Somalilands president besøker det brannherjede Waheen-markedet i Hargeisa.
Foto: Somaliland Current
I land der staten ikke rydder opp i alt, må borgerne selv rydde opp. Slik får Hargeisa snart nytt marked, skriver Ingeborg Vardøen i dette innlegget.
Ingeborg Vardøen
Latest posts by Ingeborg Vardøen (see all)

På den første kvelden i Ramadan i år, 1. April, i byen Hargeisa, i Somaliland, hadde folk kommet fra nær og fjern for å handle, møtes, spise sammen. Forventning lå i luften. Byens hovedmarked var klart for storhandel. Selgerne i de mange bodene og butikkene der forberedte seg til årets beste sesong, fram til den store id-feiringen etter en måneds faste.   

5000 mistet levebrødet sitt

Så skjedde det, det  begynte å  brenne i en av bodene. Det tok ikke lang tid før hele markedet sto i brann. Det gjaldt å komme seg ut av området fortest mulig, både for kundene og for selgere, som ikke fikk berget varene sine og utstyret sitt. Brannbiler var raskt på plass, forsterkninger kom fra nabobyer, men de kom ikke inn i de smale gangene, og ødeleggelsen var total. 

Heldigvis reddet de fleste seg ut, det var ingen dødsfall som en direkte følge av brannen, men det var en del skadede. Etter brannen lå det store røykskyer over byen, og med alle plastartiklene som var lagret på markedet, må lukten ha vært forferdelig.

Waheen, som markedet heter, har vokst seg stort i løpet av årene siden byen var totalødelgt av bombing i 1988 og er et viktig handelssentrum for hele landet. Minst 5000 mennesker jobbet her, og mistet levebrødet sitt. Mektige handelsmenn står bak import av matvarer, blant annet ris og te, stoffer, klær, sko, elektronikk og forbruksvarer fra asiatiske land, og korn og matolje fra Øst- Europa. Og markedet forsyner også andre store markeder i Øst-Afrika. 

Ikke tilstrekkelig brannsikret

Går man inn i markedet er det en verden for seg, med trange passasjer der det er lett å gå seg vill, der man kan kjøpe alt fra kjøtt til dagens middag, mel til brød og pannekaker, frukt og grønnsaker, til de mest luksuriøste stoffer, og store kofferter til de som skal ut på reise. Her er sydamer og skreddere som syr mens du venter, eller på bestilling for avanserte plagg. 

Hyllene er proppfulle av varer, fargerike stoffer, sko, og  kosmetikk, røkelse og myrra. Alle butikkene og bodene er helt åpne, her er ingen dører, men etter stengetid dekkes fronten med forheng eller presenning. Her selges madrasser, møbler, sengetøy og gardiner, bøtter og spann, kopper og kar, gryter og kjeler, barnestoler og leker. Siden markedet har vokst gradvis uten egentlig planlegging, har brannsikring ikke vært tilstrekkelig prioritert, byens brannvesen fikk ikke nødvendig tilgang og kunne ikke avverge at hele markedet ble totalrasert av flammene. 

Arabisk innflytelse

Somaliland er ikke et anerkjent land, de løsrev seg i 1991 fra resten av Somalia. De gjør store fremskritt, ikke minst er landet stort sett rolig, og hovedstaden Hargeisa tiltrekker seg, i tillegg til folk fra landsbygda og nomadeområder, forretningsfolk, investorer og grundere. De kommer både fra naboland og fjernere land. De som kommer fra diasporaen bygger gjerne hus, kjøpesentre, hoteller , skoler og fabrikker, og ikke minst moskeer. 

Innflytelsen fra arabiske land kan både ses og høres, med bønneropene som høres fra mange kanter, og i kvinnenes klesdrakt, som mer og mer består av heldekkende plagg, i stedet for fargerike kjoler og sjal. Fargegleden er heldigvis ikke død, jilbab-ene, kjolene som dekker alt uten ansiktet og hendene, bæres i mange friske farger, gule, røde og blå – for eksempel som skoleuniform. 

Hjelp til nytt marked – fra Somalia og Norge

I kontrast til de nye og moderne kjøpesentrene med dyre varer, er markedet stedet der folk flest kjøper det de trenger. Det er et fascinerende sted. Litt provisoriske tak skjermer for solen, men duger ikke når stryrtregnet kommer. Da kan det fosse av vann på bakken, som jeg fikk erfare da jeg under et besøk måtte ta av meg skoene, heise opp det lange skjørtet, og vasse gjennom de trange passasjene mot utgangen. 

Solidaritet stikker dypt – på tvers av klantilhørighet og politiske forskjeller

Regn er velkomment i et land der tørke dominerer, men det er liksom ikke måte på, når det først kommer. Det styrter, og kommer ofte plutselig, selv om man jo kan se på himmelen at det er på vei. Jeg kan ikke tro annet enn at mange varer på markedet har blitt ødelagt av vann i årenes løp. 

Tvers gjennom Hargeisa går det en elv. Jeg kan ikke si det renner en elv, det gjør den sjelden. Mesteparten av året er elvebunnen helt tørr. Det var den også da brannen ødela markedet, men særlig kvinnene som hadde salgsboder på markedet visste råd og rigget seg til med bord og parasoller på wadi-en, det uttørkede elveleiet. Her var det jo stor og åpen plass. Men så kom altså regnet, og omskapte markedsplassen til en fossende vannmasse. Det var ikke lenge til Id, den store høytiden da alle helst skal ha nye klær, og da handelen normalt når topp nivå på markedet. 

Norske bidrag til nytt

Fortjenesten de hadde regnet med, uteble for de aller fleste. Heldigvis har det kommet bidrag fra hele verden, både fra regjeringer og, ikke minst, fra somaliere i utlandet, og det har vært delt ut kompensasjon til de som er rammet. Her er ingen forsikring slik vi kjenner det. Men kompensasjonen er ikke nok på lang sikt, og det haster med å få et nytt marked etablert. Denne gangen skal det planlegges nøye, med ordentlig gulv og tak, og med brannsikring,ikke minst, slik at dette, som nok var en varslet katastrofe, ikke skjer igjen. 

Et nytt, hensiktsmessig og moderne marked er anslått å koste 2 milliarder dollar. FN, EU og flere lands regjeringer har lovet store summer i bidrag. Somaliere i mange land begynte med en gang å samle og sende penger, uavhengig av hvilken del av det somaliske området de stammer fra, som en selvfølge, på samme måte som det for nylig raskt ble stablet penger på bena til erstaningen på 100 kameler som trengtes til å få en dødsdømt norsk-somalier løslatt fra fengsel i Somaliland. 

Forholdet mellom  Somaliland og Somalia er forholdsvis anstrengt, siden regjeringen i Mogadishu ikke ser med blide øyne på Somalilands uavhengighet. Men somaliere er en homogen gruppe, etnisk, kulturelt og religiøst, og båndene er sterke. Da Somalia raskt tilbyr økonomisk støtte etter brannen, ble den først avslått, men senere akseptert og mottatt med takk. 

Også i Norge har flere grupper samlet og sendt penger. Jeg deltok nylig på en kombinert id-fest og pengeinnsamling i Sagene bydel, og vet at det har vært flere liknende arrangementer. 

Solidaritet stikker dypt, på tvers av klantilhørighet og politiske forskjeller, og i land der myndighetene ikke sørger for alt, er man vant til å stille opp for hverandre. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.