– Vi mennesker er alltid omgitt av sanseopplevelser, som lukter, lyder og annet, og dersom disse ligner på de som var til stede under den farlige hendelsen, så vil nervesystemet automatisk aktiveres og skape en traumatisk reaksjon, skriver artikkelforfatteren.
Foto: New American Economy
Praktisk traumepedagogikk må inn i alle ledd i skolen for å forebygge frafall og sykemelding, skriver Daniela Feistritzer i dette innlegget. 
57Shares

Skoleledelsen bør satse på elevenes og skolepersonalets psykiske helse ved å kurse hele personalet i grunnleggende traumekunnskap og hvordan møte traumatiserte elever og kolleger.

Mer enn noensinne lever vi i en verden preget av usikkerhet som rammer oss alle, også her i det trygge Norge. For å unngå unødvendig frafall og sykemeldinger, ønsker jeg å utvide mitt forslag fra debattinnlegget jeg skrev om «Livsmestring og folkehelse, hva gjør vi med traumer i undervisningen?», publisert i Utrop den 20. juni 2022, og oppfordre  Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, skoleeiere og skoleledere til å få bukt med manglende traumeforståelse hos alle skoleansatte, for å skape et helsefremmende og helende skolemiljø.

Gjør som Storbritannia

I Storbritannia arbeides det allerede i slike baner, og i begynnelsen av oktober deltok jeg på et webinar om ‘Trauma – pedagogy in practice’ i regi av det britiske Chartered College of Teaching i samarbeid med den britiske Association for Child and Adolescent Mental Health (ACAMH) som viste meg både hvorfor det er viktig å omfavne alle ledd i skolen og hvordan dette gjøres i praksis.

På lik linje med kurset om Traumeforståelse og traumebevisst omsorg i skolen, i regi av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), som jeg deltok i og beskrev i juni, er nøkkelordene gode relasjoner og et trygt skolemiljø. 

Men i Storbritannia går man lengre, enn i Norge hvor fokuset ligger utelukkende hos elevenes skolemiljø. I Storbritannia understrekes det eksplisitt at det er skoleledelsens ansvar å kurse alle ansatte, og at traumer kan berøre både elever og ansatte. Elever og ansatte har et menneskelig iboende behov for å føle seg trygge. Denne tryggheten skapes ved at alle ansatte, dvs. kantinepersonell, renhold, bibliotekansatte, ekspedisjonen, vaktmestre, lærere og ledere, i tillegg til elevtjenesten, får grunnleggende traumekunnskap og kunnskap om hvordan de kan møte traumatiserte elever og kolleger. Denne kunnskapen anses grunnleggende, spesielt nå hvor vi alle går en svært usikker framtid i møte, og hvor sannsynligheten for å oppleve traumatiserende situasjoner kan øke i befolkningen.

Lær traumatiserte kollegaer og elever å kjenne

Jeg har hatt god erfaring med å undervise om traumer og psykisk helse ved tolkeutdanningen på universitetet. Selv om tematikken i starten kunne oppleves skummel, ubehagelig og skambelagt for noen, var det alltid godt oppmøte og studentene opplevde det som lærerikt og nyttig å lære om dette tema. 

Det er viktig å alminneliggjøre dette temaet, og forklare ordene traumer, triggere og resilience. Det er nemlig ikke slik som mange tror, at traumer bare er en psykisk skade. Traume er det greske ordet for både fysisk og psykisk skade. Fysiske skader er kroppslige skader, som ofte er synlige og de inntreffer gjerne etter en ulykke. Psykiske skader er individets opplevelse av det som skjedde. Når hendelsen overskrider den enkeltes tålegrense, blir den ikke bearbeidet og lagret som en avsluttet hendelse. Den blir isteden lagret levende, dvs. ubearbeidet, og kan i noen tilfeller utløse traumatiske reaksjoner. 

Dette kan skje fordi nervesystemet kan være i økt fareberedskap, og situasjoner som ikke nødvendigvis er farlige oppleves som farlige i møte med triggere. Triggere kan være sanseopplevelser som ligner på sanseopplevelser da den farlige hendelsen fant sted. 

Vi mennesker er alltid omgitt av sanseopplevelser, som lukter, lyder og annet, og dersom disse ligner på de som var til stede under den farlige hendelsen, så vil nervesystemet automatisk aktiveres og skape en traumatisk reaksjon. 

Foredragsholdere ved det britiske webinaret understreket derfor, at det var så grunnleggende viktig at alle skoleansatte var kjent med denne dynamikken. Ved å vite om nervesystemets beredskap, blir det innlysende hvor viktig det er å bidra til et trygt skole- og arbeidsmiljø. Ved å vite hvordan traumatiserte elever og kolleger kan reagere i møte med triggere, kan man med enkle grep hjelpe vedkommende tilbake til her og nå. 

Kan ikke skille fagformidling fra psykiske helse

Jeg vet at lærere ofte tror at dette ville skape merarbeid, i en allerede overlesset og travel arbeidsdag. Men jeg mener tvert om at det motsatte vil være tilfellet. Det vil skape en lettere undervisningshverdag med elever og kollegaer som føler jeg møtt og forstått. Det skal faktisk ikke så mye til for å bistå en trigget person. Det kan være nok med et smil, med en time-out fra undervisningen, eller med å la vedkommende spille Tetris. Det blir like naturlig som vi åpner døren for en person som sitter i rullestol.

Undervisning er holistisk

I denne sammenheng er det også viktig å formidle kunnskap om resilience, som den norske traumeforsker og psykiater, Sverre Varvin, beskriver som menneskenes motstandsdyktighet dvs. at man klarer seg/mestrer livet tross vanskelige erfaringer. Men for å klare oss, trenger vi mennesker ytre forhold som er trygge og forutsigbare.

Skoleansatte må opplyses, da kommer usikkerhetens troll til lyset og sprekker. Ved å innføre dette temaet i skolen og snakke om det vil også nåværende forsvarsreaksjoner hos lærere og skoleledere forsvinne. 

Jeg leser og hører fortsatt om lærere som opplever det som grenseoverskridende at folkehelse og livsmestring er en viktig del av læreplanene, og at det forventes at lærere skal utvikle den helhetlige eleven, og dermed bidra i undervisningen til at barn og unge utvikler et positivt selvbilde, en trygg identitet, og at de lærer å mestre livets mange utfordringer. 

Jeg tenker det er på tide å opplyse dem. Undervisning er holistisk, vi kan ikke skille fagformidling fra elevens psykiske helse. Om det var slik, kunne lærere erstattes av podcaster og youtube video. Undervisningen må skreddersys til den enkelte elevens evner og forutsetninger, og dette forutsetter også at vi skaper en læringsarena der alle opplever seg trygge. Samtidig som vi ikke kan skille trygghet fra psykisk helse heller.  

Fysiske og psykiske skader bør få samme oppmerksomhet

Det er viktig at alle forstår at dette ikke er skummelt, og at lærere ikke skal innta terapeutens rolle. Lærere og skolepersonalet ellers skal bidra til å skape et trygt og terapeutisk skolemiljø. 

Jeg tenker at det ikke skal så mye til for å få det til, dersom det skapes en forståelse rundt at skolen kan tilrettelegge for psykiske skader, på lik linje som skolen allerede gjør for mennesker med fysiske skader. 

Om en elev eller en kollega har brukket et bein, da er vedkommende til behandling hos en spesialist, samtidig som den følger med i undervisningen og er på jobb. Med den samme selvfølgeligheten bør vi møte elever og ansatte som er til psykologisk behandling, mens de samtidig går og arbeider på skolen. Det er terapeuten som behandler, men det er alle ansatte i skolen som kan ha en terapeutisk og helbredende virkning ved å bidra til å skape et trygt skolemiljø.

Norge kan med fordel satse akkurat nå

Et trygt skolemiljø starter med en synlig og psykologisk trygg rektor på toppen som viser gjennom kontinuerlige handlinger at skolen drives på en ansvarlig, trygg og god måte. 

Bård Fyhn som forsker på psykologisk trygghet i team ved Norges Handelshøyskole (NHH) skriver i Skolelederens septemberutgave 2022, at det er rektor og ledergruppen som med hjelp av empati og motivasjon kan materialisere den psykologiske tryggheten til effektivt samarbeid i skolen. 

Jeg er derfor enig i det jeg hørte på webinaret, at det er ledergruppen som bør stå ansvarlig for at praktisk traumepedagogikk blir formidlet og etterlevd i skolen. Men for å lykkes med dette, er det viktig at rektor, som er skolens forbilde, er robust og har kunnskap til å lede, sammen med ledergruppen, de ansatte til å erkjenne betydningen og merverdien av å lære om dette temaet. 

Storbritannia og webinaret jeg har deltatt i, viser at dette allerede gjøres andre steder i verden. Norge bør også satse på det, spesielt nå hvor psykisk helse er dypt forankret i læreplanen, i opplæringsloven og i arbeidsmiljøloven; og hvor verdens situasjon har blitt så usikker.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.