Norge 1963, modell: Kari Borg.
Foto: Rigmor Dahl Delphin
Inga Ragnhild Holst sin versjon av norsk kvinnehistorie er tvilsom – kvinner i Norge har også vært undertrykt, skriver Solveig Albrecht Wahl i dette innlegget. 
624Shares
Latest posts by Solveig Albrecht Wahl (see all)

«Rawdah sier wow, jeg sier no» sier Inga Ragnhild Holst i Nettavisen den 31. august 2021, mens hun sier «wow til skandinavisk mote, som de siste årene har plassert seg på det internasjonale motekartet med sin sobre stil og søkelys på bærekraft.»

«Det eneste skandinaviske med at en hijabist blir moteredaktør i Vogue Scandinavia, er vår toleranse for mennesker med andre verdier», skriver Inga Ragnhild Holst i Nettavisen den 31. august.
Foto : Faksimile, Nettavisen 31.08.2021.

Spontan reaksjon: Som analfabet innen mote søker jeg informasjon. Hva mener Holst med ‘sober stil’? Et googlesøk på Rawdah Mohamed, modell og moteredaktør i Vogue Scandinavia. Mange spreke antrekk der også. En modell i sexy posisjoner! I motsetning til Mohamed er alle modeller for ‘skandinavisk mote’ uten hijab. Er stilen derfor ‘sobert og bærekraftig – internasjonalt? Kreasjonene Mohamed promoterer kan på bærekraftig vis også bæres av kvinner uten hijab. 

Holst forteller Rawdah Mohamed følgende om norsk kvinnehistorie: «I Skandinavia har kvinner i tusen år hatt en sterkere stilling i hjem og samfunn enn de fleste andre steder i verden.» Uten tvil en tvilsom historiefortelling. 

Tvilsom gjengivelse av norsk kvinnehistorie

Da Norge ble selvstendig og fikk egen grunnlov i 1814 fantes ingen likhet for loven mellom kvinner og menn. Menn var overhodet, kvinner en del av husholdningen. Han bestemte. Hennes rett var alltid til familiens beste. 

Kvinnen var umyndig hele livet, først underlagt faren, så ektemannen. Bare enker var myndige, under forutsetning av en mannlig verge. Kvinnen var avhengig av vergen ved inngåelse av juridisk bindende avtaler. Og ifølge gjeldende Christian V’s Norske Lov fra 1687 arvet sønner dobbelt så mye som døtre! 

For å ikke distrahere satt kvinner og menn på hver sin side under gudstjenesten. Kvinnene satt på kirkens nordside – inngang fra den mørke siden, mens mennene satt på sørsiden – der solen skinner. 

Norsk «skammeskaut»

Hekseforfølgelsene rammet flest kvinner: Kort fortalt er det i Norge registrert henrettelse av 250 kvinner, mot 50 menn. Et utslag av datidens kvinnesyn? Martin Luther og John Calvin mente enker og ugifte kvinner hadde en tilbøyelighet til å søke tilfredsstillelse hos demoner. «De var ikke beskyttet av den hellige familien, husholdet og ekteskapet og kunne derfor lett la seg lokke av satans mange fristelser.» Begrunnelsen: Ekteskapet kjølte ned kvinnenes hete lyster, lyster som skulle brukes til menneskeproduksjon. 

«Ei kvinne som ikke ville føde barn, var ei kvinne i satans vold», forkynte den dansk-norske teologen, biskop Peder Palladius (1503–1560). «Kloke koner burde brennes til aske med skinn, bein, kjøtt og kropp» 

«Hijaben på sin side, er et uttrykk for religiøs og kulturell nevrose, flokkmentalitet og ufrihet.», sier Holst og mener at «kvinner i Norge alltid har hatt rett og mulighet til å kle seg som de vil; måtte ikke bruke skaut, bortsett fra «når man lager mat for at det ikke skal komme hår i maten, eller i fjøs, eventuelt til pynt og fest».  

Vel, frem til begynnelsen av 1900-tallet skulle norske kvinner gå med hodeplagg blant folk ute. Den dagen de stod brud var siste dag med utslått hår. Fra Voss på 1800-tallet fortelles det om «kua-skaut», koneskaut med avrundede hjørner. Synlig markør for «halvkoner» (ugifte kvinner med uekte barn). Skammeskaut het det også i enkelte bygder. I Hordaland og Telemark ble skaut brukt av gifte kvinner mens det i Gudbrandsdalen ble brukt av alle kvinner uavhengig av sosial status. Inntil nylig har konservative kristne flere steder i Norge daglig brukt skaut.   

I konkurranse med motebransjen?

Sterke kvinner gjennom historien har blitt bekjempet og usynliggjort. Gjør modell Rawdah Mohamed med sin hijab opprør mot inngrodde forventninger?

Og når Holst sier «Det eneste skandinaviske med Vogue Scandinavias prosjekt er toleransen og kulturelle åpenheten Mohamed blir møtt med.» Gjelder da kampen mot hijab, mot islam per se og nedsnakk av Mohamed i realiteten kampen mot en konkurrent i en beinhard motebransje?

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.