Foto: Wikimedia Commons
- Æresvold og vold i nære relasjoner bør behandles likt - 26.03.2024
- Æreskultur er ikke bare knyttet til islam - 05.03.2024
- Fanget i et æresnett av bindinger og følelser - 20.02.2024
I sitt tilsvar i Utrop den 19. november skriver Hedda Birgitte Huse at Udanningsdirektoratet (Udir) må gjøre et grundig forarbeid før de beslutter seg for en langsiktig løsning knyttet til kravene til engelskkunnskaper til elever med kort botid i videregående opplæring, og hun holder slik kortene tett til brystet.
Alle ville vært tjent med mer åpenhet
I sitt tilsvar refererer Huse til tidligere tilsvar fra Elaine Fleischer og meg i Utrop den 12. november, der vi forklarer hvorfor dagens situasjon er svært problematisk for nevnte elevgruppe og lærere som er satt til å undervise dem.
Huse konkluderer med at vi er tydelige på at løsningen er en ny læreplan i engelsk som skal gjelde for elever med kort botid i Norge, men at Udir holder på å undersøke flere forslag.
Det er bra at Huse bekrefter at de er i gang med å undersøke flere forslag. Men hvorfor kan Huse ikke gå nærmere inn på hva disse forslagene går ut på?
Ville ikke alle vært tjent med mer åpenhet, som vil kunne vise veien til en mer betryggende framtid for både nevnte elevgruppe og lærere som er satt til å undervise dem? Jeg savner en slik åpenhet og det forstyrrer at Udirs utredningsprosess foregår bak lukkede dører.
Vi på feltet aner ikke hva Udir utreder, og er livredde for at en mulig løsning igjen vil kunne legge sten til byrden for både elever og oss. Jeg tenker at vi alle ville vært tjent med mer åpenhet.
Det finnes minst en løsning til
I tillegg til løsningsforslaget som Elaine Fleischer og jeg skisserte i Utrop, den 12. november, ser jeg for meg en annen løsning. Jeg tenker at det burde kunne være mulig å organisere engelskfaget som en egen modul som denne elevgruppen tar etter fullført videregående opplæring.
Denne modulen kunne ligne på Examen philosophicum (ex.phil) som de fleste utdanninger ved norske universiteter og høgskoler krever for å studere videre, eller på forkurs som kreves innenfor visse studieretninger.
Denne løsningen ville innebære minst to fordeler
For det første ville elevene kunne konsentrere seg om å lære det norske språket og opparbeide seg de nødvendige fagkunnskapene på norsk, noe som allerede er krevende i seg selv.
For det andre vil engelsklærere kunne konsentrere seg om det de faktisk er utdannet til, det vil si å undervise i engelskfaget på et nivå der både elevenes grunnleggende fagkunnskaper i engelsk og samfunnsfag er på plass.
Det er nemlig slik at dagens engelsklærere ikke nødvendigvis føler at de har den kompetansen som trengs for å undervise i engelsk som tredjespråk. I tillegg er kanskje høyere utdanningsinstitusjoner heller ikke rustet til å ta imot og videreutdanne så mange engelsklærere som da har behov for å lære mer om tredjespråkspedagogikk.
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
