– En t-banetur i Paris kan gi et innblikk i rasisme hos det franske politiet.
Foto: Sophie Matlary
Dommen mot en politimann i Frankrike bør blåse liv i kampen mot politivold, skriver Sophie Matlary i dette innlegget.

Tre franske politibetjenter er nå dømt, skyldige i drapet på Amadou Koume – mannen med afrikansk bakgrunn som brutalt ble drept i Frankrike i 2015. Politibetjentene ble endelig straffet, men ble kun dømt til 15 måneders betinget fengsel. Den, etter min mening, altfor milde straffen kan skyldes holdninger i samfunnet og den ettergivende tonen det franske rettsapparatet har overfor politiet.

Døde av langsom kvelning

Politivold og rasisme mot minoriteter, og spesielt afrikanere og arabere, er altfor vanlig, og fenomenet er nå i 2022 godt institusjonalisert i Frankrike. 730 mennesker er drept av politiet i Frankrike fra 1977 til 2020, altså cirka 10-17 personer per år.

Amadou Koume-saken har provosert mange i Frankrike, og flere føler en form for sinne mot, og redsel for, politiet etter en slik hendelse. Samfunnsinstansen som skal beskytte og sikre befolkningen, spiller ut en forvirrende blanding av kort samtidig, og gjør spesielt minoritetsbefolkningen usikker. Tall fra 2020 viser at en tredjedel av franskmenn føler seg utrygge rundt politiet. Dette er et velkjent fenomen i land med høy grad av fattigdom og statlig korrupsjon, især i Afrika, Sør-Amerika og Asia, men det er skremmende tall for et vesteuropeisk, liberalt land. 

Koume-hendelsen er bare en blant flere drap hvert år. Koume døde etter at han ble fastholdt mot bakken i en bar, holdt i kvelertak, og deretter etterlatt med håndjern bak ryggen i mer enn seks minutter. Koume, hvis navn har blitt et protestslagord mot politivold i Frankrike, døde som resultat av en langsom «mekanisk kvelning» slik beskrevet av en medisinsk ekspert, under rettssaken denne uken. Ikke så altfor ulikt George Floyd-drapet.  

«Tilfeldig» kontroll av arabiske t-banepassasjerer

Deler av det franske politiet sliter med holdninger, handlinger og en generell rollemisforståelse – noen ganger med dødelig utfall. Og man trenger ikke lete lenge etter eksempler på at rasisme og diskriminering ofte er utløsere: Det er bare å ta en tur til noen av de fattigere bydelene i Nord-Paris, eller ta en tur med t-banen! 

Politivold og rasisme mot minoriteter, og spesielt afrikanere og arabere, er altfor vanlig […]

Ovennevnte fikk jeg selv erfare da jeg tok t-banen i et av de finere strøkene i Paris, og bemerket meg at politiet utførte «tilfeldige» kontroller av passasjerer – men likevel ikke av hvilke som helst – kun av de med arabisk utseende.

– Jeg er fra Norge. «Dra tilbake dit du kommer fra!»

Selv har jeg både jobbet for, og er godt kjent med, det norske politiet. Det er en etat som, i kontrast til mine observasjoner rundt det franske politiet, er både imøtekommende og omgjengelige. Jeg ble møtt med en viss grad av sjokk da jeg valgte å konfrontere det franske politiet mens de utførte sitt oppdrag på t-banen: For det første fordi en passasjer, en kvinne, turte snakke direkte med dem uten å være redd for å selv havne i problemer, og for det andre fordi hun stilte så konkrete og direkte spørsmål ved politiets åpenbare rasistiske praksis:

– Hvorfor stopper dere bare arabere egentlig? Hva med de som er ‘hvite’, som jeg nettopp så hoppe over sperringene uten billett her?

«Vi stopper kun tilfeldige folk. Det er ingen spesiell strategi bak hvordan vi velger ut mennesker.» 

– Men dere stopper likevel tre nordafrikanere og ingen andre? Jeg tror ikke det er mye tilfeldighet i det?

Den ene politimannen ble spesielt brydd av mine spørsmål – og spurte hvor jeg kom fra. 

– Jeg er fra Norge. Og der gjør vi ting langt bedre enn her, i alle fall i politiet. Her er det masse rasisme.

Han ble hissig og ba meg raskt om heller å ‘dra tilbake til dit jeg kom fra hvis jeg ikke var fornøyd’, noe jeg påpekte var en gjentagende, og diskriminerende, kommentar mange har hørt altfor ofte før, hvorpå jeg ønsket han en fortsatt god dag.  

Det kommer ikke til å bli mindre fransk politivold med det første, i alle fall ikke så lenge deler av befolkningen er redde for dem, og ikke før regjeringen prioriterer problemet istedenfor å akseptere det. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.