Sakene som behandles av utlendingsmyndighetene er av stor velferdsmessig og personlig betydning for dem det gjelder – da må det forventes at sakene behandles med stor grad av grundighet, skriver artikkelforfatterne.
Foto: IOM
Saksbehandling er dyrt – da må man også forvente at den gjøres grundig, skriver Raha Moafi i dette innlegget. 

Utrop bringer i samarbeid med Jussbuss en tekst annenhver uke, der jusstudenter vil bidra med rettighetsopplysning og meningsartikler om aktuelle temaer innen utlendingsrett.

Direktør i UDI, Frode Forfang, uttalte i Aftenposten i 2020 at standardiserte formuleringer er viktig for effektiviteten i en etat som fatter over 90 000 vedtak i året. Jussbuss er enige i at det er sentralt å få saker avgjort fortest mulig. Samtidig ser vi i vår saksbehandling at mange vedtak er svært generelle, til tross for at de ofte gjelder kompliserte saker. Skal vi akseptere at hensynet til effektivitet går på bekostning av kvalitet og rettssikkerhet i disse sakene? 

Forvaltningen må vurdere vedtak grundig

Sakene som behandles av utlendingsmyndighetene er av stor velferdsmessig og personlig betydning for dem det gjelder, og den enkelte står ofte igjen med en følelse av at saken deres ikke ble vurdert grundig nok. Dette er svært uheldig med tanke på den enkeltes rettssikkerhet og tillit til det offentlige. 

Man må kunne stole på at forvaltningen fatter riktig beslutning, og da er man avhengig av å kunne se at forvaltningen faktisk har foretatt de vurderingene som kreves. Dette kan man ikke alltid se i dagens vedtak. I ytterste konsekvens vil slike vedtak svekke søkerens tillit til at saksbehandleren har satt seg tilstrekkelig godt inn i saken og utfører en samvittighetsfull jobb – og på sikt også forvaltningen som helhet. 

Dyr saksbehandling

Vi forventer på ingen måte en feilfri forvaltning. Menneskelige feil både kan og vil forekomme – og dette har Stortinget forsøkt å sikre oss mot ved toinstansbehandling. Samtidig skal klageoversendelse til UNE være en sikkerhetsventil. Man skal være trygg på at UDI strekker seg for å treffe riktig beslutning i første omgang, og at effektivitet ikke går på bekostning av dette grunnleggende hensynet. Likevel ser vi også tilfeller hvor UDI omgjør vedtak etter en feilvurdering av rettslige vilkår. Dette gir inntrykk av vilkårlighet og at saken ikke har blitt vurdert tilstrekkelig grundig.

Dessuten må man kunne forvente et riktig og tilstrekkelig begrunnet vedtak når det koster flere tusen kroner å få behandlet de fleste saker hos UDI. I dag koster det for eksempel hele 10 500 kroner for å få en søknad om familieinnvandring behandlet av utlendingsmyndighetene, en betydelig sum for mennesker som ofte ikke har en romslig økonomi. 

Vedtak må begrunnes tilstrekkelig

Det kan ikke være opp til den enkelte å ha tilstrekkelig med ressurser eller krefter til å imøtegå UDIs rettslige vurderinger. Da risikerer vi at feil resultat blir stående. For å forhindre dette er det essensielt at den enkelte forstår vedtakene sine. For at dette skal bli en realitet må vedtakene være tilstrekkelig begrunnet, og disse begrunnelsene må fremkomme klart av vedtaket. Vi kan ikke akseptere at de som egentlig har rett, ikke også får rett.  

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.