Normaliseringen etter Tigray-konflikten forsinkes på grunn av sabotasjeaksjoner innenfra og diplomatisk-ideologiske kamper utenfra, skriver artikkelforfatterne.
Foto: UN
Vi etterlyser norsk forpliktelse til å støtte Abiy Ahmed og fredsarbeidet i Etiopia, skriver Tesfaye Korfil og Lemma Desta i dette innlegget.
123Shares

 
Tesfaye Korfil og Lemma Desta

Nobels fredspris tildeles til innsats «for menneskehetens nytte» etter Alfred Nobels testament. Med pristildelingen kommer både anerkjennelse men også forpliktelse til prisvinneren og til alle som forvalter den. I 2019 fikk Etiopias statsminister Abiy Ahmed tildelt Nobels fredspris for fredsavtalen med Eritrea og det politiske forsoningsarbeidet i Etiopia. Det er tragisk at verdenssamfunnet svikter Abiy Ahmed og Etiopia – og dermed undergraver prisens troverdighet. Vi etterlyser støtte til Abiy Ahmeds fredsarbeid i Etiopia og i regionen.

Freden må jobbes for 

Da Etiopias statsminister ble tildelt Nobels fredspris i 2019 visste hele verden at dette ikke var slutten, tvert imot starten på fredsarbeid i regionen. Vi husker godt at den norske nobelkomiteen understreket at prisen var ment for å oppmuntre Abiy Ahmed i sine avgjørende initiativer for fredspakten mellom brodernasjonene Etiopia og Eritrea, og for å fortsette med de politiske reformene i landet.  

Komiteen var velkjent med at det forelå et krevende arbeid foran Abiy og Etiopia da de skrev: 

«Nobelkomiten håper fredsprisen vil styrke Abiy Ahmed i hans viktige arbeid for fred og forsoning. Etiopia er den nest mest folkerike staten i Afrika og den største økonomien i Øst-Afrika. Et fredelig, stabilt og fremgangsrikt Etiopia vil ha mange positive ringvirkninger og bidra til å styrke brorskapet mellom land og folk i regionen.»  

Ved selve prisutdelingsseremonien den 10. desember 2019 fortalte Abiy Ahmed om erfaringene sine med krig, og la fram visjonen om fred og fremgang. Han var tydelig i sin tale om hvilke overbevisninger som lå til grunn for hans fredsarbeid:

«Jeg mener at fred er noe som oppstår i hjertene våre. Fred er et kjærlighetsarbeid. Å bevare freden er hardt arbeid. Vi må allikevel verne om og pleie freden. Det skal bare et par stykker til for å skape krig, men det må en hel landsby og en nasjon til for å skape fred. For meg kan det å skape fred sammenlignes med å plante og dyrke frem trær. Akkurat som trærne trenger vann og et godt jordsmonn for å vokse, trenger freden et fast engasjement, uendelig tålmodighet og velvilje hvis man skal greie å dyrke frem og høste fredens frukter. Fred forutsetter god tro for å kunne blomstre og skape fremgang, trygghet og muligheter. På samme måte som treet tar opp karbondioksid for å gi oss liv og oksygen, har freden en evne til å absorbere mistenksomhet og tvil som formørker våre relasjoner. Det den gir oss tilbake er håp for fremtiden, tro på oss selv og tro på menneskeligheten. Den menneskeligheten jeg snakker om, finnes i oss alle. Vi kan utvikle og dele den med andre hvis vi velger å kaste av oss stolthetens og arrogansens maske. Først når menneskekjærligheten står sterkere enn vår opptatthet av den menneskelige forfengelighet, vil verden få oppleve fred.

Min fredsvisjon springer ut av medemer-filosofien. Det amhariske ordet medemer betyr synergi, konvergens og felles innsats for en felles fremtid. Medemer er en hjemmedyrket idé som avspeiler seg i vårt politiske, sosiale og økonomiske liv. Jeg liker å tenke på “medemer” som en sosial innretning som setter Etiopia i stand til å bygge opp et rettferdig, egalitært, demokratisk og menneskelig samfunn ved at vi slår våre ressurser sammen med tanke på vår felles overlevelse og fremgang.

I praksis handler medemer om å ta i bruk det beste fra vår fortid for å bygge opp et nytt samfunn og en ny kultur blant våre borgere, basert på toleranse, forståelse og høflighet. Innerst inne er medemer en fredspakt som søker å skape samhold i vår felles menneskelighet. Medemer etterstreber fred ved å praktisere verdier som kjærlighet, tilgivelse, forsoning og inkludering.»

Diplomatisk press og digital krigføring

Abiy la mange eksempler på hvordan fredsvisjonen, tuftet på medemer, utartet seg i hans liv fra landsbygda i oppveksten til samhold i det Etiopiske samfunnet. Videre fortalte han om drømmen om fred i regionen og hele verden. Frimodig refererte han til både Bibelens og Koranens inspirasjon. Han var klar over hvilke forpliktelser han sto opp imot hver eneste dag og til alle årstider, med bevissthet om seg selv som sin brors og søsters vokter. Han ga uttrykk for at han kommer til å holde fast i løftene han hadde gitt uansett hvor mange mil han måtte gå på veien mot fred. Abiy Ahmed ba innstendig det internasjonale samfunn å slutte seg til han og Etiopia i medemer-inspirert innsats for å bygge varig fred og fremgang på Afrikas horn.

Det er med stor fortvilelse vi er vitne til at verdenssamfunnet sviktet Abiy Ahmed og Etiopia da krigen i Tigray regionen brøt ut den 4. november 2020.

Det er med stor fortvilelse vi er vitne til at verdenssamfunnet sviktet Abiy Ahmed og Etiopia da krigen i Tigray regionen brøt ut den 4. november 2020. Nå har det gått noen måneder med både en militær kamp med store lidelser for sivile og en sterk diplomatisk-ideologisk kamp. Den største delen av den militære operasjonen gikk fort, men normaliseringen forsinkes på grunn av sabotasjeaksjoner innenfra og diplomatisk-ideologiske kamper utenfra. Den diplomatisk-ideologiske kampen innbefatter diplomatisk press mot Abiy Ahmed og Etiopia til å avstå fra å gjenopprette lov og orden og forsvare landet, samt falske nyheter, rykter, konspirasjoner og fabrikasjoner i en form for digital krigføring. 

Norsk forpliktelse

Siden Tigray-krigen brøt ut har Abiy Ahmed vært framstilt som et monster, en blodtørstig krigfører og en drapsmann. Etiopiske styrker, som forresten var angrepet av TPLF, framstilles som om de begikk kategorisk vold, inkludert seksualisert vold. I de første ukene brukte man Nobels fredspris for å angripe Abiy Ahmed for jobben som statsminister.  

Vestlige medier var villige til å la frilansere skrive hva som helst. Humanitære organisasjoner utnyttet deres posisjon og privilegier og spredde informasjon som var i skarp kontrast med det de Etiopiske myndigheter hadde sagt om forholdene. Noen av lederne i NGO-er, både i Norge og andre land, opptrådte som om de var kolonimestere fra forrige århundre. 

Amensty International og Human Rights Watch viste også sine sanne ansikter og at de kan lage rapporter i strid med etisk forsvarlige metoder og innhold. Fra diplomater til medier opplevde etiopierne et sjokkangrep de ikke har sett maken til før.  Denne krigen har nok en gang vært en avslørende og rystende erfaring med at verdenssamfunnet ikke lever ut idealene, eller riktigere sagt, idealene gjelder ikke alle mennesker i samme grad. Idealene «do no harm, humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet» var ingen steder å se. Humanitære organisasjoner, media og FN institusjoner opptrådte som om de var part i konflikten.

Vi har vært gjennom en stygg militær kamp med tragiske tap av menneskeliv og ressurser. Denne kampen og krigen kunne vært unngått hadde verdenssamfunnet villet fordømme krefter som vil ødelegge Etiopia. Etiopias kamp om å opprettholde rettsstaten og samfunnsorden har vært dyr men nødvendig. Selv om kampen er nærmest over militært sett, er den diplomatisk-ideologiske kampen ennå ikke over. Etiopia kjemper ikke lenger mot sine egne uanstendige sønner som angrep landet, men krefter som skjuler seg bak dem.

Da verdenssamfunnet tildelte Abiy Ahmed Nobels fredspris, lå det en forpliktelse i dette om å støtte fredsvisjonen for landet og regionen. Abiy Ahmed har vært trofast og tålmodig, men det var ikke nok til å hindre krig. 

Som alle vet tar det to til å danse tango. Det tar to til å skape fred. Men det krever bare den ene parten å starte krig og elendighet. Etter at krigen startet og vold ble begått, kreves det motsvar som gjenoppretter lov og orden for å skape fred igjen. 

Etiopia bygger fred innenfor rammen av lov og orden og en rettsstat. De som ville snakke om fred uten rettsstat misforstår enten det hele, eller er vant med tankegangen om dårlig standard for andre enn dem selv. 

Vi etterlyser norsk forpliktelse til å støtte Abiy Ahmed og fredsarbeidet i Etiopia innen rammene for landets suverenitet og rettsstat. Med dette oppfordrer vi også Nobelsenteret til ikke å svikte en av sine.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.