Muslimer som gruppe kan ikke holdes ansvarlig for terrorangrepet i sommer, slik kristne heller ikke kan holdes ansvarlige for moske-angrepet i 2019. Støre bærer på et stort ansvar hva formidling angår, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Morten Brakestad/Stortinget
Hvorfor var dere så diskret med å kalle Manshaus’ terror-motivasjon for «ekstrem kristen ideologi»? spør Sonia Hafid i dette innlegget. 

22. juli var en islamofobisk og rasistisk terrorhandling utført av en etnisk norsk mann. Likevel brukte statsministeren denne dagen, av alle dager, til å få norske muslimer til å stå skolerett for terror som nettopp var ment å ramme muslimer og minoriteter.

Kristen terror?

I talen fra regjeringskvartalet nevnte Jonas Gahr Støre at holdningene fra terroren den 22. juli 2011 fremdeles lever, hvilket riktignok er sant. Han ber muslimer om å snakke høyt ut om ekstremisme etter skytingen som fant sted den 25. juni i år. Merkelig nok er det fortsatt ikke på det rene hva gjerningsmannens motiv var, og hans religiøse ståsted forblir også uklart. 

Grunnen til at hat, rasisme og islamofobi stadig er et voksende problem i vårt samfunn er at når hendelser som angrepet, utført av Zainar Matapour, fant sted, ble angrepet hurtig stemplet som islamistisk. Hvorfor? Hvorfor har det seg slik at når en etnisk norsk person med kristen tro, som er en del av et ekstremt miljø, utfører en terrorhandling, blir dette ikke stemplet som «kristen terror»? For når en person med et navn som ikke klinger typisk norsk utfører en terrorhandling, er det straks en «ekstrem islamistisk handling». 

Som kristne, så muslimer

Medier og myndigheter har et stort ansvar når det kommer til å formidle et bilde som ikke bidrar til å stigmatisere minoritetsgrupper, så som muslimer. Det som er mest urovekkende er at det bevisst spilles på fordommer som antenner fremmedfiendtlighet mot muslimer. Både medier og myndigheter har hatt en lav terskel for å sette merkelappen «islamistisk» på enhver voldshandling utført av en med et utenlandsk klingende navn. Dette er ikke greit. 

Kristne som gruppe ble altså, fornuftig nok, ikke stilt til ansvar for moske-angrepet den 10. august 2019

Hvorfor var dere så diskret med å kalle Manshaus’ terror-motivasjon for «ekstrem kristen ideologi»? Ikke lenge før angrepet på Al-Noor-moskeen i Bærum oppsøkte Manshaus den læstadianske menigheten i Oslo. Tidligere var han oppdratt som ateist, men senere erklærte han seg læstadiansk. Han beskrev denne høyreekstreme radikaliseringsprosessen som en religiøs oppvåkning. Manshaus var altså kristen, men fremdeles mistenkte ikke mange dette som motivasjon, eller la skylden på hans religiøse ståsted. Kristne som gruppe ble altså, fornuftig nok, ikke stilt til ansvar for moske-angrepet den 10. august 2019, ei heller ble nordmenn flest stilt til ansvar for terrorangrepet den 22. juli 2011. 

Slik skal muslimer i sin helhet heller ikke måtte bære ansvaret for det grusomme angrepet i Oslo den 25. juni i år.

Sonia Hafid er et pseudonym. Utrop er kjent med skribentens identitet.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.