Leonhard Seppala (1877-1967) var Norges og kanskje verdens mest berømte kven. Han var født i Skibotn i Troms, og utvandret fra Skjervøy til Alaska i USA, der han jobbet som gullgraver og ble kjent som verdens beste hundekjører. Seppala hadde finsk eller kvensk som hjemmespråk.
Foto: Store norske leksikon, uten opphavsrett
Sametinget anerkjenner ikke legitimiteten til andre folkegrupper i dette offentlige ordskiftet, skriver Kvensk Finsk Riksforbunds representant i denne replikken.

Kvensk Finsk Riksforbunds Utrop-ytring «Grunnlovsendring kan segregere folkegrupper etter verdi» fra den 14. oktober fikk et tilsvar fra Sametinget den 20. oktober, titulert «Sametinget ønsker ny lovformulering velkommen: Samisk kultur truer ikke kvener og norskfinner».

«Den nye formuleringen av loven om tilrettelegging for samer er i tråd med tiden», skrev Aili Keskitalo i Utrop den 20. oktober.
Foto : Faksimile, Utrop 20.10.2020.

Når Sametinget er ute av stand til å diskutere sak så tyr de til metoder som skal stigmatisere enkeltpersoner, usynliggjøre andre folkegrupper, og fjerne legitimiteten bak argumentene. 

Bevisst usynliggjøring

Sametingspresidenten, en høyst offentlig person – som er sametingets offisielle ansikt – påtar seg rollen for å peke ut enkeltpersoner som skal stigmatiseres. Undertegnede er meningsbærer av en kritikk som Sametinget mener å vite er basert på uvitenhet om situasjonen til samer.

Sametingets svar viser en bevisst usynliggjøring av alle andre folkegrupper enn sin egen.

Sametingets svar viser en bevisst usynliggjøring av alle andre folkegrupper enn sin egen. De kan i det minste utvise så mye folkeskikk at de titulerer hvem som står bak ytringer som er kritisk til en endring i grunnloven. Jeg skriver ikke på vegne av meg selv, jeg ytrer meg på vegne av Kvensk Finsk Riksforbund.

Sametinget bør delta i å finne løsninger

Kvensk Finsk Riksforbund er en interesseorganisasjon for kvener og norskfinner. Sametinget har så liten respekt for andre folkegrupper at de ikke en gang anerkjenner legitimiteten i dette konkrete offentlige ordskiftet. 

Sametingspresidenten skal ikke tro noe om hvorvidt samisk språk og kultur er en trussel for kvenske og norskfinske. Sametinget skal vite om det er det eller ikke. Og være med på å finne løsninger dersom det ene kan ødelegge for det andre. 

Sametingets dialogmetoder gjør dette vanskelig.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.