– For romanifolket/taterne virker tidligere rapporters løfter om «tillitsbygging» ødeleggende for tilliten til regjeringen – fordi disse minoritetene selv ikke har fått ta del i samtalen om hvordan tillit skal bygges.
Foto: Wikimedia Commons
En fersk rapport har igjen satt søkelys på fornorskning og assimilering. Det er bra, men historien viser at ikke alle rapporter bringer reell endring, skriver Holger Gustavsen i dette innlegget. 
Holger Gustavsen
Latest posts by Holger Gustavsen (see all)

Den 1. juni 2023 leverte Sannhets- og forsoningskomiteen, ledet av Dagfinn Høybråten, sin rapport til Stortinget. Taternes Landsforening (TL) ønsker å takke Høybråten for arbeidet med å sette søkelys på fornorskning og assimilering og hvilke konsekvenser det har hatt for minoritetene som ble utsatt for slik behandling. Taterne var ikke inkludert i kommisjonens arbeid, men er nevnt i noen linjer i rapporten. Det settes det pris på.

Lover «tydelig oppgjør med fortiden»

Den konkrete involveringen og inkluderingen av minoritetene i Høybråten-kommisjonens arbeid er også enestående.

Resultatene kommisjonen kom frem til er nedslående, men godt kjent blant Romanifolket/taterne. Svært mange av de samme funnene ble gjort av utvalget bak NOU (Norges offentlige utredninger), som også anbefalte mange av de samme tiltakene. 

I ny Stortingsmelding om nasjonale minoriteter Meld. St. 12 (2020–2021) heter det at «regjeringen har fulgt opp flere av anbefalingene [fra NOU 2015:7] gjennom generelle tiltak, som tiltak for økt kunnskap om minoritetene, tiltak på diskrimineringsfeltet og tillitsbygging mellom myndighetene og minoritetene.» 

De to første anbefalingene i NOU 2015:7 er: – Ta et tydelig oppgjør med fortiden og kommunisere bredt at staten tar ansvar for tidligere tiders overgrep og forsømmelser. – Styrke tilliten mellom romanifolket/taterne og myndighetene og sikre romanifolket/taterne reell deltakelse i prosesser som angår dem. 

Mangler konkrete tiltak

Å snakke om oppfølging av NOU 2015:7 uten at denne oppfølgingen bygger på reell deltakelse fra folkegruppen, er dermed ikke i tråd med anbefalingene i NOU 2015:7. Det er dessuten svært uklart hvilke generelle tiltak det vises til; spesielt «tillitsbygging» vil i romanifolket/taternes tilfelle måtte innebære at en forholder seg konkret til denne folkegruppens særlige historie og erfaringer, og antydningen om at en kan ta tak i dette på generelt grunnlag, i seg selv er ødeleggende for tilliten til regjeringen i denne saken. 

Det er selvfølgelig enda mer nedbrytende for tilliten at regjeringen «følger opp» NOU 2015:7 uten reell deltakelse fra folkegruppen, jf. bl.a. pkt. 3.2. Mangelen på henvisning til konkrete tiltak er derfor skrikende. 

Gjøres det forskjell på ofre for fornorskning og assimilering?

Minoriteten har ingen kunnskap om de påståtte igangsatte tiltakene, og kunnskapen om minoriteten blant majoriteten er ikke blitt hevet. Det kommer frem av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) sin rapport fra 2022 om holdninger mot nasjonale minoriteter og urfolk.

En fersk rapport har igjen satt søkelys på fornorskning og assimilering. Det er bra, men historien viser at ikke alle rapporter bringer reell endring, skriver Holger Gustavsen i dette innlegget. 

Når Regjeringen videre foreslo at det ikke blir innført «flere særtiltak for romanifolket/taterne», er det også høyst uklart hva som legges i «særtiltak».  

NIMs rapport er nevnt i rapporten til Sannhets- og forsoningskomiteen. Den kom også med en rekke anbefalinger om tiltak som bør igangsettes for samtlige av de fem nasjonale minoritetene. Flere av dem med samme ordlyd som i Sannhets- og forsoningskomiteens anbefalinger.

Når Sannhets- og forsoningskomiteen nå foreslår en rekke av de samme tiltakene som utvalget bak NOU 2015:7 og NIM, for å rette opp konsekvenser etter fornorskning og assimilering, må man vel også regne med at de vil bli igangsatt gjennom «generelle tiltak» som vil komme flere nasjonale minoriteter til gode? For det gjøres vel ikke forskjell på ofre for fornorskning og assimilering her i landet? 

Håper på mer enn fagre ord

Taternes Landsforening (TL) ser frem til igangsettelse av de anbefalte tiltakene og imøtekommer et kompetansesenter om fornorskingspolitikk og urett, med ansvar for forskning, dokumentasjon, formidling og forsoningsarbeid. Et slikt senter kan ikke unngå å inkludere alle som ble utsatt for slik politikk.

TL håper denne rapporten vil resultere i mer enn fagre ord og tomme løfter. Taternes granskningsutvalg, og Departementets håndtering av rapporten NOU 2015:7 har medført stor mistillit til departementet med ansvar for nasjonale minoriteter, ingen forsoningsprosess og manglende handlinger. Den var mer til skade enn til gagn. (Se Telemarksforsknings rapport: Kulturell berikelse – politisk besvær).

Forsoningskomiteen er nedsatt av Stortinget. Tilliten til Stortinget er ikke svekket på samme måte og vi håper videre arbeid kan sørge for å bygge tilliten til alle myndigheter, også for Romanifolket/taterne.

Gratulerer til Samer, Kvener og Skogfinner – Norge lytter.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.