Muslimer må ikke bli mistenkeliggjort på grunn av sin mangfoldige bakgrunn, skriver Mohammed Arslan.
Foto: Firuz Kutal
Den franske regjeringens tiltak mot islamsk separatisme er rent faktisk det første steget i å separere muslimer fra Frankrike, skriver Mohammed Arslan i dette innlegget.
756Shares
Mohammed Arslan

Franske muslimer står overfor en kald krig. En krig som handler om retten til å holde fast ved og å praktisere sine religiøse verdier og plikter. Landets president Emmanuel Macron reiser rundt omkring i republikken og snakker om å bekjempe islamsk separatisme – alt dette mens hans egen retorikk gir næring til å separere muslimer fra det franske samfunn. Vi som et samfunn må være varsomme mot en implementering av franske tilstander i Norge. 

Bekjempelse av «radikal islam» blir til kamp mot islam

Macron la i sin tale den 2. oktober fram en plan for å bekjempe «islamsk separatisme». Macron sikter blant annet til muslimer som danner hjemmeskoler og går i moskeer finansiert av andre stater, og mener at fenomenet ikke lar seg forene med fransk sekularisme. Til bekjempelsen av dette fenomenet, har den franske regjeringen satt av flere millioner. Dette skal brukes til utdanning og utryddelse av fattigdom. 

Problemet er at Macrons kamp mot «radikal islam» ikke nødvendigvis er rettet  kun mot «radikale» muslimer – men også mot andre muslimer. Sett i sammenheng med hans tidligere taler i år, virker egentlig ikke dette som en handlingsplan, men heller en plan om assimilering for franske muslimer. 

Tiltak mot separatisme separerer muslimer fra Frankrike

Frankrike står overfor en rekke utfordringer på hjemmebane. Det være seg den økende arbeidsledigheten i republikken, eller presidentens dobbeltmoral i sin omgang med pressefrihet. 

For enhver muslim, fransk eller ikke, vil karikaturtegningene av Profeten Muhammad være et sårbart tema. Muslimer kan finne veiledning i Koranen om hvordan de kan håndtere slik mobbing – se 4:140, 6:112 og 25:31. Problematikken for en fransk muslim vil ligge i at dobbeltmoralen til deres president nekter å fordømme Charlie Hebdos karikaturtegninger av Profeten Muhammad – noe han finner dekning for i sin respekt for pressefriheten – samtidig med at han går i strupen på journalister som f.eks. skriver om hans møter med Hezbollah I Libanon. 

President Macron kan ikke plukke og velge hvis han ønsker å respektere pressefriheten. Gjør han det, er det ingen tvil om hva republikk-presidenten egentlig står for. Muslimer må ikke bli mistenkeliggjort på grunn av sin mangfoldige bakgrunn. Det er viktig at presidenten ikke bruker Le Pen-retorikken som han selv avviste under valgkampen i 2017. Den franske regjeringens tiltak mot islamsk separatisme er rent faktisk det første steget i å separere muslimer fra Frankrike.  

Fra salam til ça va

Den franske regjering snakker dog varmt om noe de selv kaller den «franske islam» – en variant av islam som er i tråd med franske verdier og som fungerer som en brikke i republikken. I et tidligere Utrop-innlegg har jeg forklart at handlinger som har til hensikt å endre islamske tekster – om enn med de beste hensikter – vil være i strid med de rettslige kildene i islam. Den franske regjeringen har utarbeidet et kart over en rekke områder som de ønsker å «ta tilbake» fra «muslimske separatister» med utenlandsk innflytelse. Det den franske regjeringen ikke forstår er at «muslimen» de frykter, er et resultat av deres egen politikk, og ikke bare verdier som han har lært i moskeen eller hjemmet. 

President Macron kan ikke plukke og velge hvis han ønsker å respektere pressefriheten

Regjeringen fremlegger planer, dog ufullstendige, om å forby arabiske og tyrkiske kurs for barn med samsvarende etnisk bakgrunn. Macron appellerer til høyrefløyen i den franske politikken, og prøver å fremme et «rent» bilde av Frankrike hvor enhver person samsvarer med hans egen oppfatning av hva en «franskmann» skal være. 

Utdanning og fattigdomsutryddelse lar seg forene med islam

Den franske regjeringen må ikke glemme at Frankrike i dag står sterkt i Europa, blant annet på grunn av de verdier, innflytelser og kunnskaper de har tatt med seg fra sine tidligere kolonier. Et godt eksempel på dette er antall fotballspillere i det franske nasjonallaget som har afrikanske røtter, og som har foreldre eller besteforeldre som innvandret til Frankrike. 

Greier Macron-regjeringen å forholde seg til de sosiale og økonomiske reformene som ble lovet til det franske folk i 2017, vil trolig flere problemer i det franske samfunn forsvinne. Blant disse er også en videre ghettofisering av områder med en stor muslimsk befolkning. Det hjelper lite å bruke muslimer og islam som syndebukk for deres politiske mangler i oppvarmingen til valgkampen som starter ved nyttår. 

Det burde fungere fint å satse på utdanning og fattigdomsutryddelse uten å måtte frarøve muslimer deres religiøse verdier. Macron kan ikke skylde på at franske muslimer er under innflytelse fra andre muslimske land. Det hjelper lite å beskylde andre for feilberegninger og mangler i dine egne politiske planer. 

Franske tilstander i Norge

Norske politikere tar ofte opp svenske tilstander i samfunnsdebatten, men vi som et samfunn må også være varsomme med å støtte politikere som gjenskaper franske tilstander i Norge. Samfunnet har et ansvar for å rekruttere politikere som ikke fremmer splittelse, men som skaper samhold og respekt – og som ser på mangfold som et gode i samfunnet. 

Det er mye å hente i mangfoldighet, og det er derfor ingen god grunn til å separere ut etniske eller religiøse grupper. Vi utgjør  et samfunn sammen – vi er alle pilarer som holder samfunnet oppe. Tas noen av pilarene bort, blir byrden tyngre på de gjenværende. På samme måte vil pilarer separert med ujevne mellomrom føre til at hele reisverket blir ustabilt. En slik utvikling har vi ikke råd til, verken i Frankrike eller i Norge.  

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.