Vanskelig for flyktninger å få uføretrygd

Jeg har lest Utrops artikkel om eldre minoritetskvinner mangler økonomisk sikkerhetsnett og derfor jeg bestemt meg for å sende dette viktig mail nå til dere i Utrop. Jeg er ikke kvinne og jeg er ikke veldig gammel enda. Jeg er en 56 år gammel mann som har kroniske alvorlig sykdommer både psykisk og fysisk alvorlig sykdommer.

Mitt navn er Dike Valentine Atuegwu, 56 år gammel ugift mann, norsk statsborger av utenlandsk opprinnelse fra Sandnes og jeg bor alene i en omsorgsbolig her i Sandnes i Rogaland. Jeg har nå bodd mer enn 30 år i Norge og jeg har ingen slektning og ingen familiemedlemmer i Norge. Jeg har hatt en veldig ille og veldig langt katastrofe-opplevelse i mitt tidligere hjemland før jeg kom til Norge, og dette påvirker meg fremdeles veldig mye, og veldig ille til tross at alt dette skjedde for mer enn 30 år siden.

Jeg er både psykiatrisk pasient og somatisk pasient. Jeg lider av kroniske alvorlige ryggplager, midjeplager, hofteplager, plager i kne, svimmelhet, hjertebank, diabetes, alvorlig psykisk sykdom og alvorlig PTSD. Jeg mottar regelmessig behandling hos lege, psykiater, fysioterapeut og fra hjemmesykepleier. I tillegg, jeg bruke veldig tung medisiner mot alle mine sykdommer og medisiner bare hjelper meg lite og ikke mye.

En av det viktig grunnene til at jeg skriver dette innlegget er at jeg mottar bare sosialhjelp som min eneste inntekt og at jeg har mottatt sosialhjelp i åtte år nå på grunn av mine sykdommer og jeg får ikke uføretrygden jeg trenger.

NAV/Trygderetten sier til meg at jeg ikke kan få uføretrygd her i Norge på grunn av de mener at jeg var allerede alvorlig syk før jeg kom til Norge mer enn 30 år siden og at jeg har jobbet alt for lite på grunn av mine sykdommer.

NAV/Trygderetten også sier til meg at jeg var innvilget opphold på humanitært grunnlag og ikke asyl eller flyktningstatus etter at jeg søkt asyl når jeg kom til Norge mer enn 30 år siden i mars 1995 og dette ikke hjelpe meg til tross for at jeg er en norsk statsborger i veldig mange år nå. Jeg er godt intergret i det norsk samfunn. Jeg har også fullført norskkurs og også prøvd å arbeide lenge, samtidig når jeg mottatt attføringspenger, yrkesrettet attføring og til slutt arbeidsavklaringspenger, alle arbeidsforsøk endte uten suksess på grunn av mine sykdommer. Jeg besvimte også flere ganger på jobb på grunn av mine sykdommer. Jeg har søkt uføretrygd 4 ganger tidligere og disse søknader var i år 1999, år 2005, år 2011 og sist år 2016. Alle søknader med endelig avslag og også endelig avslag etter klager og anke. Min siste endelige avslag om uføretrygd var i 2019 fra Trygderetten etter min siste søknad i 2016. Jeg hadde også avslag i Trygderetten i år 2006 etter min søknad om uføretrygd i år 2005. Min andre avslag etter min tidligere søknad om føretrygd i år 1999 og år 2011, var fra NAV Kontor og var ikke fra Trygderetten.

Jeg har også mange viktig utgifter på grunn av mine sykdommer og mine sykdommer er verre nå enn tidligere og jeg føler meg at jeg er straffet på grunn av min alvorlig kroniske sykdommer.

NAV/Trygderetten sier til meg etter min siste endelig avslag om uføretrygd i 2019, at jeg kan aldri få uøretrygd og at jeg kanskje må motta sosialhjelp for rest av mitt liv, på grunn av de mener at jeg var allerede alvorlig syke før jeg kom til Norge i mars 1995.

NAV/Trygderetten også mener at jeg var ikke innvilget asyl eller flyktning status etter at jeg kom til Norge, folketrygdloven §12-2 medlemskap i folketrygd før uføretidspunkt, som NAV/Trygderetten sier.

Jeg håper politikerne kan hjelpe meg.