Muslimer i hele verden faster mens de arbeider under Ramadan – og de klarer seg veldig godt, skriver Vegar Jørgenstuen. Her kabinpersonale på arbeid i Iran Air.
Foto: Iran Air
– Takk som byr, men nei, muslimer trenger stort sett ikke en lang liste med råd til hvordan de skal føre livene sine. Det er lett å gjennomskue når rådene har til hensikt å angripe, skriver Vegar Jørgenstuen.
1.2K+Shares

Omtrent hvert eneste år kommer det forslag og råd – som regel fra politikere – om hvordan muslimer skal endre meninger, praksis eller hva som helst annet, for å passe inn i samfunnet. Ofte er det slik at disse rådene enten oppfordrer til å endre grunnleggende deler av islam som en religion, eller så tar de opp problemstillinger som i virkeligheten ikke er der.

Umulig valg: religiøs identitet eller innpass i samfunnet

Det har for eksempel kommet lovendringer som tilsier at ørene må vises på passbilder og det har blitt forbudt med niqab i undervisningssituasjoner. Disse lovendringene berører hovedsakelig muslimske kvinner, helt uten at det har vært et åpenbart problem som førte til at disse lovendringene måtte til. 

Begrunnelsen for denne lovendringen var at niqab forhindrer læring, men ettersom forbudet hovedsakelig berører voksne kvinner på universitetet som allerede vet hvordan de selv skal jobbe for å lære best mulig, så har dette ført til at de få med niqab droppet ut av skolen. Er ikke dette å innskrenke retten til utdanning? Er det riktig å sette muslimske kvinner i en posisjon der de hele tiden må velge bort deres religiøse identitet for å få den plassen de ønsker i samfunnet?

Urovekkende når politikere vil innskrenke religionsfrihet

FrP-politikere har vært mest aktive på fronten mot islam og har jevnlig kommet med forslag til lover som omhandler problemer som ikke finnes. For eksempel lovforslaget mot bønnerop fra moskéer, et forslag som strengt tatt var helt unødvendig å komme med ettersom så å si ingen moskeer gjør dette i praksis. Dette er bare ren skremselspropaganda som får velgerne til å tro at dette er et reelt problem når det i virkeligheten ikke eksisterer.

Dette er, og bør være for alle, et tydelig tegn på at enkelte politikere ønsker å innskrenke religionsfriheten til muslimer 

Et annet forslag FrP har ønsket er et forbud mot å invitere såkalte hatpredikanter, hvor tanken var å lage en svarteliste over hvem som kunne klassifiseres som en hatpredikant, og de fleste av dem var muslimske foredragsholdere. Det var ikke noe problem å invitere presidenter som tillot dødsstraff eller slike som Ayan Ali Hirsi som sidestiller islam med terror. Ikke nok med det, så kom det tydelig fram i VG, under debatten mellom Fahad Qureshi og daværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug, at Sylvi ikke hadde noen problemer med å straffe muslimske foreldre med fratakelse av oppholdstillatelsen for å reise med barna til utlandet for at de skal få gå på koranskoler, men å gjøre det samme for å studere noe som helst annet var helt greit. Dette er og bør være for alle et tydelig tegn på at enkelte politikere ønsker å innskrenke religionsfriheten til muslimer. 

Ikke-etterspurte råd til muslimer viser ignoranse

Den danske politikeren Inger Støjberg har også vært frempå med å forsøke å påvirke muslimers hverdag. Hun har for eksempel vært klar på det at fastende muslimer ikke bør være på jobb under fasten. Dette til tross for at det er millioner av muslimer i varme muslimske land som også faster på jobb, og det har aldri vært noen fare for samfunnet slik hun påstår. En annen danske ved navn Martin Henriksen mente at ramadan alltid burde flyttes til sommerferieukene, hvilket er like latterlig som å for eksempel flytte hele julefeiringen til mai måned. Ramadan er en måned i den islamske kalenderen og å faste utenfor denne måneden gir ingen mening fordi man da går glipp av måneden ramadan og dens praktiske innvirkning på muslimers liv. Å flytte ramadan rundt i kalenderen viser total ignoranse overfor en så stor folkegruppe, en ignoranse som ikke er politikere og statsledere verdig.

I år krasjet ramadanfasten helt med koronapandemien. Dette førte til at professor i medisin Anne Spurkland rådet muslimer til å drikke vann under fasten for å unngå tørre slimhinner. Rådet fra Spurkland om å drikke vann er nok riktig med tanke på at tørre slimhinner øker sjansen for å bli smittet, men var likevel et unødvendig råd å komme med på toppen av alle de andre smittetiltakene som allerede finnes. Om man for eksempel har hjemmekontor og faster, gir det lite mening å følge rådet om å drikke vann. Drikker man vann, så faster man ikke, så da kan man likevel spise som normalt også. Så det Spurkland da egentlig kunne ha sagt var at muslimer ikke burde ha fastet i det hele tatt ettersom hun visste at det «ikke var i tråd med fastetradisjonene». Det hun ikke visste var hvor mye ramadan betyr for muslimer på et spirituelt nivå. Selv med tiltak som forbød mye av de sosiale aspektene ved denne måneden så har muslimene fastet, holdt seg hjemme og styrket sine personlige forhold til Gud.

Råd som har til hensikt å angripe religiøse minoriteter

Muslimer opplever daglig at det kommer råd og forslag som kan fremstå som om de er velmente, men i virkeligheten er med på å skape mer splid og avstand enn samhold. Det oppleves stadig vekk at man snakkes om, og ikke med, når det gjelder utfordringer knyttet til religiøs praksis som er synlig ute i offentligheten. Det er på tide at samfunnets øverste slutter å behandle norske muslimer som fremmede som stadig vekk trenger råd og veiledning for å passe inn i samfunnet, det er på tide at man anerkjenner alle religiøse minoriteters tilstedeværelse og respekterer deres religion i stedet for å innskrenke religionsfriheten ved å stadig vekk komme med regler og forslag som har til hensikt å angripe grunnleggende deler av en bestemt religiøs minoritet. Det er på tide at slike uttalelser blir fanget opp og kritisert for å være islamofobiske og innskrenkende, og dette krever en felles årvåkenhet.