I et flerkulturelt samfunn skal alle oppleve like muligheter for å delta i arbeidslivet basert på sine kvalifikasjoner, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Brooklyn Prospect Charter School
Enkelte virksomheter bidrar via høye språkkrav til at kvalifiserte jobbsøkere ekskluderes fra arbeidslivet, skriver Masoud Ebrahimnejad i dette innlegget. 
694Shares

 

NIVÅSKALA FOR KUNNSKAPS- OG FERDIGHETSNIVÅ I SPRÅK:

A. SPRÅKBRUKER PÅ GRUNNLEGGENDE NIVÅ
A1 – begynnernivå
A2 – elementært nivå

B. SELVSTENDIG BRUKER
B1 – mellomnivå
B2 – høyere mellomnivå

C. KOMPETENT BRUKER
C1 – avansert nivå
C2 – språkferdigheter nesten på nivå med morsmålsbruker

Kilde: Det felles europeiske rammeverket for språk, Europarådet

Arbeid er uten tvil den mest effektive veien til integrering. Gjennom arbeid får man praktisere språket, lære kultur og danne seg et nettverk av mennesker. I tillegg vil en bedre økonomi, som resultat av inntekt, bidra til bedre psykisk helse og forhindre utenforskap. 

Viktig med støtte fra starten av

I et flerkulturelt samfunn som det norske skal alle oppleve like muligheter for å delta i arbeidslivet basert på sine kvalifikasjoner. Da vil det være behov for at alle faglige kvalifikasjoner blir behandlet som likeverdige og likestilte. Arbeidsmarkedet skal være inkluderende og ikke stille krav som vil utestenge enkelte folkegrupper. Språkkravet er et spesielt kvalifikasjonskrav som lett kan holde enkelte utenfor arbeidslivet hvis ikke kravene er realistiske og rettferdige. 

Vi må ta i betraktning at språket læres raskere og riktigere i praksis enn ved å sitte på skolebenken. Det lønner seg å fokusere på potensialet i arbeidssøkere i stedet for å bygge en murvegg som kun vil bidra til å forhindre mennesker i å få tilgang på arbeidslivet. 

Enhver person, også de med høy motivasjon og ivrighet, vil på et tidspunkt bli oppgitt og passiv når denne gang på gang møter urimelig strenge krav i jobbsøkeprosessen. Resultatet blir i beste fall utenforskap, og i verste fall kriminalitet og rusproblemer som vil koste samfunnet enormt. Tilstrekkelig støtte i den viktige startfasen hjelper å få motoren i gang og forhindrer at den går i stå for alltid. 

To år på å nå akseptabelt nivå

Regjeringen bruker årlig millioner av kroner på å tilby språkopplæring i og utenfor introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktninger. Dette for å kvalifisere dem raskere til arbeidsmarkedet. 

Tross alle tiltakene og satsing for å få innvandrere ut i arbeid er arbeidsledigheten fortsatt høy blant innvandrere. 

Den registrerte ledigheten blant innvandrere gikk, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB), opp fra 5,0 prosent i 4. kvartal 2019 til 9,2 prosent i 4. kvartal 2020. I befolkningen ellers gikk ledigheten opp fra 1,5 til 2,7 prosent. Ledigheten beregnes i prosent av arbeidsstyrken. 

I følge introduksjonsloven har en nyankommen flyktning rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet for å lære språket og kvalifisere seg til det norsk arbeidsmarkedet. Vanligvis har en flyktning 2 år på seg for å lære språket på et nivå som er akseptabelt for det norske arbeidsmarkedet og dette er i fleste tilfeller B1-nivå. [Red.anm. Se faktaboks for beskrivelse av språknivåene brukt i klassifisering av språkkunnskaper] Ikke alle klarer å oppnå ønsket nivå i løpet av 2 år, og en god del bruker et tredje år, men det er absolutt realistisk å nå et nivå der man behersker norsk med en relativt stor grad av trygghet. 

Ingen tjener på skyhøye språkkrav

Det å få alle flyktningene kvalifisert og enten få dem ut i arbeid eller utdanning er en sammensatt prosess hvor flere aktører er delaktige. Regjeringen har gjennom introduksjonsprogrammet ambisjoner om å få en stor andel av nyankomne flyktninger raskere ut i arbeid. Denne målsettingen kommer ikke til å oppnås uten bistand og satsing fra arbeidsgivere, både de offentlige og de private. 

Hvordan arbeidsmarkedet stiller krav til ansettelser er avgjørende for hvorvidt regjeringens tiltak lykkes eller ei. Uten et innvandringsvennlig arbeidsmarked, som er villig til å satse på potensiell arbeidskraft blant nyankomne flyktninger, er det ikke mye håp om å få målgruppen ut i jobb. Ingen tjener på at språkkravene er skyhøye for innvandrere for å få en vanlig jobb i offentlig sektor. 

Krav om å beherske språk på morsmålsnivå

I henhold til det felles europeiske rammeverk for språk, kategoriseres C-nivået som tilsvarende en person som har språket som morsmål, mens B-nivået er en ‘selvstendig bruker’. Dette betyr at en person på B1-nivå kan bruke språket på en selvstendig måte i hverdagen mens B2 er noe høyere

Under vil jeg nevne noen eksempler jeg har klippet ut som illustrerer unødvendige språkkrav som forhindrer flyktninger i å komme ut i arbeid. Det er snakk om en god del stillinger som ikke krever så høye faglige kvalifikasjoner, hvor det allikevel settes høye språkkrav, gjerne på C1- og C2-nivå. C1- og C2-nivå er, som nevnt, beherskelse av språket på et nivå som tilsvarer en person som har språket som morsmål:

Vernepleier
Dersom du har et annet morsmål enn norsk, må du dokumentere at du har språknivå tilsvarende C1. Gjelder ikke søkere med et skandinavisk språk som morsmål.

Helsefagarbeider
Dersom du har annet morsmål enn norsk eller skandinavisk, må du dokumentere at du har norskspråknivå tilsvarende C1.

Vernepleier, miljøterapeut/veileder, Tromsø kommune
Dersom du har annet morsmål enn norsk, må språknivå tilsvarende C1 dokumenteres

Hjemmetjeneste trenger flere dyktige vikarer, Tromsø kommune
Dersom du har annet morsmål enn norsk, må du dokumentere at du har språknivå tilsvarende C1 for sykepleiere/B2 for hjelpepleiere, helsefagarbeidere og assistenter.

Barne og ungdomsarbeider i barnehage
Bestått norskprøve C1 skriftlig og muntlig

Miljøarbeider – tilkallingsvikar samlokalisert bolig
God norsk muntlig og skriftlig fremstillingsevne (tilsvarende B2)

Miljøterapeuter til faste 50% stillinger
God skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk tilsvarende minimum B2 i henhold til Det felles europeiske rammeverket for språk

Miljøarbeider, bofellesskap
God norsk muntlig og skriftlig fremstillingsevne, minimum norskprøve på nivå B2

Miljøterapeut 3-årig Bolig, Oslo kommune
Meget god norsk muntlig og skriftlig fremstillingsevne (tilsvarende C1)

Søker vernepleier!
God skriftlig og muntlig fremstillingsevne på norsk, tilsvarende nivå C1

Miljøterapeut /Bolig
3-årig helse- og sosialfaglig utdanning
God norsk muntlig og skriftlig fremstillingsevne (krav om bestått C1 nivå)

Vi må ta i betraktning at språket læres raskere og riktigere i praksis enn ved å sitte på skolebenken.

Det at arbeidsgiver stiller høye språkkrav for stillinger som sykepleiere er forståelig, men vi vet at det er mange flinke folk blant innvandrere som kan gjøre en bra jobb med mennesker uten at de behersker norsk på nivå B2 eller C1 og 2. Er vi nødt til å være så konservative i arbeidslivet når det gjelder det norske språket? 

Urealistiske krav

I tillegg er stødige kunnskaper i Engelsk ofte undervurdert i arbeidslivet, noe som kanskje burde revurderes. Engelsk er et språk som beherskes av mange og det blir mer og mer vanlig å bruke det i arbeidslivet over store deler av verden. 

Vi ser at etter at nye grupper av flyktninger er kommet fra Ukraina, har regjeringen oppfordret alle arbeidsgivere til å ansette de av dem som kommuniserer godt på engelsk. I tillegg har regjeringen for første gang også vurdert å tilby en engelsk versjon av introduksjonsprogrammet for at flyktninger skal komme seg raskere i arbeid. 

Hva vil så skje med de mange dyktige arbeidskrefter blant innvandrere som behersker engelsk godt men som befinner seg langt fra norsk på C-nivå? Skal vi konfrontere dem med det unødvendig høye språkkravet i norsk og gjøre dem til passive sosialhjelpsmottakere. For ifølge SSB går over halvparten av sosialhjelpsutbetalingene til innvandrerbefolkningen. 

Utfordringen blir enda større når regjeringen gjennom nye integreringslover vil effektivisere integreringen. Der skal en nyankommen innvandrer i prinsippet lære seg språket på C1-nivå i løpet av seks måneder, for så å komme seg ut i jobb. 

Drømmen om arbeidslivet

Jeg ser at regjeringens ambisjoner ikke korresponderer med arbeidsmarkedets høye språkkrav. Det er åpenbare konflikter mellom hva integreringspolitikken tar sikte på og hvordan en god del av arbeidsmarkedet kjører sitt eget løp uavhengig av hva realiteten i samfunnet er. 

For realiteten er slik at en del nyankomne mennesker med høye faglige kvalifikasjoner risikerer å bli utestengt fra arbeidsmarkedet og havne i utenforskap og bli til større belastning for samfunnet fordi enkelte arbeidsgivere ikke er fleksible og løsningsorienterte.

Heldigvis er det ikke så mange arbeidsgivere som følger disse prinsippene for språkkvalifikasjoner, men min bekymring er at hvis dette blir en trend i det norske arbeidsmarkedet, vil det kunne få alvorlige konsekvenser både for inkluderingen generelt og mer spesifikt for hver flyktning som bare har en drøm om å komme seg ut i arbeidslivet.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.