Foto: Wikimedia Commons
Universiteter og høgskoler over hele landet ønsker i disse dager både nye og gamle studenter velkommen til studiestart 2023. I den forbindelse har institusjonene ofte lagt ut velkomstbilder på nettsidene sine. Men hvordan fremstiller bildene mangfoldet man finner i studentmassen i dag? Jeg har tatt en titt på noen av bildene som brukes på institusjonenes nettsider (se eksempler nederst i teksten).
Interseksjonalitet må står sentralt
I et velfungerende samfunn hvor diskriminering og ekskludering ikke er akseptabelt – i hvert fall i teorien – bør mangfoldet i samfunnet gjenspeiles i både offentlig og privat sektor. I takt med dette vil jeg mene at velkomstbilder som institusjonene i høyere utdanning bruker må representere studenter fra alle kanter av samfunnet.
Selvsagt er det ikke mulig å fange alle typer mangfoldskjennetegn i et par bilder. Men det er noen tydelige indikatorer som bør tas i hensyn til. For eksempel hudfarge og etnisitet, spesielle behovsutstyr, alder, kjønn, en del religiøse symboler og så videre. En student kan identifisere seg med mer enn én faktor, altså spiller interseksjonalitet en viktig rolle i en identitetsbeskrivelse. Det finnes mange alternativer for å synliggjøre studentmassen hvis viljen er der.
Tynt mangfold i billedmateriale på nettsidene
Ifølge Statistisk sentralbyrå, hadde 1 av 4 studenter i Norge i 2018 en eller annen form for funksjonsnedsettelse, og drøyt 16 % av studenter i høyere utdanning hadde i 2022 innvandringsbakgrunn. I tillegg til disse konkrete tallene, kan man både i hverdagen på campus og i nettbaserte studier se studenter fra ulike bakgrunner. Med andre ord er studentmassen uten tvil mangfoldig sammensatt.
Jeg har vurdert velkomstbilder hentet fa 15 høyere utdanningsinstitusjoners norskspråklige nettsider. Noen institusjoner med flere studiesteder har lagt inn eget velkomstbildet på hvert studiested. Se for eksempel Høgskolen i Innlandets nettside. Andre har bildet gjemt bort fra hovedsiden. I slike tilfeller har jeg brukt hovedbildene som står på en felles side eller hjemmeside som utgangspunkt. Bildene var per 5. august 2023.
Uheldigvis har de fleste velkomstbildene brukt av høyere utdanningsinstitusjonene ikke gjenspeilet den mangfoldige studentmassen, enn si mangfoldet i samfunnet. Ser vi for eksempel på hudfarge, er det bare fire institusjoner (Universitetet i Agder – video, Universitet i Bergen, OsloMet, og Universitet i Stavanger) som har brukt mangfoldig sammensatte mennesker i sine velkomstbilder.
Generelt sett kunne videoen fra UiA ha vært perfekt hadde den inneholdt noe som viser at universitetet er en god plass for blant annet rullestolbrukere. Uansett er bildene relativt sett mye bedre enn bilder som ikke inneholder noen tegn på mangfold i det hele tatt.
Litt mye mangfold, men ikke mer
Følgende institusjoner har brukt velkomstbilder som er svært ensartede og mindre representative sett fra et interseksjonalitetsperspektiv: (se bildene under saken). Høgskolen i Innlandet, Høgskolen i Østfold, Høgskolen på Vestlandet, Nord Universitet, Norges arktiske universitet, Norges Handelshøgskole, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (bildet som er brukt her kan fremstå mangfoldig, men kunne vært mye bedre, og jeg mener det er mer ensartet enn mangfoldig), Sámi allaskuvla, Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge. Det sistnevnte har brukt et illustrasjonsbilde som velkomstbilde.
Bruk av ensartede velkomstbilder blant flere høyere utdanningsinstitusjoner kan være tilsiktet eller tilfeldig. Dette har likevel ikke mye å si for effekten denne praksisen har på de som er i den andre enden, altså studenter med minoritetsbakgrunn.
Som det sies: «skaden er skjedd». Jeg vil allikevel fremheve et par av dette årets velkomstbilder som utpeker seg.
For det første er ikke velkomstbilder nøytrale. De kommuniserer institusjonenes verdier og ønskede studenttyper. Gjennom bildene sender de fleste av institusjonene signaler om at de ikke er klare for mer mangfold, herunder minoriteter og funksjonshemmede.
Hvor mange av de som lager informasjonen har minoritetsbakgrunn?
For det andre handler det om usynliggjøring av bestemte studenter. Studenter som ikke ser noen som ligner dem i klesdrakt, hudfarge, funksjonsnivå og så videre føler seg usynlige. De anser institusjonene som lite innbydende miljøer, og dette kan medføre dårligere prestasjoner, med alle de negative konsekvenser dette forårsaker.
For det tredje er dette rett og slett et likestillings- og likeverdsprinsipp. Alle, uansett bakgrunn, må få like muligheter, inkludert å bli representert gjennom bilder. Det er ikke uvanlig å se setninger om inkludering og universell utforming på høyere utdanningsinstitusjoners nettsider. Utsagn er likevel bare en del av arbeidet. Praksisen er like viktig, om ikke viktigere, når det kommer til realisering av likestilling og likeverd.
Bruken av velkomstbilder av homogen karakter kan gjenspeile mangel på mangfold hos kommunikasjonsavdelinger. Som en utfordring vil jeg stille et spørsmål til alle: Hvor mange av ansatte i relevante avdelinger har minoritetsbakgrunn?
Ikke mer usynliggjøring av «de andre»
Studentmassen består av mer enn «den gjennomsnittlige student» som mange muligens har i hodet: den hvite gutten eller jenta med blondt hår.
Da må velkomstbilder gjenspeile alle slag av studentene våre: den hvite gutten eller jenta med det blonde håret, den muslimske jenta med hijab, den mørkhudede gutten med afrohår, den hvite/mørkhudede jenta eller gutten som bruker rullestol eller førerhund, den eldre personen og så videre.
Alternativet er å fortsette med samme gamle praksis og bidra til ytterligere usynliggjøring av «de andre». Sistnevnte alternativ kan ikke norsk akademia være bekjent.
Her noen smaksprøver:
Velkomstbilder med ulikt innslag av mangfold (per 5. august 2023)
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
