Islam bør studeres igjen, og på en ryddig måte – etter dagens standard for menneskerettigheter, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Muslims Co
Religiøse, muslimske miljøer bør demonstrere selvinnsikt, skriver Almir Martin i dette innlegget.
352Shares

Linda Noor, leder for den såkalt uavhengige politiske tenketanken Minotenk, har den 4. august skrevet et tilsvar til Høyre-politiker og stortingsrepresentant, Mahmoud Farahmand sin kronikk i Nettavisen «Derfor er det umulig å kritisere Islam». Noors tilsvar til Farahmand forbløffer meg, i negativ forstand. 

Hvor mener Noor at Vidino tar feil?

Hun avviser Farahmands påstander som konspirasjonsteorier. Dette gjør hun blant annet basert på at Anders Behring Breivik i sitt manifest, på lik linje med Farahmand, har nevnt den nokså anerkjente akademikeren Lorenzo Vidino. Farahmand nevnte også en annen relativt kjent fransk statsviter, Gilles Kepel, som skal ha hatt en sentral rolle i utformingen av hijabforbudet i Frankrike.

For å ta det siste først, det å ta til orde å forby hijab på offentlig skole, opp til universitetsnivå, kan nødig kalles islamofobisk. Kosovo, som har en muslimsk majoritetsbefolkning, praktiserer, i likhet med andre hovedsakelig muslimske land, så som Usbekistan, Kasakhstan, Kirgisistan, Bosnia og Tadsjikistan, et slikt forbud. Er disse landene med muslimsk majoritetsbefolkning islamofobiske? Ifølge Linda Noor, er de det. Hun skal selvfølgelig ha lov til å mene det, men jeg synes likevel det er litt pussig at hun på vegne av landene jeg nevner, skal definere for dem, hva som er islamofobisk og ikke.

Videre vil jeg, som nevnt, trekke frem hennes kritikk av at Farahmand nevner den anerkjente italiensk-amerikanske islamforskeren Lorenzo Vidino. Det Linda Noor unnlater å informere om i sitt tilsvar til Farahmand er at Vidino også nevner uttalelsene til den fransk-tunisiske forfatteren Naem Bestandj, om at islamistene lenge har forsøkt å sidestille religionen Islam med rase. Som vi vet, er jo ikke Islam forbeholdt én såkalt rase. Muslimer kommer fra alle steder i verden, og er ikke en homogen gruppe, selv om islamister som det muslimske brorskapet prøver å fremstille muslimer slik. Hvorfor prøver hun ikke heller her å vise til hvor hun mener Vidino tar feil i sin forskning?

Norske muslimer involvert i mange terrorangrep

Linda Nor, angivelig radikaliseringsekspert, ble på et tidspunkt invitert til Det Hvite Hus av den daværende amerikanske presidenten, Barack Obama, for å opplyse amerikanerne om hvordan Norge jobber forebyggende mot ekstremisme av alle slag. Da er det merkverdig at hun ikke har fått med seg at Norge har oppfostret over 100 norske muslimer til å kjempe for IS, den verste terrorbevegelsen i vår tid.  

Det er ganske mange, når man vet at det er ca. 200 000 muslimer i Norge. Hadde det vært like mange nordmenn som vervet seg til nynazismen, ville det utgjort omkring 2500 personer. Er man opptatt av å stille samfunnsdiagnoser basert på terrorhandlinger, bør det vel også være interessant å finne ut hvor disse 100 muslimene har funnet næring til sitt hat. 

Islamske terrorister som er født eller oppvokst i Norge har også utført islamistiske terrorangrep i utlandet, før IS ble etablert, hvor den mest kjente er norsksomalieren fra Larvik, Hassan Abdi  Dhuhulow, som var med på terrorangrepet på et kjøpesenter i Nairobi, Kenya, hvor minst 67 mennesker ble drept. Dhuhulow er Norges verste terrorist, etter Anders Behring Breivik. Jeg kan nevne minst 18 islamistiske terrorangrep, hvor norske muslimer har vært direkte involvert, men jeg unnlater av plasshensyn å gå i detaljer.

Ansvar legges over på kvinner

Det finnes også mye forskning og flere utredninger som viser at norske muslimer har urovekkende utfordringer med temaer som homofili og ytringsfrihet. Jeg kan nevne TNS Gallups meningsmåling blant muslimer i Norge i 2017, utført på oppdrag fra Filter Nyheter. Resultatet var ikke særlig oppløftende. 41 prosent er enige i at «Blasfemi bør kunne føre til at personer i Norge straffes». 

Meningsmålingen avslørte også at homofiendlighet og homohat er betydelig høyere blant innvandrergrupper, og da særlig blant religiøse og især muslimer. Dette sammenlignet med majoritetsbefolkningen

Fafos undersøkelse fra 2021 viser at bare 21 prosent av pakistansk ungdom i Norge mener homofil er greit. Til sammenligning mener 82,1 prosent av etnisk norsk ungdom dette. Ser man på hva norske muslimer mener, finner man de samme resultatene. 

Det jeg etterlyser og savner fra toneangivende, religiøse muslimske miljøer og organisasjoner, er selvinnsikt. 

Homofobi er institusjonalisert i mange muslimske land. Homofobien er forankret i islamske tekster og derfor er den også utbredt blant norske ungdommer og unge voksne. Det har jeg selv vært vitne til i min tid som minoritetsrådgiver for Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). 

Linda Noors mentor, forstander i Rabita-moskeen, og styremedlem i Muslimsk Dialgoiske Nettverk (MDN), Basim Ghozlan har blant annet sammenlignet homofili med sykdom (2008) og alkoholisme (2016). Journalisten Inga Holst, gjorde et godt stykke journalistisk arbeid, da hun i tidligere i år i Minerva viste til hva Basim Ghozlan fra Rabita, siden starten av 2000-tallet, har skrevet om hijabpåbud. Samt hva han har skrevet om forbud mot å gå med parfyme, at ektemenn kan «trene» sin kone, at muslimske kvinner bør kle seg konservativt for ikke å bli voldtatt osv. Ved å dekke til kvinner, legger Basim, og denne typen mørkemenn, ansvaret over på kvinner, og det er antifeministisk. 

Hadde en etnisk norsk, kristen lederskikkelse, gitt den type dehumaniserende og antiliberale råd, hadde vedkommende trolig fått kjørt seg i media, og kanskje måtte trekke seg fra sine verv. Jeg undrer meg over hvordan denne type mennesker kan hevde å være for likeverd og mangfold.

Dagens standard for menneskerettigheter

Linda Noor viser ofte til boken Islams Hus, produsert av Minotenk. Det som er interessant er at tidligere leder av Islamsk Råd Norge (IRN) og kona til Basim Ghozlan, Lena Larsen, i sin del av boken, skriver at klassisk Islam, bryter med menneskerettighetene, og at det meste av Koranen derfor bør tolkes på nytt. Dette gjelder spesielt på områdene som har med ikke-troende, kvinner, homofile, minoriteter, frafalne, ikke-autoriteter, slaver, og generelt med seksualitet å gjøre.

Det jeg etterlyser og savner fra toneangivende, religiøse muslimske miljøer og organisasjoner, er selvinnsikt. Linda Noor svikter unge og voksne norske muslimer i sin virkelighetsforståelse. 

Hun burde støtte kritiske stemmer som Farahmand i sin kritikk av paraplyorganisasjonene IRN og Muslimsk Dialognettverk (MDN).  Et ærlig og objektivt blikk, hvor man gransker tekstene i islam på nøytralt vis, er det som trengs. 

Religionshistoriker Lena Larsen har eksempelvis gjort det jeg oppfordrer flere konservative norske muslimer til å gjøre, nemlig å studere islam på en ryddig måte, og etter dagens standard for menneskerettigheter. Er hennes konklusjon islamofobisk når hun sier at islam er på kollisjonskurs med menneskerettighetene, Linda Noor? 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.