Regjeringens forslag innebærer også at antallet kvoteflyktninger skal reduseres tilsvarende antallet barn som skal relokaliseres fra Hellas. Det er ikke nødvendig, vi kan hjelpe både kvoteflyktninger og barna i Moria, skriver Anders Sørlien.
Foto: [Firuz Kutal]
Norge bør snarest hente ut sårbare barn og familier fra greske flyktningleire, og disse må komme i tillegg til kvoteflyktningene Norge har vedtatt og ta imot i 2020, skriver Anders Sørlien.
944Shares
Anders Sørlien

Nylig ble det klart at Norge skal hente sårbare barn og familier fra overfylte leire i Hellas. Det er bra at Regjeringen endelig har blitt enig om dette. Det var tross alt ikke gitt at Regjeringen eller Stortinget i det hele tatt skulle komme til enighet, da partiene virker å stå lenger unna hverandre på dette området enn noen gang. 

Norge bør gå foran

Men det er ingen grunn til å vente på at 8-10 andre land har hentet ut barn før vi gjør noe. Man kan forstå tanken bak – nemlig at man ønsker at andre land realiserer sine lovnader og at man sammen dermed kan bidra til en evakuering som virkelig monner. 

Men det er ikke en god nok grunn til å la barn bli værende enda lenger på øyene. Det er rett og slett ikke Norge verdig å bruke sårbare barn som en brikke i et politisk spill på den måten. 

I stedet for å komme diltende etter når mange nok andre har kommet på banen, bør Norge være blant dem som går foran og snarest henter ut en kvote. Slik Hellas gjentatte ganger har bedt om. Slik EU-kommisjonen har bedt om. Og slik FN har bedt oss om gjøre.

Vi har vist at vi klarer det før.

I løpet av kort tid tok Norge i 1993 imot 12 000 flyktninger fra Bosnia. Evalueringsrapporter har vist at dette gikk veldig bra.

I 2016 og 2017 – den gang med en regjering bestående av Høyre og Frp – vedtok Norge å relokalisere flyktninger og avlaste Hellas og Italia. Norge vedtok da å ta imot 750 eritreere fra Italia og 750 syrere fra Hellas. Flyktningene fikk behandlet asylsøknadene sine i Norge, i stedet for at de ble sittende fast i Hellas og Italia, hvor asylsystemet var overbelastet.

Norge klarer å hjelpe når nøden er stor. Vi har gjort det før og vi bør gjøre det samme i dag og ta imot minst 750 flyktninger fra greske øyer. Vi har god erfaring fra ordningen, og mange kommuner ønsker å ta imot flere. Vi mottar rekordfå asylsøkere, og vi har ledig kapasitet i asylmottak. Det inkluderer Refstad transittmottak – det eneste mottaket i landets hovedstad – som etter planen skal legges ned 31. august i år.

Asylsøkere fra Hellas bør komme i tillegg til kvoteflyktninger

Regjeringens forslag innebærer også at antallet kvoteflyktninger skal reduseres tilsvarende antallet barn som skal relokaliseres fra Hellas. Dette innebærer dermed at regjeringen sier nei til noen FN-flyktninger for å si ja til noen asylsøkere fra Hellas. 

Dette vil være med på å definere hvem vi er. De som lot det skje, kaldt og rolig. Eller de som tok ansvar

Norge har allerede forpliktet seg til å ta imot 3000 kvoteflyktninger i 2020. Dette tallet bør opprettholdes, og dersom det ikke er mulig å hente alle 3000 i år som følge av COVID-19, bør kvoten for 2021 heller økes tilsvarende. På den måten sørger vi for at ingen taper på at Norge nå tar imot noen asylsøkere fra Hellas.

Norge er medansvarlig for situasjonen i Moria – vi skylder dem hjelp

Det er flere som stiller spørsmål ved hvorfor vi skal hjelpe nettopp disse menneskene, og ikke hente barn fra andre flyktningleire som har det like ille eller verre. Det handler i bunn og grunn om at Norge har et større ansvar for menneskene på de greske øyene fordi vi har et delansvar for at denne humanitære krisen i det hele tatt har oppstått.

At flyktninger ikke får reise videre til fastlandet fra Hellas, er bestemt som en del av EU-Tyrkia-avtalen. Det er en avtale Norge støtter, og vi bidrar økonomisk til grensevakt. Leirene befinner seg innenfor det som er Norges Schengen-yttergrense i sør, og Moria-leiren er opprettet dels med norske EØS-midler.

Dette er en varslet katastrofe, der barn står i fare for å dø som følge av vår politikk. Som følge av stengte grenser. Som følge av at vi nekter mennesker sin grunnleggende rett til å søke asyl. Som følge av et virus de har null sjans til å forsvare seg mot.

Derfor har Norge et medansvar for barns situasjon i de greske leirene, og derfor må vi også bidra til å evakuere barna. Slik Tyskland, Luxembourg, Sveits og Storbritannia hittil har gjort. Slik ytterligere 11 EU-land har sagt de skal gjøre.

Den nasjonen vi vil være

Vi har mer kapasitet enn de fleste andre europeiske land, og jeg tror det norske folk klarer å ha to tanker i hodet på en gang: solidaritet med de svake her hjemme, og solidaritet med de svakeste i Moria.

Dette vil være med på å definere hvem vi er. De som lot det skje, kaldt og rolig. Eller de som tok ansvar.

Det handler om å stå på riktig side av historien.