Kabul 2018: Kvinner som deltar aktivt i politikk er nå blitt et falmende minne. Norske myndigheter kan ikke bare trekke på skuldrene over de alvorlige bruddene på menneskerettighetene som nå foregår daglig i Afghansitan, skriver artikkelforfatteren.
Foto: IOM
Kjernen av menneskerettigheter ignoreres i Afghanistan. Norske myndigheter bør være tydeligere i sin støtte til de som lider, skriver Mojgan Panjshiri i dette innlegget. 
113Shares

De fleste vet hvem Taliban er og hva de står for. Forhåpentligvis vet også mange om afghanske kvinners daglige kamp for sine grunnleggende rettigheter. Men hva vet vi om den unge lederen som står nesten alene ikke bare mot Taliban, men mot internasjonal terrorisme?

Besøk i Norge gjorde liten forskjell

Ahmad Massoud leder i dag NRF (National Resistance Front of Afghanistan). Gjennom et enkelt søk på nettet finner vi mye informasjon om han. Kort sagt er han sønn av Ahmad Shah Massoud, som var en antisovjetisk leder av Nordalliansen, en paraplyorganisasjon som samlet flere grupperinger nord i Afghanistan som, i siste halvdel av 1990-tallet og frem til 2001, hadde som mål å fjerne Taliban-regimet. 

Ahmad Shah Massoud ble offer for et selvmordsangrep den 9. september 2001, to dager før koordinerte terrorangrep rettet mot USA. Mange ser disse angrepene i sammenheng, uten at jeg går nærmere inn på det her. Hovedmålet til Nordalliansen, som i dag bærer navnet National Resistance Front of Afghanistan (NRF), har vært, og er fortsatt, å fjerne Taliban fra makten, med mindre de anerkjenner og respekterer grunnleggende menneskerettigheter.

Årsaken til at det er viktig å vite om Ahmad Massoud, er at han kjemper for de samme rettighetene som både norske myndigheter og det internasjonale samfunnet jobber for å få Taliban til å se verdien av og å respektere. I likhet med det internasjonale samfunnet forsøkte Massoud forhandlinger med Taliban først, uten å lykkes. 

Akkurat slik verden og ikke minst vi i Norge har innsett, er forhandlinger med et regime som Taliban nytteløst. Intensjonen ved å invitere Taliban til Norge i januar 2022 var selvsagt god, men Norges gjester sto, og står fortsatt på en helt annen planet enn resten av verden når det gjelder menneskerettigheter. 

I deres verden er de herskere over alt og alle, og kvinners eneste oppgave er å føde barn og helst ikke heve stemmen noe sted. De tror fortsatt at veien til å få anerkjennelse blant befolkningen i et land er gjennom å spre frykt, noe de er særdeles gode på. 

Afghanske kvinner trenger fortsatt norsk handlingskraft

Første gang Taliban tok over Afghanistan var i 1996 og Mohammad Omar var deres første leder. Under Talibans første maktovertakelse klarte de ikke bare å holde kvinner fra å utvikle seg, de steinet til og med kvinner til døde på fotballstadioner. Noe som fortsatt er en vanlig praksis for dem. Gjennom de siste 20 årene klarte imidlertid afghanske kvinner å komme langt på mange ulike områder. 

Afghanske kvinner trenger støtte fra Norge og det internasjonale samfunnet […]

Denne utviklingen er i dag blitt til en stor utfordring for Taliban. Kvinner nekter å gi seg. Taliban nekter å la dem utvikle seg. For å nå dette målet bruker Taliban alle midler. Da de i august 2021 tok store deler av Afghanistan, forklarte de stengte skoler med manglende sikkerhet. Etter hvert skulle de lage et system for hvordan jenter og kvinner skulle gjennomføre skolegangen. Nå bruker de religionen til å begrense kvinner. 

Afghanske kvinner trenger støtte fra Norge og det internasjonale samfunnet for å få og beholde sine menneskerettigheter, og i dag finnes det dessverre ingen afghansk politisk bevegelse, bortsett fra NRF, som støtter afghanske kvinner og som kjemper mot Taliban og mot internasjonal terrorisme. 

Taliban kjemper mot menneskeheten – Norske myndigheter må heve stemmen

Selv om vi vet at Taliban ikke forstår og respekterer menneskerettigheter, selv om vi forstår at det internasjonale samfunnet jobber hardt for å få Taliban til å respektere menneskerettigheter og selv om vi vet, at alle som prøver kommer like langt med dem, så ligger det et stort ansvar på alle som er bundet av verdenserklæringen om menneskerettigheter. Taliban må ikke anerkjennes!

Hva kan så vi i Norge og det internasjonale samfunnet gjøre?
I dag driver Taliban med folkemord, ikke bare av de som står imot dem. De dreper alle som mistenkes for å være imot dem eller støtter noen som er imot dem. De nekter å la lik av motstandere eller deres sympatisører bli gravlagt. Dette skjer fordi Taliban ikke gikk forhandlingens vei, og at NRF har trappet opp kampen mot dem. 

Jeg mener nå er et viktig tidspunkt for å støtte afghanske kvinners og NRF sin kamp mot et regime som har brutt ikke bare med rettigheter til mennesker, men som har brutt med selve verdien av menneskeheten. Støtten vil blant annet komme barn, kvinner, alle utsatte grupper, minoriteter og menneskerettighetsforkjempere til gode. Noe som igjen kan medføre at færre velger å flykte fra landet og at vi med en slik støtte står for rettighetene som ble til gjennom mildt sagt hardt arbeid. 

Vi kan bare ikke la en gruppe som Taliban frata millioner av mennesker grunnleggende menneskerettigheter. Dette kan vi ikke ha samvittighet til.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.