Krig selger godt i mediene, men må behandles med stor forsiktighet, skriver Sercan Leylek.
Foto: Pixabay
– Vi kan ikke akseptere beskyldningen om verken å hate en nasjon eller å bli hatet av en nasjon, skriver Sercan Leylek i dette innlegget.

Det pågår en krig i Kaukasus, og VG leverer oppdateringene om konflikten med aktuelle artikler. Artikkelen som ble publisert torsdag den 8. oktober hadde imidlertid en forundrende tittel. Journalist Nilas Johnsens artikkel ble opprinnelig distribuert via avisens hjemmeside med overskriften «Derfor er Tyrkia hatet i Armenia». Imidlertid er den samme artikkelen publisert igjen, nå med en annen overskrift. «Slik er Tyrkias rolle i Armenia-konflikten». Som de fleste journalister delte Nilas Johnsen arbeidet sitt på Facebook-siden sin.

VGs opprinnelige overskrift i saken, hentet fra dertil hørende FB-oppslag. Oppslaget ble senere fjernet, også fra Facebook.
Foto : Faksimile, Facebook.

Provokativ VG-overskrift heller bensin på bålet

Den opprinnelig publiserte tittelen er helt uakseptabel, ikke bare for tyrkere, men for enhver nasjon eller gruppe mennesker. Ingen journalist skal noensinne si «Derfor er land X hatet i land Y». Også de potensielle konsekvensene av denne handlingen bør diskuteres grundig.

Først og fremst døde hundrevis av mennesker, ble såret og mistet hjemmene sine på bare to uker. I tillegg er det internasjonale samfunnet sårbart på grunn av ultranasjonalistisk aggresjon. Hvordan kan VG da tillate seg å pumpe hatefølelser inn i samfunnet?

Den provoserende overskriften VG la ut med skildrer tyrkerne som hatobjekter av en annen nasjon. Jeg ville reagert på samme måte hvis tittelen var i motsatt retning, for eksempel «Derfor er Armenia hatet i Tyrkia». Ingen journalist burde si at tyrkere hater armenere. Vi kan ikke akseptere beskyldningen om verken å hate en nasjon eller å bli hatet av en nasjon. Dette er en bevisst provokasjon i krigens dager.

Det bor over 20.000 tyrkere og mer enn 1000 armenere i Norge. Norske armenere er våre venner, kollegaer og naboer i fredslandet vårt. En slik overskrift provoserer to minoritetsgrupper i samme land. Det setter negative tanker inn i underbevisstheten til unge i Norge. En norsk-tyrkisk tenåring vil tenke «Åh! Jeg blir hatet av armenere» og en norsk-armensk ungdom vil være motivert til å si «Ja, vi hater tyrkere». I dette siste krigsutbruddet brenner ilden allerede. Hvorfor er VG så ivrig etter å helle mer bensin på bålet?

Jeg er redd svaret på det forrige spørsmålet mitt er bekymringen for popularitet. Jeg antar at den første tittelen ble brukt for å tiltrekke flere lesere – slik de fleste tabloide aviser gjør. Dette er definitivt ikke en etisk akseptabel oppførsel, mens en tragedie pågår i en av verdens fattigste regioner. 

Det hviler et stort ansvar i rapporteringen av en krig

Derfor krever jeg forklaring fra VG-redaksjonen for den opprinnelige overskriften. Ble overskriften formulert slik for å tiltrekke seg sensasjonslystne lesere, eller er det en annen forklaring?

Vi kan aldri bagatellisere effekten av aviser på menneskene

Da jeg var i kontakt med Nilas Johnsen om tittelen, svarte han som følger: «Hva en norsk avis skriver om krigen har dessverre liten påvirkning på en eventuell våpenhvile». – Nei, kjære Johnsen. Mainstream media er et av de største krigsvåpnene. Helt siden de første dagene av Karabakh-konflikten har også mediekrigen pågått. Som erfaren journalist bør du være godt kjent med medienes rolle i våpenhvile og i kamp. På den annen side er VG den mest populære avisen i Norge, og domenet er den mest besøkte norske nettsiden. Vi kan aldri bagatellisere effekten av aviser på menneskene.

Ei heller må vi glemme nyansene. For titusenvis av armenske innvandrere har bodd i Tyrkia i flere tiår. De fleste av disse menneskene kom til Tyrkia ulovlig for å tjene penger til familiene i hjemlandet. Så bor denne folkegruppen i et land de også hater?

Vår takk til VG i 2013.
Foto : Faksimile, VG

I 2013 organiserte jeg et takkearrangement for VG med en gruppe norske tyrkere fordi VG var det eneste mediet i verden som leverte live-bilder av Gezi Park-demonstrasjonene. Den dagen valgte tyrkiske medier å være stille om saken. De produserte ingen nyheter om folk som protesterte på gata og VG alene bar det store ansvaret til et stort land. Takket være den upartiske live-innspillingen, så millioner av tyrkere dette via VG, og fant ut hva som faktisk foregikk i deres eget land. 

På lik linje med at vi skyldte VG en takk i 2013, skylder VG i dag oss en unnskyldning. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.