Stortingspresident Masud Gharahkhani leder sitt første møte i den rollen. Budsjettet for 2022 bringer ikke radikale endringer for minoriteter, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Peter Mydske/Stortinget
Det endelige budsjettet for 2022 bringer trolig ikke radikale endringer for Norges minoriteter. Da kan 2023 trolig bli mer spennende, skriver Ismail Ali Hussein i dette innlegget. 
127Shares

Erna Solbergs regjering la frem sitt forslag til statsbudsjett for 2022 den 12. oktober i år. Etter valget ble det fremlagte statsbudsjettet gjennomgått av de nye regjerende partiene Senterpartiet (Sp) og Arbeiderpartiet (Ap) og deres tilleggsnummer ble lagt frem den 8. november. Det reviderte budsjettet har vært til behandling på Stortinget, og partene må forhandle og komme til enighet, også med SV, slik at statsbudsjettet for 2022 kan vedtas med flertall på Stortinget. Den 29. november ble det enighet mellom regjeringen og SV. I den nye versjonen av budsjettet har Ap og SV gjort enkelte endringer på ulike poster og departementer. 

Det som berører innvandrere i særdeleshet

I et hvert statsbudsjett er det knappe prioriteringer – det vil si prioritering over bruken av økonomien i samfunnet. Dette er viktig fordi partiene representerer ulike interessegrupper som alle krever sin del av den økonomiske kaken, altså statsbudsjettet. 

Hva betyr derfor statsbudsjettet for innvandrere i Norge? Det er først og fremst vanskelig å peke på spesifikke områder fordi innvandrere selvsagt tilhører ulike interessegrupper og lag av samfunnet. Jeg vil her gjøre rede for fire departementer som skiller seg ut fordi de har ansvarsområder som spesielt berører innvandrerbefolkningen. 

Arbeids og inkluderingsdepartementet
Dette departementet har ansvaret for arbeidstakere og integreringen. Det har lenge vært kjent at en del innvandrergrupper sliter med å komme seg inn på det norske arbeidsmarkedet. I det nye reviderte statsbudsjettet foreslår regjeringen å øke bevilgningen til den statlige ordningen Jobbsjansen med 10 millioner kroner. 

Dette er en ordning som er ment å få flere innvandrerkvinner inn arbeidslivet. I tillegg foreslår regjeringen bevilgningsøkning på 113 millioner kroner til flere lærlingplasser for ungdommer – fra før av vet vi at innvandrerungdommer sliter mer med å få lærlingplass etter endt videregående skole. 

Kulturdepartementet
Dette departementet har ansvar for kultur- og likestillingspolitikken. I det nye reviderte statsbudsjettet fjerner Støres regjering prøveprosjektet med fritidskort fra 1. juli 2022, noe som betyr en sparing på 300 millioner. Dette er en av de sakene som de små partiene Venstre og KrF i Solbergs regjering har vært opptatt av, men som nå vil avvikles for godt.

Det er kanskje ikke snakk om radikale omveltninger, men det blir spennende å følge på hvordan dette utvikler seg nå som SV også har fått innflytelse på budsjettet.

Støtten til trossamfunnene er urørt selv om deler av venstresiden tidligere har varslet om at de vil redusere denne. Det  blir spennende å se hva slags endringer SV vil gjøre på dette området. 

Barne- og familiedepartementet
Dette departementet har barn og familien i sitt ansvarsområde. Det reviderte statsbudsjettet forkorter perioden man kan få kontantstøtte, men forhandlingene med SV kan bety at hele kontantstøtten fjernes fra det endelige statsbudsjettet. 

Utenriksdepartementet
Utenriksdepartementet har blant annet ansvar for norsk bistand til utlandet. I det nye reviderte statsbudsjettet kuttes 750 millioner kroner i bistandsbudsjettet sammenlignet med Erna Solbergs statsbudsjett for 2022. Det er også en del flytting mellom postene innad i bistanden og det går blant annet mer penger til kjernestøtten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger. 

Temaene for 2023, ekstra relevante for minoriteter

Enkelte poster på statsbudsjettet endrer seg nå altså, delvis av hensyn til Senterpartiets kjernevelgere, i form av justering på pendlerfradrag, reduserte fergepriser og økte bevilgninger til kommunesektoren. I tillegg ser vi økning på skattesiden, især på formueskatten og skatten for de med høye inntekter. 

Det er kanskje ikke snakk om radikale omveltninger, men det blir spennende å følge på hvordan dette utvikler seg nå som SV også har fått innflytelse på budsjettet. Jeg vil tro at statsbudsjettet for 2023 vil være mer omdiskutert enn dette, og dette blir ekstra spennende for innvandrerbefolkningen, særlig på områdene barnefattigdom og arbeidsledighet i det norske minoritetssamfunnet.  

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.