Erdoğan er en politisk leder som har undergravd sitt eget lands demokrati, motarbeidet likestilling og forfulgt kurderne, som det er over 20 millioner av i landet, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Government of Türkiye
Finland og Sverige snur ryggen til demokratiet når de underskriver på at de ikke skal støtte kurdiske organisasjoner, skriver Diyako Baroz i dette innlegget. 
Diyako Baroz

Løftene til Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan viser at Nato-landene Finland og Sverige kan bli tvunget til å avvise kravene til menneskerettigheter i utenrikspolitikken og se mer på geopolitikk og alliertes interesser.

Ikke bare demokratiske stater i Nato

Det er rasistisk å påstå at tyrkiske bekymringer for kurdisk diaspora i Sverige eller Finland er legitime. Det ville ligne på å tillate Russland å jakte på og kreve internering eller utvisning av etniske ukrainere i Europa, eller å tillate Kina å bruke sitt medlemskap i internasjonale organisasjoner for å trekke ut innrømmelser mot uigurer eller taiwanesere.

Demokratier i Vesten forente seg mot Putin-regimet under EU- og Nato-flagget. Det fikk Finland og Sverige til å ta parti og bryte årene med alliansefrihet.

De kortvarige finske og svenske Nato-debattene understreket at medlemskapet i Nato ikke vil påvirke Finland eller Sveriges utenrikspolitikk. Demokrati, likestilling, menneskerettigheter kan fortsatt stå i sentrum.

Men i praksis har Finland og Sverige nettopp fått en demonstrasjon av at Nato ikke bare inkluderer fullt demokratiske stater, men også autoritære regimer, at alle medlemmer telles.

Finland og Sverige snur ryggen til demokratiet

Erdoğan er en politisk leder som har undergravd sitt eget lands demokrati, motarbeidet likestilling og forfulgt kurderne, som det er over 20 millioner av i landet. Tyrkias president har heller ikke støttet andre Nato-lands og EUs økonomiske sanksjoner mot Russland, selv om landet forsyner Ukraina med viktige droner.

Erdoğan er en politisk leder som har undergravd sitt eget lands demokrati […]

Tirsdag den 28. juni 2022 signerte utenriksministrene i Finland, Sverige og Tyrkia en intensjonsavtale. I intensjonserklæringen som Finland og Sverige har signert, står det blant annet at Sverige vil endre reglene for våpeneksport, slik at Nato-allierte prioriteres. Finland og Sverige forplikter seg til ikke å støtte de kurdiske organisasjonene YPG og PYD. Ordlyden er åpen for tolkning, men Tyrkia har en tommel i øyet til Sverige og Finland når betydningen skal bestemmes. Landene vil sette ned felles arbeidsgrupper, som inkluderer regjeringen, etterretningstjenesten og rettsvesenet.

Hvis Sverige og Finland går mot Tyrkia på viktige punkter, har landet makt til å stoppe Nato-tilslutningen på et senere tidspunkt. Tyrkia testet umiddelbart oppgjøret ved å kreve 33 personer utlevert fra Sverige og Finland.

Nå er Finland og Sverige i en situasjon hvor de trenger Tyrkia, til tross for at landene er i ferd med å snu ryggen til demokratiet.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.