Ingen føler seg representert i alle sfærene vi oppholder oss i hele tiden, skriver artikkelforfatterne.
Foto: ILGA Europe
Våre skeive fellesskap er komplekst, variert og mangefasettert, skriver Andrés Lekanger og Lucas Casanova i dette innlegget. 
Andrés Lekanger og Lucas Casanova
Latest posts by Andrés Lekanger og Lucas Casanova (see all)


Andrés Lekanger og Lucas Casanova

Vi bringer denne teksten på norsk, engelsk og arabisk. Se under den norske teksten for engelsk og arabisk versjon.

NORSK VERSJON:

Konflikt kan være et konstruktivt verktøy som styrker fellesskapet. Hvordan skal skeive miljøer leve sammen etter terroren natt til 25. juni?

Påvirket av terror

Erfaring og forskning viser at samfunn og grupper som rammes av terrorisme ofte reagerer ved først å komme sammen, deretter gjennom splittelser og polarisering. 

Terror handler om å spre frykt i hele befolkningen og ikke kun mellom de direkte rammet av den. Er du blitt utsatt for vold og terrorisme kan du få flere ulike stressreaksjoner, det samme gjelder de av oss som er indirekte berørt. Indirekte, gjennom at noen vi kjenner var der, at vi gikk gjennom redselen over å ikke vite om våre kjære var på London pub eller ikke, samt gjennom at terroren rammet oss som et skeivt kollektiv. For noen mennesker kan hendelsene natt til 25. juni gjenåpne gamle sår, og minne dem om steder og situasjoner der de var utrygge bare fordi de var skeive.

Vi kan oppleve at vi lett blir sinte, og at vi lett prøver å påtvinge andre resonnementet vårt som en måte å gjenvinne tryggheten. En annen vanlig reaksjon er individuell og kollektiv skam, fordi vi verken klarer å regulere våre egne følelser eller sjekke våre antakelser som før, og vi reagerer som regel før vi tenker gjennom ting.

Får våre erfaringer delt offentlig

Mens ofre for annen vold har krav på privatlivets fred, får ofrene for politisk vold sine erfaringer delt offentlig. Ved et terrorangrep kommer befolkningens informasjonsbehov først. Som skeive kan vi raskt oppleve å miste eierskapet til våre kollektive erfaringer, traumer og liv, da disse er viklet inn i samfunnets og medias informasjonsbehov. Befolkningen blir informert for å føle seg tryggere eller for å ha kontroll, men i dette tilfellet kan effekten bli helt motsatt hvis vi ikke er forsiktige.

Kontinuitet viktig

Kontinuitet og tydelig ledelse er psykologisk viktig etter terror. Her har politiet sviktet oss; gjennom uklar kommunikasjon og ved å kaste alt ansvar for sikkerhet til sivilsamfunnet. Var vi virkelig så utrygge at det rettferdiggjorde å avlyse alle Pride-relaterte aktiviteter? Det kan være slik, og om det stemmer er dette mye verre enn selve angrepet.

Vi har sett politiet reagere annerledes på andre terrorhandlinger. Å bringe de skeive fellesskapene tilbake i skapet, innebærer et tilbakeslag: Pride-markeringen har alltid vært et svar på undertrykkelse, diskriminering og skam, og denne gangen ville det vært spesielt viktig for oss å markere.

Dette er en av grunnene til at vi deltok i en av de uoffisielle Pride-marsjene som fant sted 25. juni, den som ble organisert av Reclaim Pride. Samt deltok i demonstrasjonen 27. juni. Dette var viktig for mange av oss, som har trukket paralleller til Stonewall-opprøret.

Ingen bestemmer hva Pride betyr

Samtidig må vi ikke fange hverandre med vår stolte historie. Flere vi er glade i valgte å holde seg unna sentrum og Rådhusplassen lørdag og mandag. Ingen av dem kan beskyldes for å ha glemt historien eller hva Pride handler om. Det er ingen skam å føle frykt og å ikke ville risikere liv og lemmer når politiet hever trusselnivået til det høyeste mulig.

Våre skeive fellesskap er komplekst, variert og mangefasettert. Ingen føler seg representert i alle sfærene vi oppholder oss i hele tiden. Noen av oss tilhører flere minoriteter, på grunn av vår kultur, religion, kjønnsidentitet, hiv-status og så videre. Mens mange trengte å bli hjemme 25. og 27. juni, følte andre trang til å gå ut i gatene. Dette bør ikke holdes mot noen: for noen er Pride politisk, for noen et uttrykk for toleranse. Ingen kan bestemme hva Pride betyr på vegne av sine skeive søsken.

Et massivt ansvar

Mens flere av oss i helgen 25. juni hadde tid til å få en oversikt over om våre skeive familiemedlemmer var blitt skadet, drept eller var i god behold, hadde noen av oss samtidig et massivt ansvar for mange tusen mennesker i våre skeive fellesskap. I tillegg til å adressere deres egne følelser og behov, måtte de bestemme seg for å opprette en krisestab, og yte nødhjelp for å sikre den følelsesmessige, mentale og fysiske sikkerheten til oss alle. Samtidig ble de fanget mellom å skulle gi råd til medlemmer, presset fra politi og sikkerhetstjeneste, og ulike behov og kritikk ytret fra våre skeive miljøer, i tillegg til spørsmål fra media.

Debatten etter terror

Ingen kan forvente at debatten etter terror blir en «kosedebatt». Meningsforskjeller og konflikter kan også være konstruktive kilder til vekst og enhet. Men et «sterkere fellesskap» er ikke noe som kommer av seg selv. Det er noe hver enkelt av oss må ta ansvar for, så godt vi kan.

Terrorofre og berørte mennesker har rett til å føle sinne og hat mot bakmennene og kan ikke forventes å følge generelle handlingsmåter. Dette kommer til å bli urolige tider, hvor folk vil trenge å gå utløp for følelsene våre forskjellige steder. Som leser kan du kan se på akkurat denne artikkelen som et slikt utløp.

Folk kan komme til å uttrykke seg på måter vi senere kan angre på, på grunn av den følelsesmessige tilstanden vi var i der og da. Vi håper du kan prøve å huske at mange av disse reaksjonene ikke er «oss», eller «hvem vi er», men reaksjoner på opplevelsen av å få vår grunnleggende trygghet tatt fra oss. Å gjenvinne tryggheten vår er en individuell prosess, og noen mennesker følte seg som skeive aldri trygge til å begynne med.

Noen råd

Hvis du sliter med å føle deg trygg igjen etter angrepet, vil vi gjerne dele med deg en traumeinformert tilnærming for å gjenvinne en følelse av normalitet og frihet:

Gjenvinn sikkerheten

Hva er trygghet for deg?

Alle vil definere dette forskjellig og det er en kombinasjon av det som skjer rundt deg og de mentale verktøyene du har for å sikre at du kan navigere i verden: definer hva som vil få deg til å føle deg trygg igjen.

Hva kan du jobbe med?

Noen ting er utenfor din kontroll (det som skjer rundt deg), men du kan arbeide med å være i riktig tankesett for å føle deg sterk, bemektiget og i stand til å trives.

Her er du verdifull

Din livshistorie fikk deg til å ankomme Norge for å finne et tryggere og lykkeligere sted å bo som lhbt-person. Vi har fortsatt en vei å gå, men staten har en del beskyttende tiltak for minoriteter: du har rettigheter, og vi kan hjelpe deg å kjenne dem og styrke deg selv. Gjenvinne din makt.

Selv-valider deg selv

Ingen kan fortelle deg hvem du er: identiteten din tilhører deg. Folk kan bli forvirret fordi de ikke vet hvordan de skal behandle mangfold: utdann dem – om du orker – og vær stolte. Ta tilbake din identitet.

Finn fellesskapet ditt

Dette er lettere om du har et fellesskap. Og i tider som dette er det veldig viktig å ha et sted hvor man kan være seg selv fullt ut. For noen mennesker er fellesskapet Skeiv Verden, men det kan være FRI, PKI, Salaam, Chemfriendly Norge eller alle sammen: koble til og lag et nettverk. Ta tilbake din skeive identitet.

Ta vare på kroppen din

Å sove nok, spise sunt, drikke nok vann, bevege deg og slippe følelsene ut gjennom fysisk aktivitet, og å redusere inntak av rusmidler (til og med kaffe) kan være en game-changer: skape gode vaner. Gjenvinn kroppen din.

Ta vare på sinnet ditt

Meditasjon, å lese en god bok, snakke med en venn eller terapeut, eller å skrive dagbok. Dette er ulike måter som kan hjelpe deg med å bearbeide følelser og med å validere tanker og handlinger: fred i sinnet er noe du skaper. Ta tilbake kontrollen over din mentale helse.

Sett deg selv først

Egenomsorg er en viktig del av motstandskraft. Dette kan være å følge tipsene nevnt ovenfor og nedenfor, men det kan også være å vite når du skal trekke deg unna. Gjenvinn plassen din.

Kom deg ut

Forskning viser at det er helsemessige fordeler ved å komme seg ut, selv dette bare er et sted i nærheten, som en lokal park eller til og med bakgården din. Få sollys og gå barbeint i gresset om du kan. Gjenvinn naturen.

Ha tid til moro

Å lese nyheter eller delta i diskusjoner i sosiale medier kan være bra (eller stressende), men ta deg også tid til å koble av. Moro og stress kan virke som et usannsynlig par, men det er viktig i tider med stress å finne lommer med moro. Gjenvinne gleden.

Hvordan har terroren påvirket oss?

Vi håper vårt skeive miljø, som sikkert vil være uenig i mange tilfeller i denne prosessen, kan ha en åpen og inderlig samtale om hvordan terrorisme har påvirket oss; hva dette har gjort med vårt følelsesliv, vårt syn på hverandre og omverdenen. Hvis vi lengter etter sterkere fellesskap, må vi stille oss selv spørsmålet: 

Hvordan skal våre skeive fellesskap leve sammen etter terroren natt til 25. juni?

ENGELSK VERSJON:

Stronger communities don’t come by themselves

Conflict can be a constructive tool that strengthens the community. How will queer communities live together after the terror night to 25th of June?

Affected by terror

Experience and research show that societies and groups affected by terrorism often react by first coming together, then through divisions and polarization. 

Terror is about spreading fear in the population and not only between those affected directly. If you are exposed to violence and terrorism, you might have several different stress reactions, as will those of us who are indirectly affected.  Indirectly, in that someone we know was there, we went through the horror of not knowing if our loved ones were in London pub or not, as well as through the terror hitting us as a queer collective. To some people, the events of that night can reopen old wounds, reminding them of places and situations where they were unsafe just because of being queer.

We may find that we get angry easily, and we try quickly to impose our reasoning on others as a way to regain safety. Another common reaction is individual and collective shame, because we are neither able to regulate our own emotions nor to check our assumptions as before, and we usually react before we think things through.

Our experiences are shared publicly

While the victims of other criminal violence are entitled to their privacy, the victims of political violence have their experiences shared in public. In the event of a terrorist attack, the population’s need for information comes first. As queers, we can quickly experience losing ownership of our collective experiences, traumas, and lives, as these are entangled with the information needs of society and the media. People get informed to feel safer or in control, but in this case, the effect becomes completely the opposite if we are not careful.

Continuity important

Continuity and clear leadership are psychologically important after terrorism. Here, the police have let us down; through unclear communication and by throwing all responsibility for security to civil society. Were we so unsafe to cancel all activities? Might have been like this, and if it was, this is much worse than the attack we suffered.

We saw the police react differently to other acts of terror in the past, and bringing the queer community back in the closet, generating an important backlash: Pride is a response to oppression, discrimination and shame, and this one was especially important for us to mark. 

This is one of the reasons we took part in one of the unofficial marches that occurred on June 25, the one organized by Reclaim Pride; as well as participating in the demonstration on June 27.  This was important to many of us, who have also drawn parallels to the Stonewall rebellion. 

No one decides what Pride is

At the same time, we mustn´t trap each other with our proud history. Many people we love chose to stay away from the city center and City Hall Square on Saturday and Monday.  None of them can be accused of forgetting history or what Pride is about. There is no shame in feeling fear and in not wanting to risk lives and limbs when the police raise the threat level to the highest possible.

Our community is complex, varied, and multifaceted. Hardly one space will represent us all the time. Some of us belong to multiple minorities, because of our culture, religion, gender identity, serostatus and so on. While many needed to stay home, others felt the urge to take the streets. This shouldn’t be held against anyone: for some Pride is political, for some an expression of tolerance. No one should decide what Pride means for any of our queer siblings.  

A massive responsibility

While several of us have had time, the weekend 25th of June, to get an overview of whether our queer family members had been injured, killed, or were safe; some of us at the same time had a massive responsibility for many thousands of people in our community. The queer people in our fellow organizations, in addition to addressing their own feelings and needs, had to decide on creating a crisis staff, and provide emergency contention care to ensure the emotional, mental, and physical safety of all of us.  At the same time, they were caught between advising members, the pressure from the police and security services, and various needs and criticisms uttered from our queer communities, on top of the questions from the media.

The debate after terror

No one can expect the debate after terror to be a “cuddly debate”. Also, differences of opinion and conflicts can be constructive sources for growth and unity. But a “stronger community” is not something that comes by itself. It’s something each of us must take responsibility for, as best we can. 

Terror victims and affected folk have the right to feel anger and hatred towards the culprits and cannot be expected to follow general modes of action. These are going to be messy times, where people will need different outlets, and you can think of this very article as such.

In the spur of the moment, we might express ourselves in ways we may later regret, because of the emotional state we were in. We hope we can try to remember that many of these reactions are not “us”, or “who we are”, but reactions to the experience of having a basic sense of security taken away from us. Reclaiming our safety is an individual process, and some people never felt safe to begin with.

Some advice

If you are struggling to feel safe again after the attack, we would like to share with you a trauma-informed approach to regain a sense of normalcy and freedom:

Reclaim safety 

Strategies to feel safe again in times of crisis

What is safety for you?

Everyone will define it differently and is a combination of what happens around you and the mental tools you have to ensure you can navigate the world: define what will make you feel confident again.

What can you work on?

Some things you are out of your control (what happens around you) but you can be sure you are in the right mindset to feel resilient, strong, empowered, and able to thrive.

Here you are valuable

Your life story made you arrive in Norway to find a safer and happier place to live as an LGBT person. There is stil a lot to do, but the state has a lot of protective measures for  minorities: you have rights, and we can help you know them and empower yourself. Reclaim your power.

Self-validate yourself

No one can tell you who you are: your identity belongs to you. People can be confused because they do not know how to treat diversity: educate them -if you have the energy – and stand proud. Reclaim your identity.

Find your community

This is easier with a community. And it is very important in times like this to have a place where you can be completely yourself. For some people is Skeiv Verden, but it can be FRI, PKI, Salaam, Chemfriendly or all of them: connect and create a network. Reclaim your queerness. 

Take care of your body

Sleeping enough, eating healthy, hydrating yourself, moving and releasing emotions through physical activity, and reducing substances (even coffee) can be a game-changer: create good habits. Reclaim your body agency.

Take care of your mind

Meditation, reading a good book, talking to a friend or therapist, and writing a diary, can help you process emotions into validating thoughts and actions: peace of mind is something you create. Reclaim your mental health.

Put yourself first

Self-care is an essential part of resilience. This can look like the tips mentioned above and below, and it can also look like knowing when to walk away. Reclaim your space.

Get outside

Research shows that there are health benefits to getting outside, even if the outside is somewhere close by, like a local park or even your backyard. Get sunlight and go barefoot in the grass if you can. Reclaim nature. 

Have time for fun

Reading news or participating in social media discussions can be good (or stressful), but take the time to unwind. Fun and stress may seem like an unlikely pair, but it’s important during times of stress to find pockets of fun. Reclaim joy.

How has the terror affected us?

We hope our queer community, that will for sure disagree in many instances in this process, can have an open and heartfelt conversation about how terrorism has affected us; what this has done to our emotional life, our view of each other, and the outside world.

If we long for stronger communities, we must ask ourselves the question:

How will queer communities live together after the terror night to 25th of June? 

ARABISK VERSION:

المجتمعات القوية لا تكون قوية من تلقاء نفسها

يمكن أن يكون الصراع أداة لتقوية المجتمع. كيف ستتعايش مجتمعات الميم عين+ مع بعضها البعض بعد هجوم الرابع والعشرين من يونيو/حزيران الإرهابي؟ 

تأثر بالإرهاب

تظهر التجارب والأبحاث أن المجتمعات والمجموعات المتأثرة بالإرهاب غالباً ما تتفاعل مع الأحداث عبر التلاقي مع بعضها البعض أولاً، وبعد ذلك عبر الانقسامات والاستقطابات. 

الإرهاب هو نشر الخوف بين السكان وليس فقط في المجموعات المتأثرة بشكل مباشر. إن كنت قد تعرضت/ي للعنف والإرهاب، قد تختبر/ين ردود فعل مختلفة ناتجة عن التوتر، كذلك الأمر بالنسبة لأولئك الذين/اللواتي يتعرضون لذلك بشكل غير مباشر. قد نكون مررنا عبر تلك التجربة بشكل غير مباشر عن طريق أحد ما كان هناك، أو اختبرنا الرعب بسبب عدم معرفة إن كان أحد من الذين/اللواتي نحبهم/ن في حانة لندن تلك الليلة، وأيضاً عن طريق الرعب الذي أصابنا كمجتمع ميم عين+ بشكل جمعي. بالنسبة لبعض الأشخاص، فإن أحداث تلك الليلة قد فتحت جروحاً قديمة، وذكرتهم/ن بأماكن وأحداث حيث كانوا غير آمنين بسبب انتمائهم لمجتمع الميم عين+. 

كردة فعل ناتجة عن التوتر، قد نجد أننا نغضب بسهولة، ونحاول بسرعة أن نفرض طريقة تفكيرنا على الآخرين كوسيلة لاستعادة الأمان. الشعور بالخزي الفردي والجماعي هو رد فعل آخر يمكن أن نختبره، وذلك لأننا لسنا قادرين على تنظيم عواطفنا ولا التحقق من افتراضاتنا كما كان من قبل، وعادة ما نقوم بردة فعل سريعة قبل أن نفكر ملياً في الأمور. 

يتم تبادل خبراتنا علناً

بينما يحق لضحايا العنف الإجرامي الآخرين التمتع بخصوصياتهم/ن، فإن ضحايا العنف السياسي يشاركون تجاربهم في الأماكن العامة. في حالة وقوع هجوم إرهابي، فإن حاجة السكان للمعلومات تأتي أولاً. بصفتنا أفراد من مجتمع الميم عين+، يمكن أن نختبر أننا قد نخسر ملكيتنا للتجارب الجمعية، صدماتنا النفسية وحياتنا لأنها متشابكة مع حاجة المجتمع للمعلومات ووسائل الإعلام. يتم إعلام الناس بالشعور بالأمان أو السيطرة، ولكن في هذه الحالة، يصبح التأثير عكس ذلك تماماً إذا لم نتوخَ الحذر. 

الاستمرارية مهمة

الاستمرارية والقيادة الواضحة مهمتان نفسياً بعد التعرض للإرهاب. هنا، خذلتنا الشرطة عبر التواصل غير الواضح وإلقاء كل المسؤولية الأمنية على المجتمع المدني. هل كان الوضع فعلاً غير آمن لإلغاء جميع الأنشطة؟ ربما كان الأمر كذلك، وإن كان فعلاً كذلك فهذا أسوأ بكثير من الهجوم الذي تعرضنا له. 

لقد رأينا الشرطة تتفاعل مع أعمال الإرهاب الأخرى في الماضي بشكل مختلف، وأعيد مجتمع الميم عين+ إلى الخزانة مما أدى إلى رد فعل عنيف مهم: مسير الفخر (الپرايد) هو رد فعل على القمع والتمييز والعار، وقد كان هذا المسير مهماً لنا بشكل خاص.

وهذا أحد أسباب مشاركتنا في إحدى المسيرات غير الرسمية التي جرت في الخامس والعشرين يونيو/حزيران، تلك التي نظمتها ريكلايم پرايد، فضلاً عن المشاركة في مظاهرة السابع عشر من يونيو/حزيران. كان هذا مهماً بالنسبة للكثيرين/ات منا، حيث قد شبهنا الوضع مع تمرد ستونوول في ستينيات القرن الماضي. 

لا أحد يقرر ماهية مسير الفخر

بنفس الوقت، لا يجب أن نخسر بعضنا البعض خصوصاً مع تاريخ مسير الفخر. العديد من الناس الذين/اللواتي نحبهم اختاروا/اخترن أن يبقوا بعيدين عن مركز المدينة وساحة مبنى البلدية يومي السبت والاثنين. لا يمكن اتهام أي منهم/ن بأنهم/ن نسوا التاريخ ومعنى مسير الفخر. لا عار في الشعور بالخوف وفي عدم الرغبة في المخاطرة بالحياة خصوصاً عندما ترفع الشرطة مستوى التهديد إلى أقصى حد ممكن. 

مجتمعنا معقد، متنوع ومتعدد الأوجه. ليس هناك مكان واحد بالكاد يمثلنا جميعاً في كل الأوقات. البعض منا ينتمي/تنتمي إلى أقليات متعددة، وذلك بسبب تنوع الثقافة، الدين، النوع الاجتماعي وما إلى ذلك. بينما احتاج الكثيرون/ات إلى البقاء في المنزل، شعر آخرون وأخريات بالحاجة إلى النزول إلى الشارع. هذا الأمر لا يجب أن يؤخذ كإدانة لأي أحد: فمسير الفخر بالنسبة للبعض سياسي، بينما بالنسبة لآخرين/أخريات هو تعبير عن التسامح. لا أحد يجب أن يقرر معنى مسيرة الفخر لأي من الآخرين/الأخريات. 

مسؤولية ضخمة

بينما امتلك العديد منا الوقت في عطلة نهاية الأسبوع في الخامس عشر من يونيو/حزيران للاطمئنان على أفراد عوائلنا من أفراد مجتمع الميم عين+ إن كانوا بأمان، تحمل البعض منا مسؤولية ضخمة عن الآلاف من أفراد مجتمعنا. كان على أفراد مجتمع الميم عين+ في المنظمات الزميلة لنا أن يقوموا/ن بخلق فريق أزمات، وتقديم رعاية طارئة لضمان السلامة العقلية والجسدية لنا جميعاً، وذلك بالإضافة إلى معالجة مشاعرهم/ن واحتياجاتهم/ن. وقد علق هؤلاء بين تقديم المشورة للأعضاء، والضغط من قبل الشرطة والأجهزة الأمنية، والاحتياجات والانتقادات المختلفة الصادرة عن مجتمعاتنا الكويرية، وأكثر من ذلك أسئلة وسائل الإعلام. 

الجدل بعد الرعب

لا يمكن لأحد أن يتوقع أن يكون النقاش بعد الإرهاب “نقاشاً لطيفاً”. كما يمكن أن تكون الاختلافات في الرأي والصراعات مصادر بناءة للنمو والوحدة. لكن “المجتمعات القوية” لا تكون قوية من تلقاء نفسها. يجب على كل منا أن يتحمل المسؤولية بأفضل ما نستطيع. 

لضحايا الإرهاب والأشخاص المتضررين/ات الحق في الشعور بالغضب والكراهية تجاه الجناة ولا يمكن اتباع أساليب العمل الاعتيادية في هذه الظروف. ستكون هذه الأوقات فوضوية، حيث سيحتاج الناس إلى منافذ مختلفة ويمكن التفكير بهذه المقالة بالذات في هذا السياق. 

قد نعبر عن أنفسنا في هذه اللحظة بطريقة قد نتأسف عليها لاحقاً بسبب الحالة العاطفية التي كنا بها. نأمل أن نتذكر هنا أن العديد من ردود الأفعال هذه لا تمثلنا “نحن” ولا تعبر عن “من نحن” إنما هي ردود فعل على تجربة أن الشعور الأساسي بالأمان قد سُلِب منا. إن استعادة سلامتنا هي عملية فردية، ويجب أن نتذكر أن البعض منا لم يشعر بالأمان مطلقاً. 

بعض النصائح

إن كنت تكافح/ين من أجل الشعور بالأمان مرة أخرى بعد الهجوم الإرهابي، فإننا نود أن نشاركك بعض النصائح المستندة على سياق مبني على معرفة تامة بالصدمات النفسية وذلك لمحاولة استعادة الإحساس بالحياة الطبيعية والحرية: 

استَعِدْ السلامة

استراتيجيات للشعور بالأمان مرة أخرى في وقت الأزمات.

ما هو الأمان بالنسبة لك؟

الأمان مفهوم يحدده الجميع بشكل مختلف وهو مزيج مما يحدث من حولك والأدوات العقلية التي لديك لضمان قدرتك على التنقل في العالم: حدد/ي ما الذي سيجعلك تشعر بالثقة مرة أخرى. 

على ماذا يمكنك العمل؟

بعض الأشياء تخرج عن سيطرتنا (ما يحدث من حولنا) ولكن يمكننا التأكد من أننا في العقلية الصحيحة لنشعر بالمرونة والقوة والتمكين والقدرة على التطور والازدهار. 

أنت هنا ذو/ات قيمة

جعلتك قصة حياتك تصل إلى النرويج لتجد مكاناً أكثر أماناً وساعدة للعيش كشخص من مجتمع الميم عين+. لا يزال لديك الكثير لتفعله، لكن الدولة لديها الكثير من الإجراءات الوقائية للأقليات: لديك حقوق، ويمكننا مساعدتك في التعرف عليها وتمكين نفسك. استَعِدْ قوتك. 

تحقق من صحة نفسك

لا أحد يستطيع أن يخبرك من أنت: هويتك ملك لك. يمكن أن يتم الخلط بين الناس لأن هناك نقص معرفة عن التنوع: قم بثقيف الناس عن التنوع إن كان لديك الطاقة لذلك. استَعِدْ هويتك. 

ابحث عن مجتمعك

الأمور تصبح أسهل مع المجتمع. ومن المهم في هذه الأوقات أن يكون لديك مكان يمكنك فيه أن تكون على طبيعتك تماماً. بالنسبة لبعض الأشخاص يكون هذا المكان هو منظمة شايف فردن، ولكن يمكن أن يكون فري، بي كو أي، سلام أو كيم فريندلي أو جميع هذه الأماكن: قم بالتواصل وانضم إلى هذه المجتمعات. استَعِدْ كويريتك واختلافك عن الآخرين. 

اهتم بجسدك

النوم الكافي والأكل الصحي بالإضافة إلى شرب الماء وتحريك المشاعر من خلال النشاط البدني وتقليل المواد المستهلكة (حتى القهوة مثلاً) يمكن أن يغير قواعد اللعبة: ابتكر عادات جديدة. استَعِدْ جسدك. 

اعتني بعقلك

يمكن أن يساعدك التأمل وقراءة كتاب جيد أو التحدث إلى صديق أو معالج/ة وكتابة مذكراتك اليومية على معالجة المشاعر وتحويلها إلى التحقق من صحة الأفكار والأفعال: راحة البال هي شيء تصنعه أنت. استَعِدْ صحتك العقلية. 

ضع نفسك أولاً

الرعاية الذاتية جزء أساسي من المرونة. يمكن أن يكون هذا تنفيذ جميع النصائح المذكورة هنا في الأعلى والأسفل. ويمكن أن يكون أيضاً عن طريق الابتعاد. استَعِدْ مساحتك الذاتية. 

اذهب إلى الخارج

تظهر الأبحاث أن هناك فوائد صحية للخروج حتى لو كان الخروج في نزهة إلى مكان قريب مثل حديقة محلية قريبة أو حتى فناء المنزل الخلفي. احصل على بعض ضوء الشمس وامشي حافي القدمين على العشب إذا استطعت. استَعِدْ الطبيعة. 

احصل على وقت للمرح

يمكن أن تكون قراءة الأخبار أو المشاركة في نقاشات التواصل الاجتماعي أمراً جيداً أو مرهقاً لكن خذ/ي الوقت الكافي للاسترخاء. قد يبدو المرح والتوتر كأنهما زوج غير محتمل، ولكن من المهم في أوقات التوتر العثور على بعض المرح. استَعِدْ الفرح. 

كيف أثر الإرهاب علينا؟

نأمل أن يتمكن مجتمع الميم عين+ الذي سيكون مختلفاً عما قبل بالتأكيد بعد هذه العملية الإرهابية من إجراء محادثة صريحة وصادقة حول كيفية تأثير الإرهاب علينا، ما فعله بحياتنا العاطفية ونظرتنا لبعضنا البعض والعالم الخارجي. 

إذا كنا نتوق إلى مجتمعات أقوى، يجب أن نسأل أنفسنا هذا السؤال:

كيف ستعيش حركاتنا الكويرية معاً بعد رعب الرابع والعشرين من يونيو/حزيران؟ 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.