
Ifølge BBC Farsi, Kurdistanmedia ble han overført til isolasjon noen dager i forveien, og henrettelsen ble gjennomført uten offentlig kunngjøring. Familien ble først informert i etterkant – og fikk samtidig beskjed om at de verken ville få utlevert kroppen eller tillatelse til å holde noen form for gravferd.
Hamid hadde sittet fengslet siden april 2023, etter å ha blitt arrestert ved grensen i Chaldoran. Han ble dømt til døden for angivelig medlemskap i Kurdistans arbeiderparti (PKK) og for å ha deltatt i en væpnet konfrontasjon i 2017.
Men både familien og menneskerettighetsorganisasjoner har dokumentert alvorlige svakheter i saken. Passdata viser at Hamid var utenfor Iran med familien den aktuelle dagen. Det gjør det fysisk umulig at han kunne ha deltatt i den påståtte konfrontasjonen.
Likevel ble han dømt til døden – etter mer enn elleve måneder i isolasjon og under tortur, hvor han ble presset til å undertegne en tilståelse. I en video publisert av det statlige nyhetsbyrået Fars, vises hans «tilståelser», filmet i ulike omgivelser og med motstridende forklaringer. Han ble dømt i en summarisk rettssak uten at forsvareren fikk tilgang til det sentrale bevismaterialet.
Datteren Ronahi, som fortsatt er tenåring, har i flere videoer tryglet det internasjonale samfunnet om hjelp for å redde faren. Hun har fortalt at også hun ble utsatt for avhør og press for å uttale seg falskt mot ham. Nå står familien i dyp sorg – og er i tillegg fratatt retten til å begrave ham eller holde en minnestund.
Denne saken har vakt sterke reaksjoner i kurdiske miljøer og blant menneskerettighetsaktivister.
Denne saken har vakt sterke reaksjoner i kurdiske miljøer og blant menneskerettighetsaktivister. Den føyer seg inn i rekken av henrettelser av kurdiske og andre politiske fanger i Iran – en brutal praksis som viser hvordan myndighetene bruker dødsstraff som et politisk våpen, uten rettssikkerhet, åpenhet eller uavhengig domstolsbehandling.
Også i Norge bor det tusenvis av kurdere med tilknytning til Iran. Mange lever i frykt for sine familier i hjemlandet. Når slike henrettelser skjer i stillhet – uten protester fra det internasjonale samfunnet – sender det et signal om at Iran kan fortsette uten konsekvenser.
Vi oppfordrer norske myndigheter, medier og menneskerettighetsorganisasjoner til å ta ansvar. Iran må holdes til ansvar for brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Stillheten må brytes – før flere liv går tapt, og enda flere familier nektes retten til sannhet, rettferdighet og sorg.