I et ideelt demokrati bør hijab verken være pålagt eller forbudt, av verken statsmakt eller en ektefelle, skriver artikkelforfatteren.
Foto: MOGA headscarves
I et ideelt demokrati kan hijab verken være pålagt eller forbudt, skriver Naseem Chaudhry i dette innlegget. 

1. februar er den internasjonale hijabdagen. Hijab er blitt et omdiskutert tema. Enkelte oppfatter hijab som et politisk symbol, andre beskylder den for å være kvinneundertrykkende. Dette på tross av at kvinner med hijab hevder seg både i utdanning og yrkesliv, og bidrar i samfunnet på lik linje med andre.

Som mannens slips

Hijaab er så mangt. Mest er hijaaben kjent som et muslimsk klesplagg for kvinner. Kanskje er det nettopp det som provoserer den vestlige verden aller mest. Men islams intensjon er verken å provosere eller å påtvinge muslimske kvinner å dekke seg til. Slike ytterligheter står menneskene selv for. Koranen anbefaler en rekke ting for å oppnå fred. Den som følger koranens rettledning frivillig, vil oppnå fred og harmoni for seg og sine omgivelser. 

Hijab er som mannens slips. Mannen bruker slips når han vil bli tatt seriøst. Han bruker det på intervju, som leder, på jobb og i bryllup. Akkurat slik er hijab for kvinner. Hun bruker hijab til å rette fokuset bort fra sitt utseende og i retning sitt intellekt. Hun ønsker å vise at hun tar avstand fra enhver tilnærming som har en annen intensjon enn den profesjonelle. 

Bør verken være pålagt eller forbudt

Offentlig og blant fremmede er det, for mange muslimer, ikke anstendig å provosere frem en overfladisk form for følelser mellom kjønnene. Man skal ta ansvar for sine handlinger og de påfølgende konsekvensene. Og slik klarer kvinner å holde på sitt eget fokus, og bidrar til at også menn respekterer deres valg. Kvinner som lar seg eksponere i motemagasiner blir derfor feil uansett om det gjøres med eller uten hijab. Fordi hensikten er å fange oppmerksomheten til fremmede og provosere frem kunstige følelser.

Hijab er som mannens slips

Vi lever i et demokratisk vestlig land som gir sine borgere frihet under ansvar. Det innebærer at man får frihet til å ta sine personlige valg, så lenge man ikke overtrer andres rettigheter. Hijab bør alltid være en slik frivillig rettighet. I et ideelt demokrati bør hijab verken være pålagt eller forbudt, av verken statsmakt eller en ektefelle. I så måte er både Frankrikes og Irans tilnærming absurd. I begge tilfellene er det unødvendig bruk av tvang. 

Hijab gir opplevelse av trygghet – også i Norge

Her i vesten er det mange usynlige sikkerhetsventiler som lovverk, politi, regulering av åpningstider for utesteder osv., som til dels sikrer kvinner beskyttelse selv om de ikke dekker seg til. Men slik er det ikke overalt i verden. Kvinner bruker hijab til å beskytte seg på et mer elementært og grunnleggende nivå. Spesielt ser man at kvinner føler et behov for å bruke hijab i de landene som preges av lovløshet og krig. Ser man på Afghanistan og hvordan dette landet flere ganger er gått fra relativ fred til krig, vil man legge merke til at kvinner, også etter eget forgodtbefinnende, endrer sine klesplagg fra konvensjonelle plagg for denne regionen til radikalt mer heldekkende plagg. 

Det betyr ikke at hijab er overflødig i vesten. Vestens utfordring er familielivet. Familiekonseptet er endret. I dag ser vi store, komplekse familier med både steforeldre og hel-, halv- og stesøsken. Andre ganger ser man små aleneforeldre-familier med lite støtte fra storfamilien. Uansett indikerer dette et familieliv i endring med hyppigere samlivsbrudd, hvilket har store konsekvenser for barn, voksne og samfunnet generelt. 

Hijab løser ikke alene disse problemene, men den kan kanskje bidra i positiv retning til å holde fokuset rettet mot familieinstitusjonen og i ytterste konsekvens også bidra til å gi en opplevelse av fred og trygghet i denne – uansett hvilken familiekonstellasjon du lever i.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.