Pave Benedikt, minst like konservativ som muslimske ledere, ble i sin tid ønsket velkommen i en rekke vestlige land, mens muslimske ledere gjerne avvises for angivelig å ville fremme farlig tankegods som ikke er forenelig med sekulære verdier, skriver artikkelforfatteren. Her fra USA i 2008.
Foto: Commons Wikimedia
Forestill deg at en verdikonservativ, muslimsk leder var gått bort. Hvordan ville hans konservative ståsted blitt presentert, spør Vegar Jørgenstuen i dette innlegget. 

En stor personlighet innen den katolske kirke er gått bort, og nå blir han hyllet av norske katolikker som en stor teolog og en «Guds rottweiler» for sin standhaftighet i å bevare tradisjonelle verdier innen katolsk praksis.

Motstander av likekjønnet ekteskap og abort

Pave Benedikt døde på årets siste dag i 2022. En dag da de aller fleste er opptatt med feiring av det nært forestående nye året og med refleksjoner over året som er gått. Sammen med selve nyheten om hans bortgang vekkes stor oppmerksomhet rundt hans liv og ettermæle. Denne paven vil nok alltid bli kjent for å være paven som fratrådte sin stilling og fikk tittelen som pave emeritus (‘avgått fra høyere stilling’), en fratredelse han gjorde grunnet sviktende helse. 

Gjennom tiden er det ikke bare hans selvvalgte fratredelse som har gjort han til en unik personlighet. Joseph Ratzinger, som han egentlig het, var nemlig en person som sto sterkt på meninger og verdier som kan tolkes som kontroversielle. Dette var en pave som var uttalt imot likekjønnet ekteskap og oppfordret alle prester til å beskytte det tradisjonelle ekteskapet mellom mann og kvinne. 

Og han unnlot heller ikke å blande seg i avgjørelsene til sin etterkommer, for eksempel da Pave Benedikt advarte mot å tillate gifte menn å bli ansatt som prester. Det vil i praksis si at for å bli prest, må du aldri ha vært gift og kan heller ikke gifte deg mens du utøver ditt virke. Pave Benedikt har også vært motstander av abort og mente at politikere (og alle andre) som støttet selvvalgt abort automatisk burde ekskluderes fra kirken.

Hva hvis en konservativ muslimsk leder var gått bort?

Disse ståstedene og den handlekraften pave Benedikt utviste for å beskytte disse prinsippene er nok til å danne seg et bilde av hans ståsted på flere områder. 

Flere politikere har kommentert hans bortgang, blant annet den amerikanske presidenten Joe Biden, den franske statsministeren Emmanuel Macron og den britiske statsministeren Rishi Sunak. Alle med gode ord om hans religiøsitet, hans kunnskap om troen og som en person som aldri vil bli glemt. Dette til tross for at den aktuelle paven ofte arbeidet imot sekularitet og den vestlige levemåten de selvsamme politikerne gjerne snakker varmt om.

Det som slo meg da jeg ble oppmerksom på denne godsnakkingen om en høyst verdikonservativ, religiøs person, var tanken på hvordan hans bortgang var blitt omtalt om han hadde vært en religiøs leder innen islam. 

Ulike religioner – samme konservativisme

Ettersom paven var en mann som sto for en tradisjonell tolkning og praksis av en regelbundet religion, er det interessant å sammenligne han med en muslimsk sheikh som kan ha et tilsvarende ståsted. Jeg vil tørre å påstå at en streng katolsk livsstil, lik den pave Benedikt argumenterte for, trolig var blitt kalt fundamentalistisk ekstremisme om den ble promotert av en muslimsk leder. Og hans tilhengere var trolig blitt ansett som religiøse fanatikere som sto i fare for å bli radikale ekstremister.

Her i Norge har muslimske organisasjoner nemlig flere ganger fått kritikk for å ha invitert imamer fra utlandet med konservative oppfatninger, til tross for at norske muslimer ønsker å møte disse. Det er gått så langt at politikere har påpekt at dette er uforenlig med norske verdier og hindrer integreringen, selv om det ikke finnes noen dokumenterte tilfeller hvor de aktuelle lederne har oppfordret til lovbrudd eller lignende. 

I praksis er det ingen stor forskjell på verdiene en konservativ muslim har sammenlignet med holdningene tilhørende en konservativ katolikk.

I praksis er det ingen stor forskjell på verdiene en konservativ muslim har sammenlignet med holdningene tilhørende en konservativ katolikk. Jeg vil endog mene at katolikkene tidvis har en strengere form for praksis ettersom det finnes elementer i deres religionslære som det ikke engang finnes gråsoner i. Paven hadde for eksempel nulltoleranse for abort, mens det i islam er tillatt om det finnes helsemessige grunner til det.

Imamer gir råd om hverdagen i et sekulært samfunn

Det er slik noe dobbeltmoralsk over hvordan muslimer skal svartmales for å invitere verdenskjente imamer fra utlandet for å holde foredrag som er offentlig annonserte og åpne, samtidig som kjente personligheter fra andre livssynsgrupper får skryt og respekt, tross deres ofte identiske konservative ståsted. 

Skal vi følge samme politikk som ofte gjøres overfor muslimer i Norge, kunne en rent faktisk argumentere for at en pave burde utestenges  – paven har jo reell makt over millioner av mennesker, ethvert syn han fremmer vil bli adoptert og for mange ansett som guddommelig inspirert. 

Hvis kjendis-imamer skal nektes å kunne tale eller skal omtales som integreringshemmende fordi de har konservative syn man ikke ønsker skal spres i samfunnet, så må vel paven også forhåndssensureres og fordømmes for mye av det samme. Eller?

Paven taler for mange i Guds sted, mens det i islam ikke finnes en leder som har denne type makt. Blant muslimer vil lederens ord enten bli akseptert eller forkastet avhengig av om man er enig med denne eller ikke. Muslimske lærde vil ofte bli analysert av andre lærde for det de foreleser om og vil bli advart om de begynner å drive vekk fra teologiske fakta. 

Det gjør at en muslimsk leder ikke har en beskyttet posisjon der hans ord blir loven – i motsetning til hva som er tilfellet med paven. 

Paven sitter gjerne på en høy stol med tradisjonelle katolske klær. Imamene kommer ned og sitter blant alle andre så du ikke skal kunne skille dem fra mengden. De snakker med menn og kvinner og gir dem råd, åpent og privat om hva det måtte være, og jeg har aldri opplevd at de har sagt noe som tilsier at man skal bryte loven eller oppføre seg dårlig. Det har alltid handlet om hvordan man som muslim som vokser opp i et sekulært samfunn best kan møte hverdagen.

Åpne muslimske forum redder mange unge

Pave Benedikt har helt sikkert vært til støtte for sine tilgjengere, men å hylle han parallelt med at man anklager imamer for å ha en negativ innflytelse på muslimsk ungdom er dobbeltmoralsk høyst urettferdig. 

Hadde det ikke vært for de kunnskapsrike foredragsholderne som har besøkt Norge for konferanser gjennom årene så hadde flere unge muslimer endt opp med å radikaliseres av skjulte grupper og mørkemenn på nett, eller aldri klart å finne balansen mellom troen og det å leve i et sekulært samfunn. 

Radikalisering skjer ikke i åpne, offentlig tilgjengelige forum – det skjer i det skjulte. Det å begrense muslimske religiøse lederes mulighet for å formidle kunnskap om troen offentlig, vil i verste tilfelle gjøre det lettere for tvilsomme grupper å rekruttere ungdom og forkynne ekstreme syn i skjul. Det er ingen i Norge tjent med.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.