Foto: Avianca (Aerovías del Continente Americano), Bogotá 1976
- «Adopterte og donor-unnfangede er unormale» - 12.12.2023
- Du skal ikke tåle så inderlig vel | Natalie Montaño - 28.11.2023
- «Jeg var ikke død» | Natalie Montaño - 18.09.2023
Se for deg at barnet ditt blir stjålet fra deg. Kidnappet. Du vet ikke hvor ditt barn er eller hvordan det går. Smerten du lever med som følge av dette er umenneskelig. Det du ikke vet er at kidnappingen er foranledningen til at barnet ditt har blitt adoptert bort til den andre siden av verden. Flere tiår etter de kriminelle handlingene fant sted, gjenforenes dere. Kanskje kidnappingen av barnet var verdt det, så lenge det gikk greit med barnet.
Usmakelig formulering
For en merkelig ting å si, tenker du kanskje. Kidnapping og «verdt det». To ting som ikke hører sammen. Da jeg i sommer leste NRK-artikkelen To personer i ein, vrengte det seg i magen min.
Artikkelen omhandler saken til John Erik Aasheim, som ble kidnappet som barn i Colombia og adoptert til Norge. Journalist Oddgeir Øystese skriver følgende mot slutten av artikkelen: «John Erik, Jhonatan, har klart å føre saman to ulike liv, to ulike verder. Var det då til det beste at han ein gong for lenge sidan var stolen frå familien sin?»
Spørsmålsformuleringen er umusikalsk, usmakelig og kritikkverdig.
I en større sammenheng
For ordens skyld: Det er spørsmålsformuleringen i seg selv jeg kritiserer. Jeg kritiserer ikke Aasheims opplevelse av sin egen historie eller hans følelser og tanker omkring omstendighetene rundt hans adopsjon. Den opplevelsen eier han.
Det er imidlertid journalisten som eier spørsmålet og formuleringen av det. Jeg påstår heller ikke at intensjonen til Øystese faktisk er å legitimere kidnapping, men slik spørsmålet er formulert, kan det oppfattes slik.
Det er vedtatt en uavhengig granskning av adopsjoner til Norge. Den siste tiden har det vært flere saker i media om ulovlige og irregulære adopsjoner. Inkludert, men ikke begrenset til saker om kidnapping, menneskehandel og falske, mangelfulle eller fraværende dokumenter.
VG har dekket saken om Simon fra Ecuador, Camilla som ble bortført fra sitt hjem og Frank Auset, Luis Bråtveit og Mikael Jacome som ble formidlet via den omdiskuterte advokaten Roberto Moncayo i Ecuador. Advokat Moncayo ble siktet for kjøp og salg av barn gjennom et nettverk han organiserte.
På en side av kloden har jeg vært død i 34 år
VG har også dekket adopsjonsjuks fra Sør-Korea. Stavanger Aftenblad har hatt omfattende dekning av den ulovlige adopsjonen til Inger Tone U. Shin. TV2 dekket saken om Adriana Esmeralda Lid fra Costa Rica. Hennes mor hadde lett etter henne i 32 år. I Norge bak fasaden, sesong 3, i episoden kalt «Adopsjonens skyggesider», dekkes også flere saker. Vi får blant annet høre om saken til Magnus Roberto Villanueva som hadde forfalskede papirer og som ble kidnappet fra sin familie i Colombia og adoptert til Norge.
Punkt 2.3 i Vær varsom-plakaten lyder: «Vis åpenhet om bakenforliggende forhold som kan være relevante for publikums oppfatning av det journalistiske innholdet.» Det fremstår som om Øystese har glemt å ta høyde for dette punktet, sett i lys av alt som rører seg på adopsjonsfeltet nå.
Selv om spørsmålet hans er stilt direkte til Aasheim, hverken kan eller bør Øystese lukke øynene for hvordan spørsmålsformuleringen kan oppfattes i en større sammenheng. Jeg har snakket med flere adopterte som har reagert kraftig på ordlyden i spørsmålet.
Tyveri av barn vil aldri bli greit – det vet moren min
Selv er jeg adoptert fra Colombia. For tre måneder siden fant jeg min biologiske mor. 8. april 2023 er første gang hun har sett meg. Hvordan har det seg, lurer du kanskje. Jo, jeg ble kidnappet og stjålet fra min mor. Hun forteller at jeg ble tatt ut av rommet umiddelbart. Personalet der hun fødte hadde fortalt henne at jeg var dødfødt. Hun hadde tryglet om å se meg til tross for at jeg var død. Det er ingenting uvanlig med det, men det fikk hun ikke. Jeg var jo ikke død. Hun forteller at livet hennes stoppet og at hun var knust etter dette.
På en side av kloden har jeg vært død i 34 år. Her på andre siden av kloden, i Norge, har jeg vært høyst levende i samme antall år.
Det skulle tatt seg ut om noen spurte min biologiske mor: «Syntes du det var til det beste, at barnet ditt ble stjålet fra deg?»
Enhver med fornuften i behold, regner jeg med forstår at kidnapping og tyveri av barn aldri, under noen omstendighet, kan sies å være verdt det eller til det beste. Kidnapping er kriminelt.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
