Krig rammer alltid de mest sårbare hardest. På lang sikt er diplomati eneste løsning, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Ukraine
Europa og Norge har tradisjon for diplomati – den må vi bruke aktivt nå, skriver Sophie Matlary i dette innlegget.
84Shares

Reiser man fra Vest til Øst-Europa nå, ser man at den pågående krigen dekkes fra to perspektiver. Noen steder i Øst-Europa – for eksempel i Bulgaria – er det mange som støtter Russland. Perspektivene på krigen der er mer todelte enn i Norge. 

Store forskjeller i beskrivelsen av krigen

Noen bulgarere vil mene at Russland har grunn til å angripe Ukraina, fordi landet har iglet seg innpå NATO og Vesten altfor lenge, og slik skapt usikkerhet for Kremlin. Andre vil dele perspektivet til flertallet i Norge og Vesten og si at dette argumentet er en fullstendig usaklig motivasjon for å starte krig og at det bare er en del av propagandamaskineriet til Kremlin.

Retorikken vi kan lese om endrer seg altså fra øst til vest. I Russland har nasjonale og lokale medier fått ordre om ikke å bruke språk som antyder at landet har gått til krig mot Ukraina, eller at det i det hele tatt begås massiv aggresjon mot Ukraina. Det er i Russland kun snakk om «en militær operasjon», og «en offensiv» – og omtalen av den skal ikke overdrives. I den vestlige verden kan vi lese om at det er det motsatte som skjer, og vi får et perspektiv der krigen omtales som blodig og at den er en ulovlig aggresjon mot et demokratisk land.

Når sannheten er relativ

I Russland er mange sivile influensere på sosiale medier svært lei seg nå, med gode grunner. Deres mangeårige prosjekter på Instagram eller Facebook forsvinner over natta. Tilgangen til Facebook og sosiale medier stenges og sidene har selv forsvunnet fra det russiske markedet. Videre har Russlands president, Vladimir Putin, godkjent et lovforslag som straffer all publisering av såkalt falske nyheter med 15 års fengsel. 

Samme måned som russiske styrker skjøt ned TV-tårnet i Kiev sa det Hvite Hus at «Putin sin pågående nedleggelse av uavhengige medier har gjort det mulig for Moskvas desinformasjonskampanjer å operere ukontrollert, slik som nå – spesielt etter lovforslaget om «falske nyheter» ble innført».  

Det Hvite Hus har i lang tid ment at Russland skjuler sannheten for russiske borgere. For Kremlin er det vesten som gjør akkurat det samme. Der er det de vestlige medieorganisasjonene som har skylden for det Kremlin mener er et gjennomgående, ensidig og anti-russisk syn på internasjonale politiske spørsmål. Med to så sprikende perspektiver på hvem som har mest rett blir konsekvensen gjerne krig – en utvei som allerede har resultert i mye lidelse og grusomheter. 

Diplomati og dialog

Beveger man seg enda lengre vekk fra vesten, og ut av Europa, blir fremstillingene også mer varierte: Utenfor Europa ser man et sterkt ønske om en snarlig løsning på konflikten – slik som i Tyrkia eller i Egypt der statslederne jobber for å etablere mulige diskusjonsforum der partene kan møtes og snakke. 

Også uskyldige som bor langt unna Europa rammes.

For land utenfor Europa er også bekymrede. De ønsker seg gjerne løsninger som ikke innebærer lang krig, sanksjoner og kontinuerlig militært beredskap. Løsninger som følger en tankerekke der ‘hard power’ ikke er den beste løsningen.  Utenfor Europa er løsningen gjerne det motsatte av hva Russland eller Vesten søker. Løsningen der kommer i form av  ‘soft power’ – gjennom bruk av diplomati, kommunikasjon og dialog. For vi skal vel ikke trekke verden inn i en tredje verdenskrig nå?

Fattige langt fra Europa rammes hardt

Selvsagt skal vi ikke gi etter for grov maktbruk fra President Putin, men vi må likevel tenke langsiktig. Storkrig i mange år er noe vi absolutt ikke må bidra til å utløse. Selv om atomkrig er usannsynlig, må vi likevel trå forsiktig. Vi skal ikke søke fred og forsoning fordi vi er redde for atomvåpen og Russland, men fordi vi ser etter bedre løsninger, smartere og mindre farlige løsninger, og fordi vi tenker helhetlig og langsiktig.  

For det er ikke bare Vesten, Ukraina eller Russland som rammes av konflikten. Også uskyldige som bor langt unna Europa rammes. Det er de absolutt fattigste menneskene og landene som vil måtte bære de uutholdelige konsekvensene av en langvarig krig. Det er de landene som Norge i årevis har donert millioner av kroner til i humanitær bistand. Det er de mest ustabile landene som vil merke den europeiske krigens økonomiske konsekvenser, i form av hungersnød, mer ustabilitet, krig og fremvekst av terror. Konsekvenser som med tiden vil ta livet av langt flere uskyldige og sivile enn krigen mellom Russland og Ukraina.

Tradisjon for forsoning må brukes aktivt nå

Vi skal på ingen måte støtte opp om Russland eller president Putins aggresjonskrig mot Ukraina. Men vi bør delta i en mer nyansert dekning av krigen – med nye løsningsmodeller – slik at vi unngår det mest grusomme utfallet.

Slik historien gjentatte ganger har vist oss er de største taperne i krig alltid de sivile: Det er oss, det er land som er langt fra Vesten, det er de fattigste og mest sårbare. Og det er de ukrainske borgerne, og de russiske. Vesten, EU og Norge spesielt har alltid lagt stor innsats i arbeidet for fred og forsoning på eget kontinent og i resten av verden. Det er nettopp disse verdiene vi må strekke oss mot i dag for å løse Ukraina-Russland krigen så fort som mulig.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.