Handlingsplanen mot muslimfiendtlighet er en god fortsettelse i kampen mot muslimhat

Muslimhat handler ikke bare om enkeltindividers holdninger, men om strukturelle utfordringer som påvirker flere samfunnsområder, skriver Atta Muhammed i dette innlegget. Bilde fra lanseringen av handlingsplanen med statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og kulturminister Lubna Jaffery (Ap).
Foto: Sebastian Brustad/KUD
Muslimhat er ikke bare en utfordring for dem som rammes direkte – det er en trussel mot tilliten og sammenhengen i vårt demokratiske samfunn.

Regjeringen la nylig frem Handlingsplanen mot muslimfiendtlighet 2025–2030, en videreføring av arbeidet som startet med Solberg-regjeringens første plan i 2020. Vi i Støttegruppen etter 10. august ser dette som en viktig oppdatering og et tydelig signal om at regjeringen holder fokus på en av vår tids største samfunnsutfordringer. Handlingsplanen, som inneholder 30 konkrete tiltak, er en anerkjennelse av problemets omfang og behovet for målrettet innsats.

Muslimhat er ikke bare en utfordring for dem som rammes direkte – det er en trussel mot tilliten og sammenhengen i vårt demokratiske samfunn. HL-senterets holdningsundersøkelser viser at muslimfiendtlige holdninger fortsatt er utbredt: 22,1 prosent av befolkningen har det som betegnes som muslimfiendtlige holdninger, mens 31 prosent har utpregede fordommer mot muslimer​. Dette, kombinert med en økning i rapporterte diskriminerings- og hatkriminalitetssaker​, gjør denne handlingsplanen både betimelig og nødvendig.

Tiltak som gir håp

Blant tiltakene i planen er det særlig tre områder som utmerker seg:

  1. Veiviserordningen (tiltak 1) er et viktig initiativ for å bygge tillit og styrke dialogen mellom samfunnet og muslimske miljøer. Tiltaket skal forankres bredt og engasjere særlig ungdom, noe som kan ha stor betydning i arbeidet med å forebygge fordommer og hat​.
  2. Kartlegging av muslimers levekår og erfaringer med offentlige tjenester (tiltak 10 og 11) er avgjørende for å få bedre innsikt i utfordringene mange står i til daglig. Forskning viser at muslimer i Norge opplever betydelig mer diskriminering enn andre religiøse grupper, særlig i arbeidslivet, boligmarkedet og møte med offentlige tjenester​. Dette gjør kunnskapsinnhenting til en forutsetning for effektiv handling.
  3. Styrking av politiets kompetanse om hatkriminalitet (tiltak 23) og videreutvikling av statistikk på hatkriminalitet (tiltak 24) er viktige grep for å sikre at disse sakene tas på alvor. Ifølge Politidirektoratet var over 60 prosent av anmeldte hatkriminalitetssaker med religiøst motiv i 2023 rettet mot muslimer​. At politiet får økt kompetanse og bedre verktøy er derfor helt nødvendig.

En strukturell utfordring

Muslimhat handler ikke bare om enkeltindividers holdninger, men om strukturelle utfordringer som påvirker flere samfunnsområder. Forskning fra HL-senteret og Amnesty International viser at hets på nett, diskriminering i arbeidslivet og trakassering i det offentlige rom er noen av de mest utbredte utfordringene​. For mange er frykt for å vise sin religiøse tilhørighet i det offentlige rom en del av hverdagen. Dette svekker både individenes frihet og samfunnets tillit og samhold.

Terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen i 2019 var en brutal påminnelse om hvor farlig muslimhat kan bli når det får grobunn. Ekstremismeforskningen har lenge pekt på sammenhengen mellom høyreekstrem retorikk, muslimfiendtlighet og voldelige handlinger​. Handlingsplanens fokus på trygghet, sikkerhet og forebygging er derfor helt avgjørende.

Veien videre

Regjeringen skal ha ros for at handlingsplanen er dynamisk og åpner for videre utvikling i samarbeid med aktører på feltet. Samtidig må dette følges opp med konkrete ressurser og langsiktig innsats. Kampen mot muslimhat krever politisk vilje, forankring i sivilsamfunnet og et bredt samfunnsengasjement.

Vi i Støttegruppen etter 10. august ser frem til å bidra aktivt i dette arbeidet, sammen med myndighetene og andre samfunnsaktører. Handlingsplanen er en god start, men den må fylles med handling, resultater og reell forandring. Bare slik kan vi bygge et samfunn der alle, uavhengig av bakgrunn og tro, føler seg trygge og verdsatte.