Foto: Screengrab: «Bend it Like Beckham» (2002)
Shila Khayrollahzadeh og Tamina Sheriffdeen Rauf
Tenker vi tilbake på kvinnene som har banet vei for likestilling, minnes vi de aller største. De synlige. De i debattene og avisene. De med den store stemmen. Men noen av våre største likestillingshelter er faktisk de helt usynlige. Kvinnene som er pionerer i sin egen likestillingskamp.
Likestillingsaktivistene vi hører mindre om
Likestillingskampen foregår på to steder samtidig. Ute i det offentlige, og i hjemmet. Men som et samfunn med lover og regler kan vi ikke bryte ned husets fire vegger, og likestillingskampen i hjemmet blir derfor vanskeligere. Her står hver kvinne for seg selv, og forutsetningene er ulike. Likevel har gruppen vi snakker om det til felles at de har reist til Norge fra hele verden. De har lært seg et nytt språk og en ny kultur. De er mødre, koner og tanter, og de står i en usynlig likestillingskamp.
Det er den unge moren som insisterer på at barnet skal gå i barnehagen, selv om hun har blitt advart om at hun kan bli oppfattet som en dårlig mor.
Det er hjemmesykepleieren som jobber turnus, og som sørger for at tenåringsgutten bidrar like mye hjemme som søstrene sine.
Det er mødrene som tar kampen for at døtrene sine kan leve frie liv, enten det er å delta i fritidsaktiviteter eller studere i utlandet uten slekt i nærheten.
Likestilling begynner i hjemmet
De første og viktigste kampene har de tatt helt alene. De har tatt kamper som i dag er lett å ta for gitt, men som har gitt en hel generasjon, på tvers av kulturelle begrensninger, muligheter de selv bare kunne drømme om.
De første og viktigste kampene har de tatt helt alene
Vi snakker om de kvinnene som kom til Norge med lite. De som skulle lære seg en ny kultur, nytt språk, og selv måtte vokse samtidig med at de skulle oppdra barn, pleie familie og bygge et hjem. Ikke mange av dem hadde familie andre enn sin ektefelle i nærheten, og sto alene i en ny hverdag, langt fra nære og kjære. De måtte bygge seg selv samtidig som de skulle bygge et hjem og en fremtid for sine barn.
De er heltene våre. De drar på jobb hver dag, og når de kommer hjem står de for middagen og annet husarbeid. De som står på hver morgen og kveld, og i det stille, blant sine nærmeste, bryter ned strukturer for at barna deres skal kunne leve frie liv med flere muligheter enn det de selv hadde og har.
Superhelter i forkledning
For våre største likestillingshelter er kvinnene som er pionerer i sin egen likestillingskamp.
Det er kvinnene med de fargerike kjolene og sjalene. De som er ildsjeler i sine lokalmiljøer, de som bryter ned fordommer over en kaffekopp med venninner, de som stiller opp og organiserer pengeinnsamlinger eller informasjonsmøter om kvinnehelse. Det er disse kvinnene som er våre superhelter.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
