– Høyre ønsker seg en minstelønn, for de som ønsker å få egne familiemedlemmer til Norge, som er så høy at det i prinsippet vil stoppe flertallet fra å få være sammen med dem de er mest glade i.
Foto: Pixabay
Å få dyrke familieliv er nedfelt i menneskerettighetene. Det later ikke til å bekymre Høyre nevneverdig, skriver Walaa Abuelmagd.
Walaa Abuelmagd
Latest posts by Walaa Abuelmagd (see all)

Høyre er på velgerjakt. I Nettavisens artikkel forrige fredag, fortalte Høyre-politikker, Stefan Heggelund hvordan Høyre «er nødt til å gå til valg på en strengere innvandringspolitikk». 

«Høyre-topp Stefan Heggelund mener innvandrere må ha 450 000 kroner i inntekt før de kan hente familien til Norge», kunne vi lese i Nettavisen den 27. juni.
Foto : Faksimile, Nettavisen 27.06.2020.

Grov urett – pent innpakket

Dette mener han innebærer blant annet å kutte antallet kvoteflyktninger fra 3000 til 1000 i året. Heggelund forklarer at familieinnvandring har stått for det meste av innvandringen til Norge over lang tid. Det typiske eksempelet er asylsøkere eller flyktninger som får opphold, og senere henter familien. 

Der foreslår Heggelund nå at inntektsgrensen ved familiegjenforening skal være i tråd med lønna til en heltidsansatt. Han vil øke grensen fra 264 0000 til hele 450 000 kroner, en økning på nær 200 000 kroner. Denne økte inntektsgrensen er på alle måter usolidarisk, urettferdig, lite gjennomtenkt og kan ikke ansees som annet enn en pent innpakket metode for å ønske total stenging av familieinnvandring fra ikke-vestlige land. 

Retten til familieliv kommer i bakgrunnen

Det har vært en del debatter opp gjennom årene som har omhandlet stadige ønsker fra flere store partier om å stramme inn betraktelig i familieinnvandring til Norge. Dette til tross for det FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) mente var«uoverstigelige hindringer og barrierer som en flyktning møter i en søknadsprosess om familiegjenforening i Norge». For å ivareta menneskers rett til familieliv, bør regjeringen legge til rette for at flyktningfamilier kan være sammen – ikke aktivt motarbeide det. Selv om Norge er et av verdens rikeste land, har de allerede en stram innvandring – og flyktningpolitikk. 

For å ivareta menneskers rett til familieliv, bør regjeringen legge til rette for at flyktningfamilier kan være sammen

Jeg blir riktig lei meg og trist hver gang jeg leser et så lite gjennomtenkt forslag i innvandringspolitikken som det ovenstående fra Heggelund. Det føles til og med som om flere partier er mer opptatt av å bli sett som det partiet som er flinkest på å stramme inn, stenge grenser, eller bevise at de har den strengeste innvandringspolitikken fremfor at de oppleves som noen som verner om menneskers ve og vel.

Usolidarisk strategi

Jeg er en av menneskene som kom til Norge for 15 år siden gjennom familiegjenforening og dermed er en av de drøye 325 000 personer som fikk status familieinnvandring (familiegjenforening eller familieetablering) mellom 1990-2019 ifølge Statistikk sentralbyrå. Det er verdt å poengtere at i løpet av de siste 10 årene har antall familieinnvandringer per år gått vesentlig ned, hele 19%. 

I løpet av mine 15 år her i landet har jeg aktivt jobbet for å inkludere meg i det norske samfunnet. Jeg lærte meg norsk i rekordfart, skaffet meg jobb kort tid etter, og bidro i fellesskapet. Med min helsepersonellbakgrunn, universitetsutdanning og stødige norske språk kunne jeg ikke få en startlønn på mer enn 350 000 norske kroner i året. Til og med min doktorgradsstipendiatstilling 8 år senere hadde ikke en lønn på mer enn 420 000 norske kroner, altså mindre enn den ønskede lønnen Heggelund ville foreslå som minimum for at en person skal kunne innhente det aller nærmeste familiemedlemmet. Inntekten på 450 000 kroner er også mye høyere enn gjennomsnittslønnen til medarbeiderne i bransjer der ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert i følge statistikken.  

Derfor tolker jeg signalene Heggelund og Høyre nå kommer med som intet annet enn et ønske om å stenge helt for familieinnvandring. Det er usolidarisk med verdenssamfunnet. Høyre bør heller satse på å løfte opp lavinntektsfamilier enn å stramme inn – og aktivt jobbe mot diskriminering i rekruttering og ansettelser.