– Tawfiiq-moskeens opptreden de siste seks månedene bidrar ikke til å snu det ofte negative bildet av somaliske miljøer.
Foto: Screenshot fra Tawfiiq islamsk senters nettsider
Norske myndigheter har allerede strukket seg langt i sitt møte med konfliktene ved Tawfiiq-moskeen. – Dropp støtten til de har ryddet opp, skriver Abdirahman Mohamed.
464Shares

Tawfiiq Islamsk Senter er Norges største enkeltstående moské. Den ble grunnlagt av somaliere i Oslo på 1990-tallet og har idag over 7000 medlemmer. Dette trossamfunnet pleide å motta 1000 kroner per medlem og det betyr at de mottar litt over 7 millioner i årlig statsstøtte, halvparten fra Oslo kommune og halvparten fra staten. 

Rotete administrasjon

Tawfiiq har hatt en ganske kontroversiell historie. I 2013 inviterte de en YouTube-imam som mente at utroskap kan straffes med døden eller pisking. Det vakte oppsikt da, og flere mente den gangen at moskeen burde ha mistet den økonomiske støtten, fordi den ikke skulle brukes til å spre hatefulle og voldelig budskap slik den gjorde gjennom YouTube-imamen. Det er riktig å ikke støtte trossamfunn som oppfordrer til bestialske straffemetoder og hat. Moskeen fikk kjeft, men overlevde.

Så i 2019 kom moskéen i søkelyset igjen. Da kunne vi lese i mediene at Norges største moské mistet statsstøtten på grunn av interne konflikter. Etter en lengre periode med intern krangling bestemte fylkesmannen å fryse statsstøtten. Utbetalingen var stilt i bero fordi myndighetene ikke visste hvem som representerte moskeen. Det er uenighet om hvem som sitter i styret og Brønnøysundregisteret mottok to forskjellig skriv om hvem som er de rettmessige representantene fra moskeen. 

Ødeleggende for en allerede stigmatisert gruppe

Lørdag den 8. august skulle partene møtes igjen for å komme til enighet og holde valg. Det hele endte i kaos som vi kan se i videoer som sirkulerer på nettet. Fordi politiet har vært involvert tidligere ble de tilkalt på forhånd for å sørge for ro og orden. Når begynte vi å bruke politiets ressurser for å gjennomføre frie valg i et trossamfunn? Alle trossamfunn har egne vedtekter, årsmøter, styre og stell uten særlig innblanding eller støtte fra politiet eller myndighetene. Det er utvilsomt et sykdomstegn. 

Når begynte vi å bruke politiets ressurser for å gjennomføre frie valg i et trossamfunn?

Akkurat det samme skjer i landet somaliere flyktet fra: den destruktive klankulturen og bruken av religion som arena for maktkamp og innflytelse. Det er feil tankegang, særlig i et land som Norge, som også gir generøse støtteordninger til religiøse stiftelser og organisasjoner. Tawfiiq-moskeen misbruker denne ordningen og tilliten. Stikk i strid med formålet som er å være en positiv kraft som skal bygge fellesskap og motvirke konflikter. 

Jeg syns ikke det er greit at de skal motta statsstøtte fra samfunnet og skattebetalere før vi ser reelle endringer i måten de driver trossamfunnet på. Somaliere er allerede en gruppe mange snakker om og har negative assosiasjoner til. Tawfiiqs opptreden de siste seks månedene bidrar ikke til å snu dette bildet. 

Moskeen må rydde opp nå

Fylkesmannen stanset først statsstøtten på grunn av interne konflikter. Senere, i desember 2019, ble det varslet sletting av hele trossamfunnet fordi det fortsatt ikke var klarhet i hvem som representerte moskeen. Det har gått 8 måneder siden denne advarselen kom, og fortsatt har ikke trossamfunnet kommet fram til en løsning. Tvert imot lagde de bråk og oppførte seg svært dårlig overfor hverandre forrige lørdag. De brenner også broer til storsamfunnet og bidrar til økt skepsis mot somaliere. Har det noe for seg å støtte dysfunksjonelle trossamfunn i dagens Norge? Det syns jeg ikke, og jeg mener at fylkesmannen og andre ansvarlige bør ta affære overfor Tawfiiq-moskeen. 

Etter lørdagens hendelse håper jeg det blir aktuelt å følge opp potensielle planer om å slette dem fra registrene. Så kan de eventuelt komme tilbake og søke om støtte når de oppfyller kravene – og ikke lenger inntar rollen som slagmark for ulike klaner og familier. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.