– Problemet er at UDI og UNE i mange tilfeller ikke gjør grundige nok undersøkelser i saken, skriver artikkelforfatteren.
Foto: UDI
Det skal ikke gå utover søkeren at myndighetene gjør feil, skriver Remi Vevik Strand i dette innlegget. 

I altfor mange tilfeller fører for dårlige undersøkelser av de faktiske forholdene i saker om oppholdstillatelse til at utlendinger blir sendt ut av landet.

Blir ikke trodd

Den siste tiden har det vært mange medieoppslag om saken til Suel, som kjemper for å bli i Norge. UDI og UNE trodde ikke på forklaringen Suel gav om hans opprinnelse og alder. Først mange år senere klarer han å bevise at han snakket sant da han først kom til Norge. Likevel mener utlendingsmyndighetene at han ikke skal kunne bli i Norge.

Suels sak er tragisk, men langt fra unik. Vi i Jussbuss møter stadig mennesker i en situasjon hvor de ikke blir trodd av norske myndigheter når de forklarer hvem de er, hvor de er fra eller hvilken livssituasjon de befinner seg i. 

Mister oppholdstillatelse på grunn av UDI-feil

Etter loven har utlendingsmyndighetene en plikt til å undersøke og opplyse en sak så godt som mulig før de treffer et vedtak. Samtidig har den som søker om oppholdstillatelse en plikt til å medvirke til sakens opplysning. Problemet er at UDI og UNE i mange tilfeller ikke gjør grundige nok undersøkelser i saken, noe som dytter bevisbyrden over på den som søker. Vi ser også ofte at de ikke etterspør nødvendige dokumenter og opplysninger.

Mange relevante forhold om egen identitet er svært vanskelig for den som søker å bevise. Hvordan skal man bevise alder og opprinnelsesland hvis man kommer som flyktning og har mistet passet på veien? Hvordan skal en mindreårig som ikke snakker språket sikre at saken er godt nok dokumentert? Vi opplever i saksbehandlingen vår at myndighetene ikke stoler på søkernes opplysninger, selv om de etter beste evne prøver å opplyse saken.

Det mest provoserende er tilfeller hvor UDI eller UNE legger til grunn opplysninger som ikke stemmer. Vi ser tilfeller hvor utlendingsmyndighetene avslår en søknad grunnet at de har misforstått de faktiske forholdene i saken. I saker hvor søkeren ikke var myndig på tidspunktet for søknaden, men fyller 18 år i ettertid, vil de da ikke lenger ha rett på oppholdstillatelse grunnet UDIs feil. Det er uholdbar praksis at det skal «lønne» seg for myndighetene å fatte feil beslutning i utgangspunktet, for så å gi avslag på bakgrunn av feil de selv har begått. 

De ressurssvake taper

Prosenten saker som blir gjort om i domstolene viser at det er tid for oppvask

UNE fikk medhold i kun 55 prosent av sakene som gikk for domstolen i 2022. Flere kritiserer at det er en skyhøy omgjøringsprosent sammenliknet med andre forvaltningsorganer. Dette kan bety at mange saker er fattet på feil rettslig eller faktisk grunnlag. 

Flyktninger og andre innvandrere er gjerne en ressurssvak gruppe med lavere inntekt enn resten av befolkningen. De har sjeldent råd til å ta saker til domstolen, med den store økonomiske risikoen det innebærer. Det tyder på at det er store mørketall når det gjelder saker hvor den enkelte søker ikke får oppholdstillatelse fordi de ikke klarer å imøtegå argumentasjonen til myndighetene.

I de tilfellene hvor UDI eller UNE finner ut at de har gjort feil i utgangspunktet, er det bare rimelig at de retter opp feilen. Jussbuss mener det er på høy tid at UDI og UNE tar ansvar for de tilfellene der de ikke undersøker godt nok. Det skal ikke gå utover søkeren at myndighetene gjør feil.

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.