– Mens vi feirer den norske versjonen av Verdensdagen for mental helse, mangler et godt psykisk helsetilbud for minoriteter som opplever utfordringer.
Foto: Wikimedia Commons
La oss bruke dagen til å sikre at regjeringen holdes ansvarlig for helsetjenesten de plikter å tilby befolkningen – herunder minoritetene, skriver Cecilia G. Salinas i dette innlegget.

Verdensdagen for psykisk helse markeres hver år den 10. oktober i 150 land. I år er mottoet for den globale markeringen: «Psykisk helse er en universell menneskerettighet». I Norge er temaet for den nasjonale markeringen «Vi trenger å høre til. #lagplass». 

Psykisk helsetilbud for minoriteter er fraværende

Opplevelsen av å høre til, av å bli sett, anerkjent og respektert i et fellesskap er grunnleggende for oss mennesker. Like viktig er å ha sine grunnleggende behov dekket. Et tilgjengelig og tilpasset psykisk helsetilbud er en menneskerettighet. I pressemeldingen den 2. Oktober 2023 påpekte FNs generalsekretær Antonio Gutteres at: 

«psykisk helse er ikke et privilegium, men en grunnleggende menneskerettighet – og må være en del av universell helsedekning. Regjeringer må gi omsorg som fremmer folks bedring og opprettholder deres rettigheter. Dette inkluderer styrking av samfunnsbasert støtte og integrering av psykologhjelp i bredere helse- og sosialomsorg»

Bevisstgjøringskampanjer rettet mot befolkningen er viktig, men nok en gang frarøver den nasjonale markeringen det norske fellesskapet en ypperlig mulighet til å rette fokus mot hva som fortsatt må gjøres på institusjonelt nivå, for at offentlig psykisk helsevern skal bli en realitet for alle.  

I Norge har det vært en reduksjon i offentlig mental helsetilbud i takt med økende etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. De lavterskeltjenestene som folk oppsøker mens de venter i de stadig lengre ventelistene til psykologtjenester og psykiatri, ser økonomiske kutt. 

Krisetelefoner som Mental Helse og Kirkens SOS er kun to eksempler. Helseministeren, Ingvild Kjerkol lovte tidligere i år at psykisk helsevern skulle prioriteres, men Oslo universitetssykehus måtte likevel gjøre store kutt i sine psykisk helsetjenester, tilbud til Oslos sykeste barn var øverst på kuttlisten. Et tilgjengelig og kompetansedyktig psykisk helsetilbud for minoriteter som er ofre for gjentatt rasisme og diskriminering, eller er utenlandsadopterte og har vært ofre for ulovlig adopsjon  eller for omsorgssvikt, er fraværende. 

Forverret situasjon

I fjor tok 125 mennesker mellom 0 og 29 år livet sitt i Norge, og vi har fortsatt ikke en god nok psykisk helsetjeneste for de unge og unge voksne. Tove Gundersen i Rådet for psykisk helse har påpekt at det for tre år siden ble utviklet en ny handlingsplan for selvmordsforebygging, men så langt har planen hatt liten effekt på den unge befolkningen som sliter.

På tross av at psykisk helse er blant regjeringens viktigste satsingsområder, at fagfolk og tillitsvalgte over hele landet har advart om de dystre konsekvensene av betydelige budsjettkutt i psykiske helseverntjenestene og rusbehandling, og på tross av protester, prioriteres det ikke. 

I fjor tok 125 mennesker mellom 0 og 29 år livet sitt i Norge, og vi har fortsatt ikke en god nok psykisk helsetjeneste for de unge og unge voksne.

Slik innebærer budsjettkuttet en forverret situasjon ikke bare for de som er plaget og lider av dårlig psykisk helse, men for pårørende, og behandlere som ikke kan gi riktig behandling, bedre utredning og terapi over tid. 

Regjeringens ansvar

År etter år markeres verdensdagen for psykisk helse her i Norge ved å skyve fokus over på sivilsamfunnet, samtidig som budsjettene kuttes og tilbud bygges ned. Det er påfallende at dette skjer i et av verdens rikeste land. Det er organisasjonen Mental Helse som koordinerer Verdensdagen på vegne av Helsedirektoratet, og som har lagt seg på en linje der den nasjonale kampanjen avviker fra den globale. 

Den nasjonale kampanjen i år er ment å oppfordre befolkningen til å skape inkluderende møteplasser for å motvirke ensomhet og utenforskap og fremme inkludering med økende forståelse for mangfoldet vi har i Norge. God psykisk helse arbeides selvfølgelig med på mange arenaer: i familien, blant venner, i barnehager, ved utdanningsinstitusjoner, i arbeidslivet, i lokalmiljøet, og i fritids- og kulturaktiviteter. 

Forebyggingsarbeid er enormt viktig, likeså er et velfungerende helseverntilbud tilgjengelig for alle. Økt bevissthet om hva den enkelte kan gjøre som medmenneske må gå hånd i hånd med økt forståelse for at folkets mentale helse er en grunnleggende rettighet som ikke kan neglisjeres av våre regjeringer

Finansiering, forebygging og kompetanseutvikling

Det virker som om våre politikere evner like lite som helsevesenet å, i tilstrekkelig grad, yte de tjenestene de er satt til å sikre i dagens Norge, der utfordringer for utsatte grupper er omvendt proporsjonalt med det rike mindretallet. Målet med verdensdagen for psykisk helse var å mobilisere til innsats for styrking av den psykiske folkehelse og helseverntjenester. 

Vi kunne ha brukt denne dagen til å holde regjeringen ansvarlig. De sier at mental helse er et prioritert satsningsområde, men de kutter i budsjetter, mens organisasjonen Mental Helse indirekte støtter dette ved kun å fokusere på ansvaret befolkningen har. Jeg vil understreke at forebygging ved å bevisstgjøre befolkningen på å være bedre medmennesker er viktig, men la meg insistere på følgende – slik jeg har gjort før på Verdensdagen for psykisk helse: Norge har en tendens til å avpolitiserer budskapet og psykisk folkehelse må prioriteres og finansieres

Vi må stille våre folkevalgte til ansvar og kreve styrking av det offentlige psykiske helseverntilbudet gjennom bedre finansiering, forebygging og kompetanseutvikling. Og vi må gjøre det på denne dagen – og hele resten av året!

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.