskap er.

Når Sajjad skriver at «litteraturgjennomgangen omfatter ekteskap mellom biologiske slektninger» er vi derimot ikke enige. Det er et helt sentralt poeng i rapporten at slektskap i denne sammenhengen ikke kun kan avgrenses til biologisk eller genetisk slektskap, og at det «å være i slekt» ikke nødvendigvis har biologiske eller genetiske relasjoner som det grunnleggende element, noe blant annet Sajjads forskning er med på å gi viktig kunnskap om. 

Selv om begrepet søskenbarnekteskap ble benyttet i oppdragsbeskrivelsen som lå til grunn for rapporten valgte vi å inkludere litteratur som forholder seg til ekteskap i nær slekt i videre forstand. Dette fordi den samfunnsvitenskapelige forskningslitteraturen på feltet som vi har gjennomgått i all hovedsak forholder seg til en videre kategori enn søskenbarn, men også fordi forskningsoppdraget vårt gikk ut på å se på sammenhengen mellom slektsbaserte ekteskap og retten til å bestemme over eget liv (frivillighet/ufrivillighet i forbindelse med ekteskapsinngåelser). 

Geografi, emosjoner og genealogi spiller sammen

Det er dermed ikke den biologiske eller genetiske relasjonen som er det avgjørende, men snarere familiepraksiser og -tradisjoner med eventuelle forventninger eller press om å gifte seg innenfor nær slekt (forstått i en vid forstand) som står sentralt. 

Kulturelle variasjoner i hvordan mennesker forstår og praktiserer slektskap er et vesentlig poeng i rapporten vår

Kulturelle variasjoner i hvordan mennesker forstår og praktiserer slektskap, og hvordan dette virker inn på, men også formes av ekteskapspraksiser og -normer er dermed et vesentlig poeng i rapporten. 

Dette handler ikke bare om ulike forståelser av biologi og genetikk, men også om hvordan for eksempel aspekter som geografisk nærhet, emosjonell nærhet og genealogisk nærhet spiller sammen i forbindelse med ekteskapsinngåelser. 

De viktige nyansene

Som vi skriver, viser for eksempel forskning fra både Storbritannia og Norge på ekteskap og familie blant etterkommere av innvandrere fra Pakistan at for noen kan en fetter som du har vokst opp sammen med og hatt mye kontakt med oppfattes som «for nær» til å gifte seg med, mens en fetter som har oppvokst i et annet land og som du har hatt mindre kontakt med kan oppfattes som «passe nær» og dermed være mer akseptabel som ektefelle. 

Slike poenger, i tillegg til de Sajjad tar opp i sin kronikk, understreker behovet for en informert og nyansert diskusjon om ekteskap i nær slekt.