Norske muslimer mobiliserer for å frigjøre torturoffer

Siddiqui var mor til tre små barn og en briljant akademiker -som forsket på hvordan man kunne utvikle bedre læremetoder for barn - da hun ble bortført og plassert i amerikansk fangenskap i Bagram i 2003.
Foto: Pressebilde
Malala Yusufzai og Masha Amini er to velkjente navn i Europa. Begge er blitt symboler på forbrytelser mot muslimske kvinner. Aafia Siddiquis navn er mindre kjent, til tross for at hun blir omtalt som verdens mest undertrykte muslimske kvinne.
Zamran Ahmad Butt
Latest posts by Zamran Ahmad Butt (see all)

Medforfatter: Asrah Asghar

I over 20 år er hun blitt utsatt for grov frihetsberøvelse med tortur og seksuelle overgrep, og historien hennes forblir en skamplett på påståtte vestlige idealer om likeverd og rettferd. 

Siddiqui var mor til tre små barn og en briljant akademiker –som forsket på hvordan man kunne utvikle bedre læremetoder for barn – da hun ble bortført og plassert i amerikansk fangenskap i Bagram i 2003. Bagram-basen var et av NATOs militæranlegg i Afghanistan. Sønnen på seks ble også fengslet, mens datteren på tre ble tvangsadoptert bort til en amerikansk familie. Spedbarnet døde sannsynlig under kidnappingen. I fangenskap ble hun manipulert til å tro at også barna ble torturert. 

Siddiquis synlige religiøsitet, utdannelsesbakgrunn fra MIT og politiske engasjement mot folkemordet i Bosnia, bidro til en falsk mistanke om at hun var en Al-Qaida tilknyttet atomvåpenforsker. I realiteten er hun en av mange uskyldige mennesker som ble solgt av Pakistan til USA under dekke av “kamp mot terror”. Pakistans daværende militærdiktator, Pervez Musharraf, innrømmet i sin selvbiografi at landet hans hadde solgt egne borgere til amerikanerne og beskrev transaksjonene som en kilde til “småpenger”. Den kyniske handelen resulterte i at hundrevis av mennesker, ble utlevert til amerikanske etterretningstjenester uten bevis eller rettslige prosedyrer.  

I 2012 innrømmet også daværende utenriksminister i Pakistan, Khurseed Kasuri, at han angret på utleveringen:

#Pakistan, I’m so sorry for handing over the innocent @DrAafiaSiddiqui to the Americans. It was my biggest mistake ever!  

Terror mot uskyldige terrormistenkte 

Ron Suskind beskriver i sin kritikerroste bok “The One Percent Doctrine” fra 2006 hvordan Bush-administrasjonens «sikkerhetsstrategi» tillot at menneskerettigheter ble tilsidesatt for å nå politiske mål. Doktrinen var basert på følgende prinsipp: 

«Hvis det er 1 % sjanse for at pakistanske forskere hjelper al-Qaida med å utvikle atomvåpen, må vi behandle det som en sikkerhet når det gjelder vår respons. Det handler ikke om vår analyse … Det handler om vår respons.» 

Under denne brutale doktrinen, her sitert av tidligere visepresident Dick Cheney, ble grunnleggende rettsprinsipper og sannhetskrav erstattet av fryktbaserte tiltak. Mennesker som Siddiqui ble ofre for et system som ga carte blanche til  overgrep og bruk av torturkamre basert på den minste mistanke. 

Saken mot Aafia Siddiqui er del av et større mønster i “krigen mot terror”, som kritiske terrorforskere gjerne heller omtaler som en “krig av terror”. Terrorparadigmet har legitimert krigføring,ført til millioner av fordrevne og hundretusener av drepte.  Israels pågående folkemord i Palestina er det siste i rekken av kriger som dehumaniserer drepte sivile ved å omtale dem som collateral damage/følgeskader. Ikke minst har terrordiskursen ført til en kollektiv mistenkeliggjøring av praktiserende muslimer som potensielle ekstremister. I Guantanamo-leiren, symbolet på denne lovløsheten, har 99,5 % av fangene til slutt blitt klarert for alle terroranklager. 

Offer for justismord og tortur 

I 2008 ble Siddiqui anklaget for å ha forsøkt å rømme fra fangenskap ved å skyte mot amerikansk personell. Anklagen hviler på en fantasifull historie full av logiske brister. En amerikansk soldat skal angivelig tankeløst ha lagt sitt våpen på gulvet, Siddiqui skal i rekordfart ha sneket det til seg, fjernet sikkerhetsventilen og skutt løs. Det finnes ingen bevis for at Siddiqui avfyrte noen skudd, tvertimot ble hun selv skutt tre ganger. I likhet med andre fabrikerte anklager mot Siddiqui, er også denne så inkonsistent og ufundert at den enkelt kan tilbakevises som oppspinn.  

I 2011 dømmes hun likevel til hele 86 år i fengsel for drapsforsøk, og blir overført til det beryktede kvinnefengselet FMC Carswell i Texas, som også kalles en voldtektsleir på grunn av den utbredte seksuelle volden de innsatte utsettes for. Siddiqui har erfart grov mishandling i fengselet, inkludert å få varm væske kastet på seg

Hvorfor er ikke Aafia Siddiquis historie kjent i Vesten? 

Mens Malala Yusufzai og Masha Amini er ofre for henholdsvis Taliban og det iranske regimet – er Siddiqui offer for den USA-ledede «krigen mot terror», som også Norge har deltatt i. Kanskje er det nettopp derfor hun ikke har

 fått plass i det norske narrativet som undertrykt kvinne, men heller som en farlig jihadist – i VG omtalt som “Lady al-Qaida”.  I det vestlige narrativet er det muslimske menn som bortfører, skyter og voldtar kvinner – ikke såkalte liberale demokratier som USA.  

Den nå avdøde riksadvokaten Ramsey Clark, som tjenestegjorde under president L.B. Johnson, kalte Siddiquis sak for «den verste individuell uretten han noen gang har vært vitne til».  Tidligere BBC-journalist Yvonne Ridley gransket saken i 2008, og har kalt Siddiqui for «verdens mest undertrykte kvinne». Ifølge Clive Stafford Smith er Siddiqui det største offeret han noen gang har vært forsvarsadvokat for. 

Et kritisk vendepunkt?

Siddiquis sak er nå på et kritisk stadium, og kravene om at hun skal slippes fri kommer fra alt fra menneskerettighetsorganisasjoner til fagforeninger USAs president Joe Biden forlater embetet i januar, og før den tid er det en tradisjon at han kan ettergi straffen til innsatte i amerikanske fengsler. Han har allerede benådet sin sønn og 39 andre. Smith har søkt om at Siddiqui også får denne presidentbenådningen.  Massiv offentlig støtte, inkludert underskriftskampanjer, er avgjørende for å få gjennomslag.  

Det er å håpe at Biden benytter denne anledningen til å løslate Siddiqui. Det vil ikke bare bidra til å rette opp i en dypt urettferdig sak, men også styrke USAs (vaklende) troverdighet blant mennesker som bryr seg om menneskerettigheter – uavhengig av hvem overgriperen er.