«Vi må unngå å gi næring til et klima av polarisering, hat og fremmedfrykt», skriver Afroz Akram Shah i kjølvannet av terrorangrepet i New Zealand
Foto: Democracy Now!
Terrorangrepet i New Zealand forsterker hat og fremmedfrykt, men terror har ingen religion, skriver Afroz Akram Shah.
Afroz Akram Shah, lege i spesialisering, psykiatri
Latest posts by Afroz Akram Shah, lege i spesialisering, psykiatri (see all)

Usikkerhetens og polariseringens teppe legger seg over det mange opplever som de gode verdiene man har beholdt i Vesten – som en felles depresjon hvor ting føles tungt, dystert og skremmende.

Liv gått tapt
I forrige uke ble 40 intetanende mennesker, som skulle be sin fredagsbønn, brutalt revet bort fra sine liv og sine kjære, kun av den årsak at de deler samme tro som 1.4 milliarder andre på jorda.

I New Zealand er det nå mennesker som en helg senere sitter med en eller to mindre stoler rundt middagsbordet, en kollega som plutselig har et tomt kontor i korridoren eller en datter som ikke får lekt på lekeplassen fordi pappaen hennes ble skutt. Skutt av en terrorist med holdningen at slike som henne, og hennes nå avdøde pappa, ikke har retten til livet.

Om terroren inntreffer i Europa eller Afrika, er akkurat like ille.

Makt er sterkt. Og misbruk av makt i kombinasjon med våpen er dødelig. Dette fikk vi erfare atter en gang i den Vesten vi anså som trygt for alle mennesker uavhengig av deres tro, farge og oppvekst. For det er dessverre ikke realiteten.

Vi må reagere på urett – uansett hvor
I mitt hode blir det problematisk å gjøre forskjell på om et menneskeliv går tapt i Afrika, Asia eller i Europa. Et liv tapt i terror er et tapt liv for mye – dette er mennesker og ikke tall. Om terroren inntreffer i Europa eller Afrika, er akkurat like ille.

Så hva er veien videre? For ikke nok med selve hendelsene som opprører og treffer hjerterota: Vi ser i tillegg voksne, tilsynelatende oppegående og velfungerende mennesker, på sosiale medier støtte terror. Og la det også være soleklart: Å forbli tyst er likestilt med å akseptere den urett som begås. Ergo er man i mine øyne en del av det onde når man ikke reagerer.

Løsningen – både politisk og på individ-plan.
Politikerne innser rett og slett ikke hva deres utsagn og skarpe retorikk medfører for deres kommende barn. Et klima med hat, polarisering, fremmedfrykt og dessverre drap, blir faktum slik historien tilsier. Vi må bekjempe slike politikere og forhindre at deres ideologier og utsagn konverteres til en realitet, kun for å gi næring til deres makt-hunger.

På individ-plan kan et hvert menneske simpelthen være et godt menneske som ikke ser på religion og farge, men intensjon og handling. Det er ingen verdens data eller vitenskap som kan koble drap til kun én rase, eller terror til en tro. Slik er det ikke, og slik vil det aldri være. Mennesker begår grusomme handlinger både med og uten religion.

La fremtidens historiebøker bli bevis på at vi, du og jeg, sto opp mot urett uavhengig av hvem den skyldige var. Urett er urett; så enkelt er det.