– Tyrkia må umiddelbart begynne å trekke seg ut av Nord-Syria og Irak. Det krever kurdere i Norge. Her fra kurdisk nyttårsfeiring.
Foto: Commons Wikimedia
Norge og FNs sikkerhetsråd må på banen, skriver Diyako Baroz i dette innlegget.
130Shares

Norge bør fordømme den tyrkiske offensiven i det nordøstlige Syria og Irak. Den strider mot folkeretten, destabiliserer situasjonen i de to sårbare landene, og alvorlige humanitære konsekvenser risikeres. 

Feiltolkning av FN-pakt

Tusenvis av kristne, syriske, arabiske og kurdiske familier som har flyktet fra krigen i Syria og Irak til EU-land og Norge er svært bekymret for hva som nå skjer i Syria og Irak. FNs sikkerhetsråd bør ta opp saken umiddelbart. 

Krigen i Syria har allerede pågått siden 2011 og har krevd over en halv million sivile liv. Millioner av syrere har så langt blitt tvunget til å gjemme seg og flykte til utlandet. Tyrkias angrep de siste dagene på Kobane, Aleppo, Raqqa og flere andre kurdiske landsbyer i Irak med hundrevis av drepte er i strid med alle internasjonale konvensjoner og menneskerettighetsprinsipper. 

Stillingen understreker at rettighetene til alle etniske grupper må sikres og da må også kurdere inkluderes. Tyrkia har ingen rett til å utvide og skape nye sikkerhetsproblemer med bruk av vold i Syria og Irak. Tyrkia må umiddelbart begynne å trekke seg ut av Nord-Syria og Irak. Tyrkia har truffet med minst 100 luft-, drone- og artilleriangrep mot tettsteder og byer nordøst i Syria, og i Irak i de siste dagene. 

Tyrkias henvisning til retten til selvforsvar etter artikkel 51 i FN-pakten mangler på flere måter støtte i folkeretten. Artikkel 51 handler om en stats rett til å avvise et væpnet angrep fra en annen stat. I dette tilfellet var det ikke et angrep fra en annen stat, og de USA-støttede Syrian Democratic Forces (SDF), som er dominert av YPG (Yekîneyên Parastina Gel – Folkets forsvarsenheter) er en kurdisk militær styrke i Syria, de uttalte målet for de tyrkiske angrepene. SDF har benektet involvering i et angrep i Istanbul. Med andre ord er det Syria og Irak som er anklaget for å være involvert i Istanbul-angrepet. Erdogan har skapt en boble i Tyrkia ikke ulik fra den som finnes i Russland, Iran, Kina, Nord-Korea, Aserbajdsjan og Eritrea.

Norge kan sette standarden

Tyrkia startet en militær invasjon inn i den kurdiske regionen i Nord-Irak i april 2021, et område kontrollert av kurderne. Kjemiske angrep var en del av invasjonen, og dette forårsaket store lidelser for sivilbefolkningen og flere byer og landsbyer har brent ned.

Krigen i Syria har allerede pågått siden 2011 og har krevd over en halv million sivile liv

Tyrkias utførte kjemiske angrep må tas på alvor. Bruk av kjemiske våpen er en krigsforbrytelse. FNs konvensjon om forbud mot kjemiske våpen, som trådte i kraft i 1997, utvidet Genèveprotokollens forbud mot bruk av kjemiske våpen i krig til også å omfatte lagring, utvikling og produksjon. Kjemiske våpen bryter med internasjonal lov og regnes i likhet med biologiske våpen, radiologiske våpen og atomvåpen som masseødeleggelsesvåpen.

Dessuten har ikke Tyrkia tillatelse fra Irak til å militært komme inn i landet. Iraks utenriksminister Fuad Hussein har uttalt tidligere at tyrkiske væpnede styrker har tatt seg ulovlig inn i landet, noe som er et brudd på Iraks suverenitet.

Fortsatte militære invasjoner er ikke løsningen, i stedet kreves dialog og politiske forhandlinger for å skape sikkerhet og stabilitet. Norske myndigheter må nå på banen, heve stemmen og gjøre det tydelig for verdenssamfunnet at angrepene i Kurdistan ikke kan aksepteres. Dette har norske myndigheter både tid og ressurser til. Vi som selv har bakgrunn fra området ber om at Norge viser seg som den fredsnasjonen landet ofte presenteres som nå. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.